Hva om det faktisk aldri skjer?

[Anonym bruker]

Nå må jeg bare si at nå om dagen har jeg det egentlig veldig fint! Storkoser meg med barnet mitt på 7 år, har en fin jobb, studerer litt ved siden av, har mitt eget hjem som jeg ikke trenger å gjøre noe med og trives rett og slett i livet.

 

Jeg har vært singel lenge, men har alltid sett for meg at jeg er en familieperson. Jeg ble uplanlagt gravid med min samboer, men vi hadde vært kjærester i seks mndr, bodd sammen i to da jeg ble det. Sjokket var da stort da han etter åtte mndr og tre mndr ut i svangerskapet gikk fra meg. Jeg fikk verdens fineste gutt og det har vært oss to siden. 

 

Jeg har prøvd nettdating, jeg har studert(selv om jeg var litt eldre enn de fleste, men det var da studenter på min alder også), jeg har engasjert meg i ulike foreninger på jobb, osv. Jeg er den som tar initiativ til mye. Nettdating har fungert dårlig for meg, og jeg har heller ikke møtt noen vi de andre tingene. Vennene mine tar meg ikke med på noe, men jeg inviterer alltid dem.

 

Som sagt, jeg har det fint nå. I perioder savner jeg virkelig en kjæreste, en som vil skape en familie med meg. Nå er det lenge siden jeg har følt det slik, men er likevel åpen for å møte en. Jeg leter ikke, men holder øynene åpne. Jeg har ikke så mye fritid alene, men kan ordne barnevakt for en date eller to, så det er ikke det det står på.

 

Mange sier at det kommer når jeg minst venter det.. det har jeg ventet minst ofte de siste årene. I dag slo det meg plutselig. Hva om det faktisk aldri skjer?? Jeg er bare 33, og føler meg mer og mer gammel. Fikk plutselig panikk for at jeg skal forbli alene.

Anonymous poster hash: 65a68...4c0

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg.. For en forferdelig følelse...

 

Jeg tenker det samme, bare om venner... Synes det har vært vanskelig å skape en stor omgangskrets etter at jeg flyttet fra hjemstedet.. Kjedelig,men sant.

 

Uansett så tror jeg nok det ordner seg uansett! Du høres ut som en flott person og veldig lik meg. Jeg inviterer tar initiativ osv,men får lite tilbake fra omgivelsene selv om jeg ikke forventer det. Er bare litt sårt når årene går og lite skjer...

 

 

Ønsker deg lykke til uansett hvor du bor i landet og jeg er sikker på at en kjæreste dukker opp på døra di snart

Anonymous poster hash: b95f3...83a