Tror ikke jeg kan dette med samliv jeg..

[Anonym bruker]

Jeg er så fryktelig usikker på forholdet, det ene øyeblikket er alt bra, i det neste ønsker jeg bare å flytte ut og sånn har det vært siden vi flyttet sammen for 3 år siden. Inntil da kjentes alt bra ut men etter at vi flyttet sammen har disse tankene kommet.

Jeg har flere lange forhold bak meg der jeg alltid har vært den som har gjort det slutt, så jeg begynte å tenkt på hvorfor er det altid jeg som finner noe å utsette på den andre? Hvorfor ville ikke mine ex`er forlate meg.. Har jeg prøvd for lite, tror at noe er galt om jeg ikke er stormende forelsket eller bare vært uheldig med valg av kjæreste.

Etter flere år som singel traff jeg denne mannen som virket perfekt for meg, etter et par år flyttet vi sammen med dine og mine barn og da startet problemene. Han synes barna mine er uoppdragne og kan daglig komme med kommentarer i negativ tone mot dem eller om dem rettet mot meg. Han er streng med sine barn også, men dem har samtidlig den myke siden hans med kos som mine ikke er en del av. Nå blir jeg lei meg og reagere med sinne når han kommer med kommentarene sine, er så lei av dem.

Han sier også at han synes jeg er så uorganisert og passer lite på, for eksempel har jeg ikke flyttet klokken i bilen enda og det hender jeg må lete etter nøklene mine, det har vel skjedd to ganger det siste halvåret.. Ok, det stemmer sikkert det han sier, men han sier det på en så irritert og nedverdigende tone..  

Han synes hunden min er uoppdragen, hadde det vært hans hund hadde den vært 100 % lydig og hoppet i døden om han ba han om det.. Det er uhørt om hunden sover på golvet ved siden av sengen til datteren min, noe den pleide å gjøre før vi flyttet sammen.. Aldri i senga bare så det er sagt.

Han klager på at det ene lyset som står på om natten i gangen utenfor soverom og bad der barna mine ligger, er dyrt og unødvendig men han slår det ikke av da. Det er pga barna, de er ofte på do på natten. Ikke engang utelys skal være på..er ikke det litt merkelig å mørklegge hele huset om natten? Mulig det er jeg som er vant med annet.

 

På den andre siden så gjør han mye for meg og selv om det ofte er ting som ganger fellesskapet mer. For eksempel ønsket jeg meg høner i hagen, så da bygde han hønsehus. Noe han sannsynligvis hadde gjort før eller siden av seg selv også. Han har laget sandkasse til barna, siden jeg ville..og flink til å rydde og ordne inne. Åpner garasjedøren for meg, gjør sånne typiske manneting uten at jeg spør.. Jeg verdsetter disse tingene, i bakhodet har jeg det klart for meg at skulle forholdet ryke blir det han som sitter igjen med huset og da selvfølgelig både hønsehus, sandkasse og lignende ting.

 

Jeg vet ikke, mulig jeg har blitt hårsår og ikke ser ting klart, men veldig ofte drømmer jeg om meg og barna alene der jeg bestemmer alt og ikke trenger å tenke på hva et annet menneske tenker om oss og våre valg.

Men kanskje har jeg blitt for kravstor, forventer for mye, gjør for liten innsats for å redde forholdet. Bestemte meg da vi flyttet sammen at denne gangen må jeg gjøre et ordentlig forsøk, tenke mer at vi skal være et par "for alltid" og heller jobbe oss igjennom problemer istedet for å bare gi opp.. 

 

Dette ble mye, takk til den som orket å leste gjennom det:)

 

Anonymous poster hash: fbf16...fb3

[cecilies mamma]

Har du noen gang tatt opp med han hvordan du opplever hakkingen og kjeftingen på barna dine?

 

Et forhold må gå begge veier, for meg høres det ut som at dere har flyttet sammen uten å snakke godt nok sammen om hvordan dere vil ha det..

[sug lut]

Høres ut som om dere burde hatt en særbo-løsning.