Gå til innhold

Jeg er så drittlei av mannens manglende effektivitet


Anbefalte innlegg

Skrevet

...eller manglende vilje, jeg vet ikke..

 

Han er mye hjemme, på AAP. Jeg jobber i en hektisk jobb som jeg ofte sitter med til langt på natt for ikke å miste for mye tid med barnet vårt.

 

Jeg ber og trygler om st han setter av litt tid til rydding og vasking hjemme, men det er visst vanskelig. Så hver fordømte lørdag står jeg med haudet i vaskebøtta. Ender som regel med å ta hans oppgaver når mine er ferdig. Hvor tiden hans blir av er et mysterium for meg.

 

Ahhhhh.. Måtte bare få det ut!!! Får jo ingen tid til å bare kose meg!

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva i himmelens navn gjør han på om dagen?

 

Anonymous poster hash: 0a076...48e

Skrevet

Hva i himmelens navn gjør han på om dagen?

 

Anonymous poster hash: 0a076...48e

Han jobber delvis, som en vei tilbake i full jobb - men når man ser på hva andre gjør er det jo mer enn nok tid igjen til å få gjort litt hjemme.

 

Det er jo en grunn til at han ikke jobber, og han sliter med å organisere tiden som, men jeg kjenner at jeg er så fed up!!

 

Drømmen er å ha en mann som har en vanlig jobb med god inntekt og overskudd til å dele på oppgavene hjemme..

 

Kjenner jo at det tar livet av respekten jeg har for ham - så det er veldig ødeleggende for forholdet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

Hvorfor er han på aap? Er han syk? I så fall er det jo begrenset hva du kan forvente av ham...

 

Anonymous poster hash: 142c4...c48

Skrevet

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Skrevet

 

Hva i himmelens navn gjør han på om dagen?

 

Anonymous poster hash: 0a076...48e

Han jobber delvis, som en vei tilbake i full jobb - men når man ser på hva andre gjør er det jo mer enn nok tid igjen til å få gjort litt hjemme.

 

Det er jo en grunn til at han ikke jobber, og han sliter med å organisere tiden som, men jeg kjenner at jeg er så fed up!!

 

Drømmen er å ha en mann som har en vanlig jobb med god inntekt og overskudd til å dele på oppgavene hjemme..

 

Kjenner jo at det tar livet av respekten jeg har for ham - så det er veldig ødeleggende for forholdet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Da må du si det du skriver her til han. Og hvis det ikke hjelper må du jo vurdere om du ønsker å leve sånn framover. Noen ganger kan det beste være å gå fra partneren. Man lever bare en gang! Det er jo ikke noe vist å kaste bort livet på et dårlig forhold, irritasjon og dritt.
Skrevet

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Ja jeg har levd slik i 8 år jeg, og må nok leve slik resten av livet. Men jeg støtter mannen min 110 % imotsetning til deg!

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Skrevet

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Hva slags sykdom har han? Man skal jo være veldig syk for ikke å kunne ta i et tak hjemme. Kan nok godt tenkes at han har litt vondt i vilja. De fleste klarer endel om de vil.
Skrevet

 

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Ja jeg har levd slik i 8 år jeg, og må nok leve slik resten av livet. Men jeg støtter mannen min 110 % imotsetning til deg!

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Da er du flink, og mannen din er heldig.

 

Akkurat hvor mye jeg har støttet min mann, det vet du lite om.

 

Men jeg kunne definitivt vært en bedre kone på mange områder. Vi har snakket mye om dette og vi har et godt forhold på mange måter. Han er en flott mann og god far. Det er bare det at jeg er sliten. Og jeg lever med frykten for at min inntekt ikke skal holde i det lange løp.

 

Det er egentlig bra å få litt "kjeft". Jeg kjenner ingen som er i samme situasjon selv..

 

Tenker at vi burde dra på familievernkontoret, ikke minst for at jeg skal se min egen urimelighet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

 

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Hva slags sykdom har han? Man skal jo være veldig syk for ikke å kunne ta i et tak hjemme. Kan nok godt tenkes at han har litt vondt i vilja. De fleste klarer endel om de vil.

