Sikkert feil forum, men spm ang MA

[Anonym bruker]

Ble oppdaget på ultralyd denne uken, 10, hjertet har stoppet rundt uke 8.

Prosessen med å sette igang aborten startet i dag, og jeg har tusen tanker i hodet.

Jeg er knust, jeg er sint, jeg er utslitt.

Hvorfor skjer dette?

Ingen særlig trøst i at "naturen ordner opp".

Kan det være min skyld? Noe jeg har gjort galt?

Og hvor lang tid tar det før gravid-følelsen blir borte? Vonde pupper, kvalme osv?

Hvordan finner man mot til å prøve igjen senere? Og når er "senere"?

Jeg tenker meg ihjel, noen som kan hjelpe meg å rydde opp i hodet?

Takk...

 

Anonymous poster hash: d8092...625

[Jenta30]

Hei,

Sender deg en stor trøsteklem <3 Det er forferdelig urettferdig å miste. En vond opplevelse jeg ikke unner noen.

 

Jeg opplevde det samme og hadde utskraping i narkose for 11 dager siden.

 

Som oftest skjer det fordi embryo ikke har livets rett, at barnet ikke ville vært levedyktig. 

 

Jeg var tvillinggravid og ingen av embryo hadde hjerteslag. Jeg hadde brukt dobbel pergo og var overlykkelig over at vi endelig hadde klart å bli gravid etter så lang tid.

 

Jeg har vært sykemeldt fra jobben siden 21. oktober ( dagen vi fant det ut på UL og dagen jeg hadde utskraping) og det har vært godt. Jeg gråt mer eller mindre hele dagen de første dagene. Bare få det ut. Fikk en kjempereaksjon. Jeg blødde i 4-5 dager, og gråt like lenge.

 

Nå føles det utrolig nok mye lettere. Gråter ikke når jeg snakker om det. Graviditetstesten viser negativ og jeg har allerede begynt å teste etter eggløsning og jaggu har ikke monitoren min gått på maks idag etter å ha vist lav og høy igår og forigårs. Både mannen og jeg er kjempeklar for å bli gravid igjen siden eggløsningen min har vært problemet!

 

Du må bare bruke tida til å få ut de vonde følelsene nå. Noen sørger lengere enn andre. 

 

Jeg tenkte akkurat som deg. Kanskje det var spinningtimen som gjorde at det skjedde? eller løpeturen jeg hadde i skogen? Niks, det er ingenting vi kunne gjort for å forhindre at dette skulle skjedd, dessverre

 

Håper du og mannen finner god trøst og støtte i hverandre <3 

 

God klem!

[Anonym bruker]

Hei hei. Først og fremst så må jeg gi deg en god klem <3 jeg mistet selv i MA, tidligere i sommer,og vi var knust! Jeg mistet alt av de få symptomene jeg hadde, så det er derfor jeg ville ha tidlig ul, og det ble oppdaget i uke 9! Men det er absolutt ikke noe du kunne gjort for å unngå det som skjedde, det er av god grunn at man mister, embryoet er ikke friskt! Selv ville jeg bli gravid igjen med det samme, erstatte den gamle spiren med en ny. Dessverre hadde jeg en ganske vond opplevse ifm aborten, det tok lang tid før hele aborten var overstått, så jeg var ikke klar både fysisk og psykisk til å prøve igjen før en god stund etterpå! I tillegg så hadde jeg en god del rot i syklusen i etterkant, så det var ikke lett de første mnd! Men smerten og sorgen over å miste går over, det blir bedre, jeg lover! Det tok oss 4 mnd og så ble jeg gravid igjen, er 6 uker på vei nå <3 selvsagt er jeg redd for å miste,men det er uansett ikke noe jeg kan styre, det som skjer skjer av en grunn som sagt! Jeg vil tipse deg om tråden Eggløsning etter MA på Bli Gravid forumet, her er det mange i samme båt som vet hva du går igjennom det! Ønsker deg masse lykke til, dette skal du komme deg igjennom! God klem <3

 

Anonymous poster hash: 38b34...bac

[Anonym bruker]

Det er sånt som skjer dessverre. Vær forberedt på en del blødninger. Jeg måtte ha utskrapning i tillegg.

 

Gravidsymtomene forsvant ganske fort etter det, men det tok et "fullt svangerskap" før jeg igjen fikk eggløsning. Vet det er uvanlig lenge ut i fra venninner som har vært gjennom det samme.

Anonymous poster hash: 616aa...619

[Mamma_til_2]

Du har ikke gjort noe galt, jeg opplevde det samme som deg og det er ikke noe man egentlig kan si for at du skal "Føler det bedre, men jeg ble gravid igjen etter 5 mnd og fikk da tidlig ul. Håper du har støtte rundt deg skal du på sykehus mens aborten skjer eller skal du gjøre det hjemme? Jeg anbefaler og gjøre det på sykehus! Pm meg om du ønsker.

[Anonym bruker]

Stor klem fra meg! Dssverre er dette en del av naturen, men vondt, skuffende og trist er det. Selv har jeg opplevd det tre ggr., og valgte utskraping hver gang siden det er raskest og minst smertefullt. Det hjelper ikke mye, men vanligvis er det fordi fosteret ikke er levedyktig eller veldig sykt at dette skjer.

 

Stor klem,

 

Anonymous poster hash: 8b24e...910

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle fine damer!

Fornuften sier det samme som dere - at det ikke er noens feil og at det er sånn som skjer.

Synes bare det er så vondt at det lille hjertet vi så så tydelig på veldig tidlig ul plutselig sluttet å slå.

På ul denne uken brukte legen veldig lang tid for å være helt sikker, og med 3D så var den lille kroppen så veldig tydelig og nær der jeg lå.

Han (legen) "dyttet borti" flere ganger for å få reaksjon men den lille der inne bare gynget frem og tilbake uten motstand.

Skjønte det egentlig med en gang da jeg ikke så hjerteslag.

 

Vet det er tidlig og at det er mange som mister mye lenger uti enn dette, men det blir ikke mindre virkelig for meg for det.

Dette barnet var så ønsket og vi var så glade!

Planer og drømmer for et helt liv ble knust på tre sekunder.

 

Takk igjen for svar og klemmer.

Selv om dere er fremmede så varmer det å vite at noen forstår.

 

 

Anonymous poster hash: d8092...625