Jeg elsker livet mitt med dine og mine barn!

[Anonym bruker]

For meg har det vært en fantastisk reise fra ende til annen enn så lenge. På en fest traff jeg en mann med tre barn, jeg har to. Det var full klaff og vi fortsatte og treffes. Vi hadde det så utrolig gøy og fint sammen, jeg har aldri opplevd maken. Selvsagt lå det og murret litt i bakhodet at det ble fryktelig mange barn til sammen. Selvsagt leste jeg alle advarsler, alle som ville valgt annerledes om de fikk velge igjen. Jeg ble advart av foreldre og venner om at denne mannen faktisk har tre barn. Vi fortsatte og treffes. 

 

Etter åtte mnd fikk barna våre treffe hverandre, etter at vi hadde truffet hverandres barn noen mnd tidligere. Og derfra har det bare gått oppover. Barna våre elsker hverandre. Før vi flyttet sammen, maste de på hver sin kant om at de ville bo sammen. De begynte tidlig å kalle hverandre for søsken og det er virkelig ingen tvil om at de er en stor glede for hverandre, alle fem! Når det skal skje noe gøy, så vil de aller helst være samlet alle sammen. Det blir ikke det samme uten halve flokken. Hver ungeflokk spør oss alltid når de andre kommer. 

 

Samboeren min tar seg godt av barna mine, og han er også veldig inkluderende. Det hender han spør om vi kan be om å få låne barna mine hos pappaen feks, hvis vi skal feire en bursdag eller det skjer noe annet som vi vet de vil ha glede av. Og jeg, jeg elsker dette livet! Det er så mye liv og røre, det er så mange artige kommentarer, så mye kjærlighet og vennskap. De utvikler seg så fint sammen. Det er som regel bare idyll og sjelden noen konflikter. Nesten aldri må vi heve stemmen og nesten aldri blir det kaos. Og det er en perfekt blanding av å kunne gi oppmerksomhet kun til mine barn, kun til hans barn, alle samtidig, og bare meg og samboeren. 

 

Hurra for ny-familier! De kan faktisk være en berikelse for både liten og stor!

Anonymous poster hash: 2cbf4...753

[BabyGant]

Så kjekt med en gla historie. Ønsker dere all lykke videre.

[Anonym bruker]

Snakkes om ett par år, når forelskelsen har lagt seg..

 

Anonymous poster hash: 26d49...b4f

[Anonym bruker]

Snakkes om ett par år, når forelskelsen har lagt seg..

 

Anonymous poster hash: 26d49...b4f

Vi flyttet ikke sammen tidlig, så flere år har gått allerede. Men det må kanskje gå enda flere? :-P

 

Anonymous poster hash: 2cbf4...753

[Anonym bruker]

Vi er også en familie med dine og mine barn.

Samboeren har to barn annenhver uke, mens jeg har 1 barn hele tiden utenom annenhver helg. Vi flyttet sammen i sommer og omveltningen har vært litt stor for både barna og oss voksne. Men det må gis tid.

 

Størst omveltning har det vært for min datter, siden vi flyttet også. Hun har vært vant til å ha meg alene hele tiden, men det blir bedre og bedre.

 

Men jeg har fått en veldig god relasjon til samboers barn, og relasjonen mellom samboer og min datter blir bedre. Herlig å høre henne i dagtidlig: Jeg vil ha en klem, navnet.. Det sa hun til min samboer idag tidlig. Hun synes det kan være litt vanskelig til tider, fordi det er uvant.

 

Bonusdatter kom løpenede til meg etter jeg leverte henne og min datter på skolen. Hun ville ha en klem.. Blir rørt jeg <3

 

Anonymous poster hash: 0e7be...e09

[Anonym bruker]

Snakkes om ett par år, når forelskelsen har lagt seg..

 

Anonymous poster hash: 26d49...b4f

Det der er bare sprøyt. Hvis de klarer å respektere hverandres barn går alt fint!

Jeg har selv vokst opp i mine, dine og våre barn. Lykke og harmoni, aldri opplevd noe negativt. Utrolig stolt av mine foreldre som har "oppført" seg i alle år, selv når det har stormet(puberteten) hr de aldri vist at de misliker den ene foran den andre.

En gjensidig respekt og nestekjærlighet er det viktigste

 

 

Anonymous poster hash: ee2c5...3e6

[Luksusdyret]

 

Snakkes om ett par år, når forelskelsen har lagt seg..

 

Anonymous poster hash: 26d49...b4f

Vi flyttet ikke sammen tidlig, så flere år har gått allerede. Men det må kanskje gå enda flere? :-P

 

Anonymous poster hash: 2cbf4...753

 

 

 

Drit i den negative surmaga kjerringen. Hun er sikkert singel på tiende året og klarer ikke å få seg mannfolk, derfor er hun misunnelig og slenger dritt om noen som har det bra Jeg har også liv med mine og våre (ikke dine) barn, som er fantastisk. Så mye søskenkjærlighet som disse barna gir hverandre må man lete lenge etter. Nå er et barn til på veg, og storesøsknene (som kan forstå det) gleder seg stort. Jeg tror at mine-dine-forhold blir til det man gjør det til, altså de voksne. Har vært i et forhold med stebarn, der far gjorde alt feil - diskriminerte våre felles og sine egne, ekskluderte meg, og jeg var ALLTID sist i rekka, uansett. Her prioriteres mannens behov først når hans behov er størst, alle har tale- og forslagsrett, og vi oppdrar barna i samråd med hverandre.

[Anonym bruker]

 

Vi er også en familie med dine og mine barn.

Samboeren har to barn annenhver uke, mens jeg har 1 barn hele tiden utenom annenhver helg. Vi flyttet sammen i sommer og omveltningen har vært litt stor for både barna og oss voksne. Men det må gis tid.

 

Størst omveltning har det vært for min datter, siden vi flyttet også. Hun har vært vant til å ha meg alene hele tiden, men det blir bedre og bedre.

 

Men jeg har fått en veldig god relasjon til samboers barn, og relasjonen mellom samboer og min datter blir bedre. Herlig å høre henne i dagtidlig: Jeg vil ha en klem, navnet.. Det sa hun til min samboer idag tidlig. Hun synes det kan være litt vanskelig til tider, fordi det er uvant.

 

Bonusdatter kom løpenede til meg etter jeg leverte henne og min datter på skolen. Hun ville ha en klem.. Blir rørt jeg <3

 

 

Anonymous poster hash: 0e7be...e09

Det er koselig ja. Men kjente barna deres hverandre og dere voksne godt før dere flyttet sammen?

 

Anonymous poster hash: 2cbf4...753

[Anonym bruker]

Selvsagt finnes det noen av disse lykkelige historiene også, men dessverre er ikke disse i flertall vil jeg tro.

 

Jeg kjenner til et par som nettopp har gjort det slutt nettopp pga av mine og dine barn. Hun har 2 barn med 2 forskjellige fedre, han har 3 barn med 2 forskjellige mødre. faren til det ene barnet og moren til det ene barnet til far er ikke helt "rette" de laget kvalm fra dag 1. Gjorde alt de kunne for og være vanskelige. Ikke vil de samarbeide, ikke vil de bli enige om samvær, beskyldninger, meldinger til bv osv, osv. 

 

Til slutt ble det bare for mye og det ble dessverre slutt.

Anonymous poster hash: 088d7...5c4