Er jeg sær??

[Anonym bruker]

Sønnen i hus har en kompis på besøk. 8 år. Han kom akkurat ned i stuen og sa: skal vi snart spise?

 

Han har ikke vært her ofte, kanskje 5-6 ganger.

 

Jeg sa det bare var brødmat nå og spurte om det var xxx (min sønn) som lurte eller om han var sulten. Han svarte "det er jeg som er sulten"

 

Selvsagt fikk gutten mat! Men vR ikke det litt frekt??

 

Anonymous poster hash: 43b11...348

[Anonym bruker]

Er det ikke koslig at han følte seg så hjemme at han kunne spørre om det?

 

Anonymous poster hash: b41d4...c2c

[Anonym bruker]

Syns da ikke det. Normalt i mine øyne.

 

Med fire barn og venner på besøk hele tiden sp kom det spørsmålet støtt og stadig.

 

Ringte foreldrene om det var greit de spiste hos oss og forklarte når det var mat og hva for ungene.

 

Du er sær!

 

Anonymous poster hash: 2d3ff...379

[Anonym bruker]

Barn er barn. Helt normalt synes jeg..

 

Anonymous poster hash: 9b642...ffa

[Anonym bruker]

Normalt: Kan xxx spise hos oss?

Frekt: Når gjesten tar det som en selvfølge at han får mat.

 

Anonymous poster hash: 144fb...d23

[Anonym bruker]

Du har ingen plikt til å fòre ham. Jeg tenker at unger spør om så mye rart, reagerer ikke på spørsmålet. Men svarer pent at han/de må gå hjem om de er sultne og det ikke er spisetid hos oss. Har aldri fått noen annen reaksjon enn et enkelt 'neivel' om jeg har sagt nei.

Et ikke-problem.

 

Anonymous poster hash: 1eef3...d1b

[Anonym bruker]

Noen barn er bare slik. De blir utrolig fort varm i trøya og oppfører seg som at man skulle kjent dem i en evighet. Eldstemannen min har noen slike kompiser. Jeg merker fort på dem om det er fordi de er husvarme eller fordi de rett og slett bare mangler oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: 8a46c...58d

[Anonym bruker]

nei det er ikke frekt.

det er en 8 åring som er sulten, og han ser da på det selvfølge at han skal få mat.

det er ikke vanlig at en 8 åring da tenker på verken kostnad eller å være til bry.

 

jeg lurer virkelig på hva du mener var frekt?

har du oppdradd din egen gutt til ikke å spørre om mat om han er sulten? og da med hvilken begrunnelse?

 

Anonymous poster hash: 5d697...9f0

[Leirha]

Det tror jeg er relativtt normalt.
Har opplevd det selv flere ganger.
 

Barn har ikke lært alle de samme sosiale-kodene som vi har som voksne uansett, de holder på å lære.
Men uansett, han kunne jo vært den type barn som gikk hjem istdet for å si han var sulten, det er jo fint han gir beskjed.

 

Har opplevd ting med barn jeg selv har reagert på når vi har spist middag og hatt barn på besøk, men jeg har alltid prøvd å tenke at barn klarer ikke lære alt hjemmefra, de fleste blir godt rustet, men kommer de i situasjoner som foreldrene ikke er med, så er det ikke alltid så godt å vite.

 

Jeg hadde en gitt her på 6 år som begynte å snoke i alle skuffer og skap og gikk fra rom til rom da vi satt og spiste.
Fryktelig irriterende, og jeg sa fra på en fin måte at man gjør ikke sånn.
Men så slo det meg at jeg har heller ikke poengtert til mine barn at de ikke skal gjøre sånn, fordi jeg/vi er aldri blitt presentert for situasjonen.
Men nå vet de da det da...
 

[Anonym bruker]

Ikke direkte frekt nei, men jeg skjønner hva du mener. Jenta mi har noen venninner som er veldig direkte på den måten. Og kjenner at jeg kan bli litt irritert til tider hvis de forventer at de skal få noe. Men denne var innenfor normalen.

 

Jeg har et eksempel da jeg ble irritert. Jenta mi og en venninne gikk hjem til oss fra skolen, og før de var kommet inn døra spurte den andre jenta om jeg kunne bake sjokolademuffins... Det var frekt ja.

Anonymous poster hash: b2b15...6eb

[Anonym bruker]

Ja du er sær.

 

Hva i alle dager var frekt??

Han høres da helt normal ut

 

Anonymous poster hash: a5968...ad6

[mamma_bergen]

Kanskje du er litt sær? Jeg syns det høres ut som en normal 8-åring

[MayPandora]

Sønnen i hus har en kompis på besøk. 8 år. Han kom akkurat ned i stuen og sa: skal vi snart spise?

 

Han har ikke vært her ofte, kanskje 5-6 ganger.

