Du som har mer enn 1 barn

[Anonym bruker]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom barna? Hvordan fungerer det ifht aldersforskjell?

Hvor tror du er den beste aldersforskjell mellom barna?

 

Mellom meg og min lillesøster er det 1 1/2 års aldersforskjell og vi er skikkelig gode venninner og har god kontakt Litt usikker på om jeg vil bli gravid allerede når baby vi har nå er 9 mnd. Er 27,5 år og vil helst gjøre meg ferdig med graviditeter før jeg er 30 år, men så har jeg en utdannelse som varer fram til vår 2017, er i permisjon nå og starter 2.studieår høsten 2015. Jeg er så ambivalent på hva som blir rett å gjøre.

 

Noen her som har fått mer enn 1 barn mens dere har vært under utdanning?

Anonymous poster hash: 88303...a5e

[Anonym bruker]

Det er 23mnd mellom mine barn. Og til tider er det et helvette med krangling, stress på morran og mas. Men ville nok ikke gjort det anderledes likevel. Og drømmer i hemmelighet om en til <3

 

Anonymous poster hash: 16093...7b0

[Anonym bruker]

Her er det tre barn som har kommet i løpet av 4 år. Helt supert

 

Anonymous poster hash: d3c37...864

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn og fikk tre av dem som student. Vi har på det minste 22 mnd mellom barna og på det meste nesten 3 år. Jeg personlig synes det er enklere med tette barn, ikke minst når de blir eldre.

 

Mange her inne har omtrent bare fokus på svangerskap og de første 2-3 årene når de svarer på slike innlegg, men det er jo bare en veldig kort tid. Mine eldste barn er nå 13 og 11 år, og selv om det selvsagt var hektisk da de var helt små, er det en perfekt aldersforskjell nå som de er store. De er på mye samme nivå, det er enkelt å finne på ting med begge to osv.

 

De to yngste barna er 6 og 8 år, og også de er på mye samme nivå, mens det er verre å finne på ting som engasjerer absolutt alle. F.eks. dersom vi skal ha kosekveld med film og pizza eller gå på kino, er det litt mer begrenset hvilke filmer som fenger både han på 13 og hun på 6. Noen fjellturer er for lange for minsten, andre litt for enkle og "kjedelige" for de eldste. En type ferie passer for de minste, en annen for de eldste. Du skjønner sikkert hva jeg mener? Altså er det på sikt gjerne enklere med tette barn i hverdagen.

Anonymous poster hash: 02a51...16a

[Anonym bruker]

 

Jeg har fire barn og fikk tre av dem som student. Vi har på det minste 22 mnd mellom barna og på det meste nesten 3 år. Jeg personlig synes det er enklere med tette barn, ikke minst når de blir eldre.

 

Mange her inne har omtrent bare fokus på svangerskap og de første 2-3 årene når de svarer på slike innlegg, men det er jo bare en veldig kort tid. Mine eldste barn er nå 13 og 11 år, og selv om det selvsagt var hektisk da de var helt små, er det en perfekt aldersforskjell nå som de er store. De er på mye samme nivå, det er enkelt å finne på ting med begge to osv.

 

De to yngste barna er 6 og 8 år, og også de er på mye samme nivå, mens det er verre å finne på ting som engasjerer absolutt alle. F.eks. dersom vi skal ha kosekveld med film og pizza eller gå på kino, er det litt mer begrenset hvilke filmer som fenger både han på 13 og hun på 6. Noen fjellturer er for lange for minsten, andre litt for enkle og "kjedelige" for de eldste. En type ferie passer for de minste, en annen for de eldste. Du skjønner sikkert hva jeg mener? Altså er det på sikt gjerne enklere med tette barn i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 02a51...16a

 

Takk for informativt og utfyllende svar. Skjønner hva du mener Jeg har veldig lyst på tette barn, samme har samboer, men det som "hindrer" meg er at jeg har 2 år igjen av utdannelsen min. Spørsmålet blir vel om jeg skal lytte til fornuften (utdannelsen ferdig før nummer 2 kommer) og det blir da ca 3 år mellom barna eller om jeg skal planlegge det slik at nummer to kommer når jeg har fullført 2.studieår. Hvis vi får nummer 2 etter 2.studieår, tar utdannelsen min 5 år i stedet for 3 år Hvor lang utdannelse tok du? Hadde du 1 års permisjon for hvert barn du fikk?

 

Anonymous poster hash: 88303...a5e

[meg-og-mine]

Vet ikke hvorfor jeg tenker samme kjønn avgjør litt mer enn om det er 1 eller 5år imellom.

 

Kanskje for at jeg selv har bare 1 søster og har 2 barn som er en av hver med 4år imellom.

 

Min søster er 6år yngre enn meg, jeg hadde ikke noe supert forhold til henne da jeg bodde hjemme, hun var som fleste søsken var, irriterende. Etter jeg flyttet ut så ble vi beste vennner, den dag i dag har vi mer kontakt enn hva jeg har med mine nærmeste venner.

 

Mine barn på 11 og 7år er jente og gutt, dem har kranglet, leket å beskyttet hverandre slik som søsken oftest gjør.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har fire barn og fikk tre av dem som student. Vi har på det minste 22 mnd mellom barna og på det meste nesten 3 år. Jeg personlig synes det er enklere med tette barn, ikke minst når de blir eldre.

 

Mange her inne har omtrent bare fokus på svangerskap og de første 2-3 årene når de svarer på slike innlegg, men det er jo bare en veldig kort tid. Mine eldste barn er nå 13 og 11 år, og selv om det selvsagt var hektisk da de var helt små, er det en perfekt aldersforskjell nå som de er store. De er på mye samme nivå, det er enkelt å finne på ting med begge to osv.

 

De to yngste barna er 6 og 8 år, og også de er på mye samme nivå, mens det er verre å finne på ting som engasjerer absolutt alle. F.eks. dersom vi skal ha kosekveld med film og pizza eller gå på kino, er det litt mer begrenset hvilke filmer som fenger både han på 13 og hun på 6. Noen fjellturer er for lange for minsten, andre litt for enkle og "kjedelige" for de eldste. En type ferie passer for de minste, en annen for de eldste. Du skjønner sikkert hva jeg mener? Altså er det på sikt gjerne enklere med tette barn i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 02a51...16a

 

Takk for informativt og utfyllende svar. Skjønner hva du mener Jeg har veldig lyst på tette barn, samme har samboer, men det som "hindrer" meg er at jeg har 2 år igjen av utdannelsen min. Spørsmålet blir vel om jeg skal lytte til fornuften (utdannelsen ferdig før nummer 2 kommer) og det blir da ca 3 år mellom barna eller om jeg skal planlegge det slik at nummer to kommer når jeg har fullført 2.studieår. Hvis vi får nummer 2 etter 2.studieår, tar utdannelsen min 5 år i stedet for 3 år Hvor lang utdannelse tok du? Hadde du 1 års permisjon for hvert barn du fikk?

 

Anonymous poster hash: 88303...a5e

 

 

Jeg tok bare permisjon fra studiene med første barnet. Med de to andre studerte jeg i hovedsak hjemme, gikk på litt forelesninger (hadde lite obligatoriske forelesninger) og mannen var hjemme 3 dager i uken og tok da permisjonen over ca 1,5 år slik at jeg kunne lese og studere.

 

For meg var det perfekt siden jeg ikke var en av dem som trivdes så veldig med å ha permisjon. Jeg har en 6 årig utdannelse og fikk altså barna underveis. Det å være student når man har småbarn er genialt rett og slett. Jeg synes det var mye mer pes å være i jobb med nummer fire, jeg hadde jo nesten ingen fleksibilitet lenger

 

Anonymous poster hash: 02a51...16a

[Iiiiik]

Min erfaring etter å ha lest mange slike tråder, er at nesten alle mener den aldersforskjellen de har er helt perfekt. Jeg har over seks år mellom de to første og mindre enn to år mellom de to yngste. Ikke fordi jeg absolutt ønsket meg det sånn, men fordi det var sånn livet ble. 