Han møtte veggen. Og jeg tror at det å bli gående ineffektiv hjemme er bensin på bålet..

 

Jeg har egentlig veldig dårlig samvittighet for å bli så frustrert som jeg blir, men jeg er vel bare en dårlig person - ikke vet jeg..

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

Hvis han "bare" møtte veggen hadde jeg ikke latt ham sitte på ræva når han ikke jobber. Da hadde jeg mast og mast og mast og KREVD at han gjorde noe hjemme. Lei av masingen min? Gjør det jeg ber om, for JEG har ikke tenkt å gjøre det.

 

Noen ganger må man sette hardt mot hardt.



Anonymous poster hash: 08b3b...d93
Skrevet

 

Hvis han "bare" møtte veggen hadde jeg ikke latt ham sitte på ræva når han ikke jobber. Da hadde jeg mast og mast og mast og KREVD at han gjorde noe hjemme. Lei av masingen min? Gjør det jeg ber om, for JEG har ikke tenkt å gjøre det.

 

Noen ganger må man sette hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: 08b3b...d93

Ja, jeg vet ikke..

 

Jeg har prøvd mange virkemidler. Det jeg tror er at min frustrasjon, selv om jeg forsøker å skjule den ( dårlig skuespiller) er med på å utsette hans friskmelding

 

Så jeg har foreslått å splitte opp fordi heg tror på mange måter det ville vært bedre uten mine krav. Men han mener at det vi har er fint og verd å ta vare på..

 

GI

 

 

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Gjest thricane
Skrevet

Du skriver at han sliter med å organisere hverdagen. Akkurat det kan jeg relatere meg til siden jeg har et barn med lærevansker og diagnose som går på det å organisere.

 

Jeg er ganske sikker på at det å bli sint og frustrert virker mot sin hensikt, men jeg forstår godt at du blir det og det må man regne med av og til, fordi det er menneskelig.

 

Jeg tror at små og tydelige mål, litt hver dag, er veien å gå. Sett opp en tydelig fordeling, så han vet hva han skal gjøre og når han skal gjøre det. Nå vil det jo bli rart med visuelle dagsplaner for voksne, men vi har jo fri tilgang på elektroniske verktøy som f eks kalender vi kan synkronisere. Enkle oppgaver som: husk å vaske og pakke gymtimene til xxxx. Bytte sengetøy. Vaske badet.

 

Så tenker jeg, en ting av gangen. Du klarer nok sikkert å rydde kjøkken, sette over oppvaskmaskin og vaske benken mens du planlegger hvilke klær ungene skal ha på i morgen. Innen en halv time har du gjort alt pluss litt til. Den lista kan du ikke legge for han.

 

Ønsker dere lykke til, tror det er lurt at du gjør som nå, søker etter endinger slik at dere kan finne ut av dette fremover. Det er lov å være frustrert.

Skrevet

Hvis det kun er organisering han sliter med er det bare å levere en liste til ham med klokkeslett, så slipper han å organisere noe som helst. Da skal det bare utføres. Det bør han klare, det hadde vært minstekravet mitt.



Anonymous poster hash: 08b3b...d93
Skrevet

Du skriver at han sliter med å organisere hverdagen. Akkurat det kan jeg relatere meg til siden jeg har et barn med lærevansker og diagnose som går på det å organisere.

 

Jeg er ganske sikker på at det å bli sint og frustrert virker mot sin hensikt, men jeg forstår godt at du blir det og det må man regne med av og til, fordi det er menneskelig.

 

Jeg tror at små og tydelige mål, litt hver dag, er veien å gå. Sett opp en tydelig fordeling, så han vet hva han skal gjøre og når han skal gjøre det. Nå vil det jo bli rart med visuelle dagsplaner for voksne, men vi har jo fri tilgang på elektroniske verktøy som f eks kalender vi kan synkronisere. Enkle oppgaver som: husk å vaske og pakke gymtimene til xxxx. Bytte sengetøy. Vaske badet.

 

Så tenker jeg, en ting av gangen. Du klarer nok sikkert å rydde kjøkken, sette over oppvaskmaskin og vaske benken mens du planlegger hvilke klær ungene skal ha på i morgen. Innen en halv time har du gjort alt pluss litt til. Den lista kan du ikke legge for han.

