Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #1 Skrevet 2. november 2014 I løpet av de to mnd jeg har vært deltids sykemeldt har jeg blitt spurt fire ganger om jeg vil begynne på antidepressiva. Noe jeg ikke vil. Men så blir jeg likevel litt usikker... Når jeg velger å ikke medisineres, så kan det også være at jeg er syk og sykemeldt i lengre tid. Har jeg et samfunnsansvar for å bli frisk fortest mulig, eller er det helt greit å bruke lengre tid og velge bort medisiner? Anonymous poster hash: c747e...230
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #2 Skrevet 2. november 2014 Du kjenner deg selv best. Jeg var sykmeldt i tre mnd før jeg begynte med antidepressiva. Var veldig skeptisk selv så legen måtte nesten holde meg i hånda da jeg skulle ta dem. Hadde legetime både fredag og mandag mens jeg startet med zoloft i helgen. Jeg merket virkning fra første pille. Det var som å slå på en lysbryter. Jeg tenker at du har ingenting å tape dersom du forsøker. Anonymous poster hash: 980fd...b40
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #3 Skrevet 2. november 2014 Om det hadde stått på liv og død hadde jeg aldri valgt antidepessiva. Det fucker opp hjernen din. Anonymous poster hash: c7e73...06e
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #4 Skrevet 2. november 2014 Om det hadde stått på liv og død hadde jeg aldri valgt antidepessiva. Det fucker opp hjernen din. Anonymous poster hash: c7e73...06e Javel? Og du har prøvd, eller? Hilsen en som har gått på Zoloft i 3 år, jobber 100 % og vel så det og har mann, hus og barn, er mye lettere til sinns, men som tydeligvis har en "fucka" hjerne likevel. Anonymous poster hash: 9e4ae...0b7
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #5 Skrevet 2. november 2014 Tja. Nei, jeg mener ikke du kan pålegges et slikt samfunnsansvar. Det er pluss og minuser ved antidepressiva. That said; jeg var enormt skeptisk til "lykkepiller" i mange år, er det til dels fremdeles. Men etter at mye annet ikke hadde fungert tilfredsstillende prøvde jeg det ut. Første typen var skrekkelig for meg, andre typen fungerte veldig bra og jeg har gått på den i flere år. Det gir meg en helt annen hverdag, og forandringen er til det klart bedre - selv om det absolutt forekommer bivirkninger. Anonymous poster hash: 6e058...c08
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #6 Skrevet 2. november 2014 Etter 4 mnd med ganske stort press fra dps godtok jeg antidepressive, jeg var veldig langt nede, sterk depresjondiagnose. På medisinene ble jeg verre, og mistet mye av meg selv og det fotfestet jeg hadde i hverdagen. Jeg presset meg til å få på de en stund da legen jeg var i dialog med mente det ville bli bedre etter først noen dager, så en uke så 14 dager. Til slutt ble det så ille at jeg ikke fungerte som mamma og som alenemor er det selvsagt ikke noe som går så jeg hoppet av tablettene og det tok noen dager før ting ble mer normalt igjen. Så byttet jeg til privat psykolog og 5 mnd etter jeg begynte der var jeg friskmeldt igjen. Medisin funker nok godt for noen, men det er ikke alltid det beste. For meg var det helt i høl i hodet å få slike tabletter og alle mine tvil ble møtt med det blir så mye bedre på disse, og aldri et ord om de ting som kunne være negativt. Når jeg til slutt godtok tablettene så fikk jeg beskjed om å ikke lese om bivirkninger. Etter jeg hadde sluttet på de leste jeg den enorme lista med bivirkninger og den er virkelig lang på disse medisinene. Det er du som må avgjøre hva som er best for deg, men mitt tips er at du ihvertfall bør ha en annen voksen person rundt deg som kan ha en hvis oversikt over din reaksjon på de psykisk og fysisk. En del av de øker faktisk selvmordsfaren i en tilvenningperiode. Anonymous poster hash: fb8d8...993
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #7 Skrevet 2. november 2014 Etter 4 mnd med ganske stort press fra dps godtok jeg antidepressive, jeg var veldig langt nede, sterk depresjondiagnose. På medisinene ble jeg verre, og mistet mye av meg selv og det fotfestet jeg hadde i hverdagen. Jeg presset meg til å få på de en stund da legen jeg var i dialog med mente det ville bli bedre etter først noen dager, så en uke så 14 dager. Til slutt ble det så ille at jeg ikke fungerte som mamma og som alenemor er det selvsagt ikke noe som går så jeg hoppet av tablettene og det tok noen dager før ting ble mer normalt igjen. Så byttet jeg til privat psykolog og 5 mnd etter jeg begynte der var jeg friskmeldt igjen. Medisin funker nok godt for noen, men det er ikke alltid det beste. For meg var det helt i høl i hodet å få slike tabletter og alle mine tvil ble møtt med det blir så mye bedre på disse, og aldri et ord om de ting som kunne være negativt. Når jeg til slutt godtok tablettene så fikk jeg beskjed om å ikke lese om bivirkninger. Etter jeg hadde sluttet på de leste jeg den enorme lista med bivirkninger og den er virkelig lang på disse medisinene. Det er du som må avgjøre hva som er best for deg, men mitt tips er at du ihvertfall bør ha en annen voksen person rundt deg som kan ha en hvis oversikt over din reaksjon på de psykisk og fysisk. En del av de øker faktisk selvmordsfaren i en tilvenningperiode. Anonymous poster hash: fb8d8...993 Smertestillende har også mange bivirkninger... på papiret. Det er sant at tilvenningsfasen ofte er hard, men det er derfor man skal sørge for TETT oppfølging i begynnelsen! Jeg var hos lege og psykolog flere ganger i uka, pluss at jeg hadde blitt gjort oppmerksom på dette fra starten. Første gangen jeg startet på antidepressiva, fikk jeg i tillegg angstdempende medisin i tilvenningsfasen. Anonymous poster hash: 9e4ae...0b7
Anonym bruker Skrevet 2. november 2014 #8 Skrevet 2. november 2014 Om det hadde stått på liv og død hadde jeg aldri valgt antidepessiva. Det fucker opp hjernen din. Anonymous poster hash: c7e73...06e Det er vel anti i drøyeste laget. Du hadde heller dødd enn å bruke antidepressiva? Det vil ikke jeg, jeg har livet kjært. Takk for svar. Jeg har brukt det en gang før. Da hjalp det meg over kneika. Men da var jeg nær totalt sammenbrudd og selvmordstanker. Der er jeg ikke idag. Anonymous poster hash: c747e...230
valkyrien Skrevet 2. november 2014 #9 Skrevet 2. november 2014 Om det hadde stått på liv og død hadde jeg aldri valgt antidepessiva. Det fucker opp hjernen din. Anonymous poster hash: c7e73...06e Javel? Og du har prøvd, eller? Hilsen en som har gått på Zoloft i 3 år, jobber 100 % og vel så det og har mann, hus og barn, er mye lettere til sinns, men som tydeligvis har en "fucka" hjerne likevel. Anonymous poster hash: 9e4ae...0b7 For noen så ødelegger det mer enn det hjelper. Flott at det funker for deg, men det er ikke ensbetydene med at det gjør det for alle... Har prøvd 10 forskjellige uten bedring.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå