Er dette adferdsproblemer jeg må ta tak i? 4 år.

[Anonym bruker]

Han er ferdig med den klassiske trassen med å legge seg på gulvet og hyle i raseri.

Istedet har det dukket opp en del oppførsel jeg virkelig ikke liker.

 

Han hører ikke etter når voksne snakker til han. Både jeg, besteforeldre og barnehageansatte blir ignorert. Svarer ikke hei når noen sier blidt hei. Det spiller ingen rolle om det er hyggelig småprat eller viktige beskjeder som blir gitt. Jeg er streng og ber han om å høre etter og svare, men problemet vedvarer. Det er ingen problemer med hørsel.

 

Han svarer konstant i sur/nebbete tone, det spiller ingen rolle hvor blid man selv er i stemmen.

 

Han kan finne på å si til besteforeldrene: jeg er bare glad i mamma og pappa, ikke dere.

Han har også sagt til meg at han er mest glad i faren, og at det ikke er så farlig om jeg bor i huset sammen med dem eller ikke.

Hver gang jeg er streng, gir korreks på dårlig oppførsel etc sier han: Du er ikke min venn og jeg vil ikke ha deg her.

 

Hva er det som får en 4-åring til å tenke slike tanker? Bør jeg gjøre noe mere med dette enn å bare gi tilbakemeldinger på dårlig oppførsel? Er det en fase de bare må igjennom?

Føler meg usikker på hva som er riktig å gjøre her.. Hjelp!

 

Anonymous poster hash: 9d241...453

[Anonym bruker]

Dette er nok en fase er jeg redd for , men fortsett å være streng og konsekvent så han forstår at det ikke er ok.

Vi alle har vel hatt faser med våres barn der de rett og slett er ufine , men virker som du takler det på en veldig bra måte

 

Anonymous poster hash: ea5cc...5d4

[Anonym bruker]

Det er helt normalt. Første bud ved uønsket adferd som dette er å overse, irettesettelser kan forsterke opp den negative adferden. Forsterk det positive. Alle mine barn har hatt en slik fase.

 

Anonymous poster hash: 56ddd...ed6

[Anonym bruker]

Det er en ny fase i barnets utvikling, før testet han dine fysiske grenser ( trass på butikk, bæring ut i bil ,ol)  nå tester han den mentale biten. du kan enten overse dette eller gjøre som jeg jeg fortalte jenta mi at når hun sier slik og ikke hører eller svarer blir jeg lei meg og irritert og ingen liker en irritert mamma, hun ble bedre runt 5 år.

Anonymous poster hash: 43a30...46f

[Anonym bruker]

haha.. som å høre en beskrivelse av min 4-åring..

 

en slags tenåringsoppførsel pleier jeg å beskrive det som:

svarer frekt, tramper ut av rommet, smeller med døra, 'nå er ikke vi venner lengre', 'jeg vil finne meg en ny familie' osv

 

 

Anonymous poster hash: 87567...461

[runag]

Han er ferdig med den klassiske trassen med å legge seg på gulvet og hyle i raseri.

Istedet har det dukket opp en del oppførsel jeg virkelig ikke liker.

 

Han hører ikke etter når voksne snakker til han. Både jeg, besteforeldre og barnehageansatte blir ignorert. Svarer ikke hei når noen sier blidt hei. Det spiller ingen rolle om det er hyggelig småprat eller viktige beskjeder som blir gitt. Jeg er streng og ber han om å høre etter og svare, men problemet vedvarer. Det er ingen problemer med hørsel.

 

Han svarer konstant i sur/nebbete tone, det spiller ingen rolle hvor blid man selv er i stemmen.

 

Han kan finne på å si til besteforeldrene: jeg er bare glad i mamma og pappa, ikke dere.

Han har også sagt til meg at han er mest glad i faren, og at det ikke er så farlig om jeg bor i huset sammen med dem eller ikke.

Hver gang jeg er streng, gir korreks på dårlig oppførsel etc sier han: Du er ikke min venn og jeg vil ikke ha deg her.

 

Hva er det som får en 4-åring til å tenke slike tanker? Bør jeg gjøre noe mere med dette enn å bare gi tilbakemeldinger på dårlig oppførsel? Er det en fase de bare må igjennom?

Føler meg usikker på hva som er riktig å gjøre her.. Hjelp!

 

Anonymous poster hash: 9d241...453

 

Jeg ville ikke kalt dette atferdsproblemer. Og jeg tror, som en annen skriver her, at det er best å ikke gi dette alt for mye oppmerksomhet. Du kan gjerne la ham få skjønne at du ikke synes dette er ok oppførsel, men ikke lag en veldig stor sak av det, da blir det noe å hente ved å holde på sånn. Jeg synes det virker som han er ute etter å markere seg, og velger en litt mindre barnslig måte enn den klassiske treåring-trassen med hyling osv. Eldre barn og tenåringer kan også ha elementer av samme type oppførsel. Ville ikke tenkt på det som atferdsproblem, men tenkt at det sikkert gir seg med tiden.

[Anonym bruker]

Jeg fikk høre av min treåring at jeg IKKE fikk komme i bursdagen hans, og at han fint kunne lage bursdagskaken sin selv. Ved andre anledninger skal han flytte til besteforeldrene, og forsøker seg på manipulasjon a la forteller pappa'n at han er mest glad i ham og vice verca. Heldigvis blir han stort sett lei seg i etterkant, så han skjønner vel at det ikke er ok oppførsel. Jeg har tenkt at dette er en fase, og en normal en sådan.

 

Anonymous poster hash: 949a4...dc8

[kiki1980]

Ja,har lignende 4åring. Jeg gleeeder meg til han blir 5. Men så kommer lillebroren til å bli 4åring til neste år!

[Anonym bruker]

Dette høres ganske vanlig ut. Alle mine barn har testet dette med hvem de er mest glad i, hvem de ikke er glad i, hvem som er bestevenner, hvem som ikke får komme i bursdagen osv osv. Jeg gjør ikke noe nummer ut av det. Det er en begynnelse på å forsøke å uttrykke følelser. Og det er faktisk ok å ikke ha gode følelser hele tiden. De lærer raskt at de ikke skal si alt de føler, men det er en overgang.

 

Hører de ikke gjør jeg det bare for dem. Lar dem ikke slippe unna. Da blir det ikke noe morsomt lenger.

 

Anonymous poster hash: 43b18...cae

[Anonym bruker]

Min fireåring holder og på sånn, er en fase, "jeg liker pappa best", "du får ikke komme i bursdagen min". Osv osv.

 

Anonymous poster hash: 121b4...a71

[Anonym bruker]

jeg tenker at i tillegg til å ignorere uønsket atferd så begynner 4-åringen å bli store nok til å bli pratet litt til om hva som er greit å si, at nen kan bli lei seg av enkelte kommentarer osv..

 

veien er ikke nødvendigvis lang fra 'jeg liker pappa best' og ' du får ikke komme i bursdagen min mamma', til 'jeg liker X bedre enn Y' (i barnehagen) eller 'du får ikke komme i bursdagen min, være med å leke osv'

 

da er på sin plass med en liten prat om hvordan man selv hadde følt det om noen sa sånne ting til deg...

 

 

Anonymous poster hash: 87567...461

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Beroligende å høre at dette er vanlig for alderen.

Jeg skal bli flinkere til å ignorere han. Samtidig føler jeg at det er på sin plass å si ifra de gangene jeg føler han går over streken. Særlig i forhold til barnehage og besteforeldre.

Da er det bare å vente på at han blir fem.. HI

 

Anonymous poster hash: 9d241...453

[Anonym bruker]

Jeg fikk høre av min 4åring at han skulle knuse meg og mose tryne mitt. Jeg sto helt i sjokk.

Men han er værden beste gutt med mange koser og nusser ❤️❤️

 

Anonymous poster hash: 98418...d11

[hol(L)y COW]

Høres ut som min 4-åring.

 

Idag tidlig ville han ha t-skjorten med spiderman på. Jeg sa at den var på vask. Han svarte m.a med å smelle med dørene, hyle at jeg er dum og si: "Jeg skal ringe politiet. Jeg skal fortelle politiet at du ikke får bo her lenger" 

 

Til slutt trampet han ned trappa og inn på vaskerommet. Han skulle finne den skjorta og vaske den selv..... "det er bare å ta såpepulver og snurre den rundt. Hvorfor har du ikke gjort det?? Jeg skal tørke den (i tørkeskapet) i barnehagen. " (Alt med hysterisk stemme)

 

Ikke ville han tro på at det tok litt mer en to snurrer i vaskemaskinen å få den ren heller. Sånne ting var ikke lov å si. Det var urettferdig...

Endret 31. oktober 2014 av hol(L)y COW

[Anonym bruker]

Min jente er 5 år (og 1mnd ) og gjør det også. Er som å bo med en tenåring i huset. Alt er Urettferdig! og da tramper hun ned trappa.

 

Det er en fase

Anonymous poster hash: 00f4e...6f0

[kiki1980]

 

Min jente er 5 år (og 1mnd ) og gjør det også. Er som å bo med en tenåring i huset. Alt er Urettferdig! og da tramper hun ned trappa.

 

Det er en fase

 

Anonymous poster hash: 00f4e...6f0

Neeeeiiiii!og jeg som trodde at dette skal gå over ved 5år!

[Anonym bruker]

Jeg håper det går over før hun er 5 år og 2 mnd Men hun begynte ikke med det før hun var 5 da, så kanskje hun er litt treg

Anonymous poster hash: 00f4e...6f0

[Anonym bruker]

Høres ut som min 4-åring.

 

Idag tidlig ville han ha t-skjorten med spiderman på. Jeg sa at den var på vask. Han svarte m.a med å smelle med dørene, hyle at jeg er dum og si: "Jeg skal ringe politiet. Jeg skal fortelle politiet at du ikke får bo her lenger" 

 

Til slutt trampet han ned trappa og inn på vaskerommet. Han skulle finne den skjorta og vaske den selv..... "det er bare å ta såpepulver og snurre den rundt. Hvorfor har du ikke gjort det?? Jeg skal tørke den (i tørkeskapet) i barnehagen. " (Alt med hysterisk stemme)

 

Ikke ville han tro på at det tok litt mer en to snurrer i vaskemaskinen å få den ren heller. Sånne ting var ikke lov å si. Det var urettferdig...

Haha, kjenner igjen denne situasjonen

 

Anonymous poster hash: ca888...d06

[Anonym bruker]

Er du god til å speile følelsene hans? Mine får ofte slik atferd når jeg glemmer akkurat det litt. 😊

 

Anonymous poster hash: 87ce7...dad

[Anonym bruker]

Hehe, dette høres kjent ut;-)

 

"Du får ikke bo her i huset med oss"

"Du får ikke komme i bursdagen min"

"Du er ikke min venn!"

 

Og i neste øyeblikk:

 

"Mamma ligner på en prinsesse"

"Jeg elsker mamma"

Osv

 

Dramatisk og svulstig og verdens søteste ;-)

 

Her prøver vi også å lære han å svare høflig når voksne snakker til han.

Men enda kan han finne på å svare "vil ikke snakke" når noen spør hyggelig om han har det fint i barnehagen eller noe sånt :-P stresser ikke med det, for det er nok bare en fase.

 

Anonymous poster hash: 4f5aa...efb

[Puppen og lillemor]

jeg skal drepe deg i ansiktet fortalte min 3,5 åring meg...

[Anonym bruker]

Huff, han høres uspiselig ut, spør du meg... Aldri har jeg hørt noe lignende fra mine 3 barn.... Heldigvis får man da si. 

Anonymous poster hash: 593c9...d65

[Anonym bruker]

Er du god til å speile følelsene hans? Mine får ofte slik atferd når jeg glemmer akkurat det litt. 😊

 

Anonymous poster hash: 87ce7...dad

Kanskje? Hva mener du med å speile? At han plukker det opp fra meg? Jeg må innrømme at jeg er lei av masingen og all negativiteten. Han merker nok det, ja. HI

 

 

Anonymous poster hash: 9d241...453