 

Jeg sa det bare var brødmat nå og spurte om det var xxx (min sønn) som lurte eller om han var sulten. Han svarte "det er jeg som er sulten"

 

Selvsagt fikk gutten mat! Men vR ikke det litt frekt??

 

Anonymous poster hash: 43b11...348

Jo det syns jeg var litt frekt. Syns han var litt for freidig, dårlig folkeskikk.

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig at barna som er på besøk her har vett nok til å si fra hvis de er sultne

Anonymous poster hash: 25d71...5ed

[Anonym bruker]

Ja, du er sær! Selvsagt er det ikke frekt å spørre fint om litt mat når du er 8 år og sulten. Hadde han bare gått ut på kjøkkenet, åpnet alle skap og skuffer og forsynt seg hadde jeg kanskje synes at han var litt frekk, men ikke når han spør.

Anonymous poster hash: 70bc9...6b9

[Gjest gangstersquad]

Jeg har en fosterbror som ikke er vant til å få mat i det hjemmet han bodde da han var mindre. Han måtte alltid tenke på seg selv, og hadde tanker som "jeg tar banana, så lar jeg søstra og broren min ta epler, for banana blir jeg mest mat i."

Jeg synes det er bra at han sa ifra at han var sulten, og jeg tar det som en selvfølge at når barn er på besøk et sted så får de mat. 

[Anonym bruker]

nei det er ikke frekt.

det er en 8 åring som er sulten, og han ser da på det selvfølge at han skal få mat.

det er ikke vanlig at en 8 åring da tenker på verken kostnad eller å være til bry.

 

jeg lurer virkelig på hva du mener var frekt?

har du oppdradd din egen gutt til ikke å spørre om mat om han er sulten? og da med hvilken begrunnelse?

 

Anonymous poster hash: 5d697...9f0

 

Hehe, jeg forventer ikke at han skal tenke kostnad ☺️

Men jeg har oppdratt barna mine til å spørre pent om det er noe de ønsker. Hadde han kommet å spurt meg om han kunne fått en skive, hadde jeg ikke reagert i det hele tatt!!! Men å komme for å spørre når maten blir servert... Vel, dét ser jeg på som frekt!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 43b11...348

[Anonym bruker]

 

nei det er ikke frekt.

det er en 8 åring som er sulten, og han ser da på det selvfølge at han skal få mat.

det er ikke vanlig at en 8 åring da tenker på verken kostnad eller å være til bry.

 

jeg lurer virkelig på hva du mener var frekt?

har du oppdradd din egen gutt til ikke å spørre om mat om han er sulten? og da med hvilken begrunnelse?

 

Anonymous poster hash: 5d697...9f0

 

Hehe, jeg forventer ikke at han skal tenke kostnad ☺️

Men jeg har oppdratt barna mine til å spørre pent om det er noe de ønsker. Hadde han kommet å spurt meg om han kunne fått en skive, hadde jeg ikke reagert i det hele tatt!!! Men å komme for å spørre når maten blir servert... Vel, dét ser jeg på som frekt!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 43b11...348

 

Har det falt deg inn at han kanskje bare forsøkte å spørre på en mer indirekte måte? De færreste barn mener å være frekke, og han tenkte kanskje selv at han var veldig lur som spurte slik i stede for å be direkte om mat. Det er snakk om en 8-åring, hvor mye forventer du egentlig?

 

Anonymous poster hash: 70bc9...6b9

[Anonym bruker]

Det er ikke slik at jeg ikke gir barna som er på besøk mat! 😛

Og selvsagt er det flott at gjestene føler at de kan komme til meg å spørre om mat...

Men dette var ikke er spm om å få mat, men når blir maten servert.

 

Jeg har to barn, og de har aldri spurt på den måten. Det vet jeg, fordi foreldrene til de de er hos sier alltid at det er så koselig og å barna mine på besøk for de er så høflige og spør alltid så pent om det er noe de lurer på.

Jeg mener da det er normal folkeskikk p spørre pent, ikke bare gå ut ofra at man skal få...

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 43b11...348

[Anonym bruker]

Barn er heldigvis som regel slik barn skal være. De handler på instinkt, gutten var sulten og spør dermed om når det er mat.

Det samme gjør mine unger også; Når er det middag, er det lenge til kveldsmat, skal vi spise lunch snart?...

 

Skjønner ikke problemstillingen og syns enkelte her er rimelig snerpete!

 

Anonymous poster hash: a453d...697

[Anonym bruker]

Jeg også reagerer litt på den måten å spørre på , men som sagt har ikke alle barn lik oppdragelse og måte å spørre på.

Jeg er selv veldig opptatt av høflighet!