 

Ønsker dere lykke til, tror det er lurt at du gjør som nå, søker etter endinger slik at dere kan finne ut av dette fremover. Det er lov å være frustrert.

Tusen takk for svar :)

 

Jeg har forsøkt det du sier. For eksempel vaske badet. Spør på mandag, igjen på tirsdag, litt irritert på onsdag, frustrert på torsdag, forbanna på fredag også gjør jeg det - frådende- på lørdag.

 

Jeg forventer ikke at han skal løpe rundt som en multikunstner, men jeg MÅ ha litt hjelp for at ting skal gå rundt.

 

De som er alene må jo gjøre alt selv, men når de har vasket på kvelden kommer de hjem fra jobb til et rent og ryddig hus. Jeg kommer hjem til et rotete hus - med frokosttallerkner på bordet fortsatt

 

Det syns jeg er for dårlig - uansett hva som feiler en..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Gjest thricane
Skrevet

 

Du skriver at han sliter med å organisere hverdagen. Akkurat det kan jeg relatere meg til siden jeg har et barn med lærevansker og diagnose som går på det å organisere.

 

Jeg er ganske sikker på at det å bli sint og frustrert virker mot sin hensikt, men jeg forstår godt at du blir det og det må man regne med av og til, fordi det er menneskelig.

 

Jeg tror at små og tydelige mål, litt hver dag, er veien å gå. Sett opp en tydelig fordeling, så han vet hva han skal gjøre og når han skal gjøre det. Nå vil det jo bli rart med visuelle dagsplaner for voksne, men vi har jo fri tilgang på elektroniske verktøy som f eks kalender vi kan synkronisere. Enkle oppgaver som: husk å vaske og pakke gymtimene til xxxx. Bytte sengetøy. Vaske badet.

 

Så tenker jeg, en ting av gangen. Du klarer nok sikkert å rydde kjøkken, sette over oppvaskmaskin og vaske benken mens du planlegger hvilke klær ungene skal ha på i morgen. Innen en halv time har du gjort alt pluss litt til. Den lista kan du ikke legge for han.

 

Ønsker dere lykke til, tror det er lurt at du gjør som nå, søker etter endinger slik at dere kan finne ut av dette fremover. Det er lov å være frustrert.

Tusen takk for svar :)

 

Jeg har forsøkt det du sier. For eksempel vaske badet. Spør på mandag, igjen på tirsdag, litt irritert på onsdag, frustrert på torsdag, forbanna på fredag også gjør jeg det - frådende- på lørdag.

 

Jeg forventer ikke at han skal løpe rundt som en multikunstner, men jeg MÅ ha litt hjelp for at ting skal gå rundt.

 

De som er alene må jo gjøre alt selv, men når de har vasket på kvelden kommer de hjem fra jobb til et rent og ryddig hus. Jeg kommer hjem til et rotete hus - med frokosttallerkner på bordet fortsatt

 

Det syns jeg er for dårlig - uansett hva som feiler en..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Og det er jeg helt enig med deg i. Til og med gutten her på 10 år som har store vansker klarer å rydde opp tallerken. På lik linje som det forventes velvilje fra deg bør det forventes innsats fra han.
Skrevet

 

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Ja jeg har levd slik i 8 år jeg, og må nok leve slik resten av livet. Men jeg støtter mannen min 110 % imotsetning til deg!

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

 

Nå synes jeg du anonym rett over her er litt i overkant prektig... Det ER faktisk lov å bli sliten og lei for partner innimellom også. Det kan da ikke være slik at man skal måtte utslette seg selv helt for å ta hensyn til partner som har møtt veggen.

 

I et sånt tilfelle som hans skal man klare å finne balansen mellom å ta hensyn og samtidig ikke gjøre vondt værre. Man blir ikke nødvendigvis bedre av å gå hjemme å sture i evigheter heller.

 

Hva med rett og slett å kjøpe litt vaskehjelp innimellom da, HI. Enten vaskebyrå eller en eller annen ansvarlig tenåring i nabolaget eller familien? Feks hver 14. dag eller noe sånt?

 

Anonymous poster hash: eca09...2e0

Skrevet

 

 

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Ja jeg har levd slik i 8 år jeg, og må nok leve slik resten av livet. Men jeg støtter mannen min 110 % imotsetning til deg!

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Nå synes jeg du anonym rett over her er litt i overkant prektig... Det ER faktisk lov å bli sliten og lei for partner innimellom også. Det kan da ikke være slik at man skal måtte utslette seg selv helt for å ta hensyn til partner som har møtt veggen.

 

I et sånt tilfelle som hans skal man klare å finne balansen mellom å ta hensyn og samtidig ikke gjøre vondt værre. Man blir ikke nødvendigvis bedre av å gå hjemme å sture i evigheter heller.

 

Hva med rett og slett å kjøpe litt vaskehjelp innimellom da, HI. Enten vaskebyrå eller en eller annen ansvarlig tenåring i nabolaget eller familien? Feks hver 14. dag eller noe sånt?

 

Anonymous poster hash: eca09...2e0

Takk for støtte og svar :)

 

Jeg føler at vi ikke kan prioritere vaskehjelp, med redusert inntekt går vi i minus som det er.

 

Det største problemet er også dette hverdagsrotet. Jeg kan godt sette av en skikkelig vaskedag annenhver uke, men når jeg vasker og huset er plettfritt ser det like jævlig ut dagen etter. Han plukker aldri opp etterhvert..

 

Så problemet mitt er bitterheten over å måtte dra hele lasset, og mer til fordi han roter når han er hjemme på dagtid..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

Du er ikke en dårlig person. Man har lov til å bli sliten og frustrert. Når en i familien er syk så går det ikke bare ut over den med en diagnose, det går ut over hele familien.

 

Du har dine sorger og din frykt og du har like mye lov til å kjenne på det som alle andre!

Konstruktiv kritikk er bra, man ser ting gjerne fra en annen synsvinkel, likevel fører ikke kjeft med seg noe positivt.

 

Familievernkontoret kan være til hjelp, du blir hørt like godt som mannen din og kan hende han også trenger å se det fra en annen synsvinkel. Ikke bare deg.

 

Klem til seg!

 

Anonymous poster hash: 6d19e...b36

Skrevet

 

 

 

 

Du vet at han er syk eller? Hvis du faktisk mister respekten for mannen fordi han ikke har god inntekt og fordi han er for syk til å gjøre masse hjemme, da er det deg det er noe galt med! Stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Prøv det selv over flere år.

 

At jeg blir drittlei er menneskelig.

 

Jeg velger å være i forholdet, han har mange gode sider som veier opp. men av og til renner frustrasjonen over.

 

Så jeg vet at det er synd på han. Og jeg forsøker å være en støtte. Derfor er et anonymt forum jeg fint sted å brøle ut frustrasjonen så jeg kan klistre på meg smilet en stund til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Ja jeg har levd slik i 8 år jeg, og må nok leve slik resten av livet. Men jeg støtter mannen min 110 % imotsetning til deg!

 

Anonymous poster hash: 2c74d...484

Nå synes jeg du anonym rett over her er litt i overkant prektig... Det ER faktisk lov å bli sliten og lei for partner innimellom også. Det kan da ikke være slik at man skal måtte utslette seg selv helt for å ta hensyn til partner som har møtt veggen.

 

I et sånt tilfelle som hans skal man klare å finne balansen mellom å ta hensyn og samtidig ikke gjøre vondt værre. Man blir ikke nødvendigvis bedre av å gå hjemme å sture i evigheter heller.

 

Hva med rett og slett å kjøpe litt vaskehjelp innimellom da, HI. Enten vaskebyrå eller en eller annen ansvarlig tenåring i nabolaget eller familien? Feks hver 14. dag eller noe sånt?

 

Anonymous poster hash: eca09...2e0

Takk for støtte og svar :)

 

Jeg føler at vi ikke kan prioritere vaskehjelp, med redusert inntekt går vi i minus som det er.

 

Det største problemet er også dette hverdagsrotet. Jeg kan godt sette av en skikkelig vaskedag annenhver uke, men når jeg vasker og huset er plettfritt ser det like jævlig ut dagen etter. Han plukker aldri opp etterhvert..