 

Nabojenta her på 5 år flyr ut og inn her i ett sett. Ringer på, men går inn før vi rekker å komme i gangen. Hun spør ofte om mat, på dn måte jeg ikke alltid liker. "Jeg er sulten", "jeg vil ha mat", kan jeg få tyggis, jeg er tørst og hun kan stå ved siden av oss når vi spiser middag: oi. Det har jeg ikke smakt før. Lurer på hvordan der smaker..Det så godt ut!" Hun er ei smart jente, og veit "hvordan" hun (ikke) skal spørre..

 

Jeg og guttungen på 5 år bestemte oss for å ta en filmkveld alene på torsdag. Jeg hadde akkurat poppet litt popcorn (vi gjør sjeldent slikt som dette, og ville kose oss litt da storesøster og faren var avgårde). Hun buser inn døra, lurer på hva vi gjør og spør om hun og kan få popcorn. Ikke lett å si nei da? Dagen etter kom jeg hjem fra jobb 17.30, var helt kaputt, men hadde planlagt å spise middag før jeg og barna skulle lage gresskarlykt. Jeg åpner døra og der står mor og hun lille jenta. Jeg skvatt..! (Jeg er ikke veldig fan av mor heller, og jeg liker de aller fleste mennesker). Da sier ho mens mor står der at hun og vil bli med å lage lykt og smake på gresskar. Ikke lett å si nei?? Fader ass. Ble masse egling om hvem som skulle skjære og grave, og der ble vel mer kjeft fra meg enn vanlig. To ettermiddager på rad ble "ødelagt".....

 

Så sånne såfrekke barn har jeg lite til overs for.. (Mye er pga mor, hun er av samme ulla).

 

Anonymous poster hash: a0a8e...607

[Anonym bruker]

Er det ikke koslig at han følte seg så hjemme at han kunne spørre om det?

 

Anonymous poster hash: b41d4...c2c

Irriterer meg når folk trekker koselig-kortet. Det er faktisk de barna som er sjelden hos oss som er de frekkeste. De som er her flere ganger i uka, og som virkelig føler seg hjemme spør aldri om maten snart er klar.

 

Anonymous poster hash: d45d4...909

[Anonym bruker]

Jeg også reagerer litt på den måten å spørre på , men som sagt har ikke alle barn lik oppdragelse og måte å spørre på.

Jeg er selv veldig opptatt av høflighet!

 

Nabojenta her på 5 år flyr ut og inn her i ett sett. Ringer på, men går inn før vi rekker å komme i gangen. Hun spør ofte om mat, på dn måte jeg ikke alltid liker. "Jeg er sulten", "jeg vil ha mat", kan jeg få tyggis, jeg er tørst og hun kan stå ved siden av oss når vi spiser middag: oi. Det har jeg ikke smakt før. Lurer på hvordan der smaker..Det så godt ut!" Hun er ei smart jente, og veit "hvordan" hun (ikke) skal spørre..

 

Jeg og guttungen på 5 år bestemte oss for å ta en filmkveld alene på torsdag. Jeg hadde akkurat poppet litt popcorn (vi gjør sjeldent slikt som dette, og ville kose oss litt da storesøster og faren var avgårde). Hun buser inn døra, lurer på hva vi gjør og spør om hun og kan få popcorn. Ikke lett å si nei da? Dagen etter kom jeg hjem fra jobb 17.30, var helt kaputt, men hadde planlagt å spise middag før jeg og barna skulle lage gresskarlykt. Jeg åpner døra og der står mor og hun lille jenta. Jeg skvatt..! (Jeg er ikke veldig fan av mor heller, og jeg liker de aller fleste mennesker). Da sier ho mens mor står der at hun og vil bli med å lage lykt og smake på gresskar. Ikke lett å si nei?? Fader ass. Ble masse egling om hvem som skulle skjære og grave, og der ble vel mer kjeft fra meg enn vanlig. To ettermiddager på rad ble "ødelagt".....

 

Så sånne såfrekke barn har jeg lite til overs for.. (Mye er pga mor, hun er av samme ulla).

 

Anonymous poster hash: a0a8e...607

Hahaha... ler høyt her Stakkars deg. Lås døra når dere vil være alene, og si i fra om det ikke passer.

 

Anonymous poster hash: d45d4...909

[Anonym bruker]

Frekt.

Hadde det vært en nabounge over skolealder, ville jeg sagt at "Ja, min sønn skal spise om 10 min, så du må nok dra nå straks"... Med mindre annet er avtalt, eller barnet mitt hadde spurt om vennen kunne spist der, og det var ok for foreldrene.

Anonymous poster hash: 8d0c5...dcb

[Mandala]

Av et barn på 8 år var det virkelig ikke frekt. Det er ikke alltid like lett å formulere setninger riktig og folk har så ulik oppfatning av hva som er normalt og frekt. Kanskje han bare tenkte som så at han ikke ville spise alene, og derfor mente det som et spm om du kunne si at det var mat slik at flere satte seg ved bordet sammen med ham?