 

Så problemet mitt er bitterheten over å måtte dra hele lasset, og mer til fordi han roter når han er hjemme på dagtid..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

 

Ja, det skjønner jeg. Både problemet med økonomien og med følelsen av å måtte dra lasset hele tiden.

 

Grunnen til at jeg foreslo hjelp til vasking, og tenkte at det kanskje kan være verdt å prioritere på tross av dårlig råd, er rett og slett hva som kan ende opp med å bli 'alternativet': nemlig at du også blir utbrent og sykmeldt... DET er ingen ønskelig situasjon. En tenåring som gjør dette sånn innimellom trenger ikke å koste så mye, og vedkommende har jo da også frikort, så man trenger ikke tenke problematikken hvitt/svart en gang. Men jeg aner jo ikke noe om deres situasjon ellers selvsagt.

 

Ellers lurer jeg på om han kanskje trenger å få snakket om dette med noen 'utenforstående' på noe vis. Får inntrykk av at han nå har gått sånn hjemme veldig lenge uten noen spesiell bedring. Fpr han noen form for behandling, feks samtale med psykolog? Ellers tror jeg samtale med familievernkontoret kan være bra. Hvis noen andre får innblikk i situasjonen og kanskje til og med kan peke på at han må gjøre noe selv for både å komme ut av din egen situasjon og ikke minst for ikke å kjøre deg ut i uføre også.

 

Anonymous poster hash: eca09...2e0

Skrevet

Du er ikke en dårlig person. Man har lov til å bli sliten og frustrert. Når en i familien er syk så går det ikke bare ut over den med en diagnose, det går ut over hele familien.

 

Du har dine sorger og din frykt og du har like mye lov til å kjenne på det som alle andre!

Konstruktiv kritikk er bra, man ser ting gjerne fra en annen synsvinkel, likevel fører ikke kjeft med seg noe positivt.

 

Familievernkontoret kan være til hjelp, du blir hørt like godt som mannen din og kan hende han også trenger å se det fra en annen synsvinkel. Ikke bare deg.

 

Klem til seg!

 

Anonymous poster hash: 6d19e...b36

Tusen takk ❤

 

Man føler seg fæl når man ikke klarer å være til støtte lengre..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a2e4c...4ba

Skrevet

Dersom han er utbrent - hadde det vært en ide å få han i fysisk aktivitet utenfor hjemmet, sykkelrittet, skogsturer osv? For deg blir jo ikke det hjelp i hjemmet, men han roter ikke så mye til... Og jeg vil jo tro han lettere kommer seg tilbake i jobb da....

 

Anonymous poster hash: 142c4...c48

Skrevet

dette klarer dere!

du skriver han har mange gode sider, og det virker jo ikke som om du har glemt hvorfor du valgt han.

 

jeg er ingen ekspert på dette med å møte veggen, men jeg antar at depresjon er et element i det.

 

jeg tenker at dere er inne i en negativ spiral. jo mer du maser jo mindre gjør han? tenker på at skryt, positive tilbakemeldinger og omsorg er bra, det avler innsatsvilje og arbeidslyst.

å slå seg sammen om felles mål.

 

når det kommer til frykt for økonomien, det greier dere bare!

igjen kommer innsatsviljen lysten og behovet for å tjene penger med felles mål.

 

Anonymous poster hash: 06515...eea

Skrevet

At HAN mener at dere har det fint, betyr ikke at det er realiteten for deg.

Tar han det ikke innover seg at du vurderer å splitte familien fordi du er utslitt ?

Du har all grunn til å være sliten, frustrert, lei deg og sint. Enten mannen er syk eller bare en latsabb, så er resultatet at du forsørger familien, har alt ansvar hjemme og i tillegg foventes å være glad og fornøyd. Det er en bestilling de fleste av oss ikke helt klarer av med.

En eller annen form for deling må det være, hvis ikke også du skal møte veggen.

Om det skjer er det ikke sikkert du har annet valg enn å gå, om du selv skal klare å komme deg på bena.

Dèt burde han i grunnen forstå, dersom han legger godviljen til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...