 

Alle tre er veldig knyttet til hverandre, særlig eldste og yngste (som det jo er 8 år mellom og ulikt kjønn) er utrolig glade i hverandre. De to yngste har ikke samme kjønn og leker utrolig fint med hverandre. Det hender til og med at de takker nei til venner fordi de to har en plan. 

 

Selv har jeg en søster som er tre år yngre, som jeg aldri har vært særlig gode venner med. 

 

Min konklusjon er altså at dette er temmelig uforutsigbart og at det er vanskelig å planlegge at de skal bli venner uansett. 

[Anonym bruker]

Jeg har fått barn ila studiet, 2 stykker. Det gikk fint til tross for et hardt studium med mye obiligatorisk (ikke mulig med hjemmestudering). Mellom de to eldste har jeg drøyt tre års aldersforskjell, jeg synes det er fint. Mellom nr. 2 og 3 er det drøyt 5 år. Sistemann er fortsatt ganske liten og foreløpig går det strålende. Jeg ville ha tre, men det var ikke tid eller krefter før de to eldste var litt større. Mennesker er forskjellig, så det er vel bare du som kan si hva som er riktig for dere.

 

Anonymous poster hash: 19896...b96

[Anonym bruker]

Har 2 barn med 3 års mellomrom. Planla akkurat riktig aldersforskjell der, mener jeg:)

 

Da junior ble født, hadde akkurat lillesnupp slutta med bleie, hun var forsiktig med barnet og hun "forstod" at det bar kommet en baby i hus, at det førte til at babyen fikk mye oppmerksomhet osv. Selvfølgelig var vi bevisste på å fordele dette godt mellom barna, men hun var kognitivt mer utviklet ift forståelse for at det ikke bare var henne mer. Aldri noe sjalusi - fikk være med på stell osv.

Nå er de 5 og 8 år, og de krangler mer nå enn noensinne:) He he. Men de leker også veldig bra sammen:)

 

Anonymous poster hash: b4fa2...97a

[Anonym bruker]

Ville gjort meg ferdig med utdannelsen først hvis jeg var deg

 

Anonymous poster hash: b1e41...1ca

[Anonym bruker]

Jeg har to små:-)

 

En på tre år og en på to år.

 

Det er slitsomt, man blir sprø av disse rundene med sykdom for har en blitt syk, så kan du banne på at nr to blir syk også rett etter. Så sykt barn dager bruker man opp fort.

Det er mye krangling dem i mellom, og de er gjerne i trassperioder samtidig så man blir sprø av det ja! Hehe!

 

MEN,

Jeg har to friske gutter som har verdens beste personligheter, de er empatiske og gode. De ler masse, og har allerede en humor og et godt humør som smitter på alle andre, inkludert meg Med to tette så har du alltid fire armer rundt deg og fire føtter som løper rundt og skaper liv i hjemmet <3

 

Hver kveld når jeg legger krabatene mine så får jeg høre dobbelt opp med; glad i deg mamma! Mamma suss! Og dobbelt så mange klemmer får jeg hver dag!

 

Om morgenen er det ikke kaos, med gode rutiner på plass så er vi ute av døren kl 07 presist hver dag.

 

Livet er både herlig og kaotisk , fryd og gammen men man skal ikke være for streng med seg selv; det er lov å si at man er sliten:-)

 

Anonymous poster hash: ff312...f45

[Anonym bruker]

Vi har 2 barn med 5 1/2 år i mellom. Den største har alltid vært veldig flink til å hjelpe med babyen og det er veldig godt å ha en som er selvstendig.

 

Jeg har småsøsken der det er 1 1/2 imellom oss og med 20 år imellom. Syns egentlig jeg og hun som er 1 1/2 år yngre enn meg hadde dårlig forhold. Det ble for mye av de samme interessene og krangling.

Gjennom hele tenårene fikk vi like gaver av foreldre, besteforeldre, tanter osv, og det gjorde det egentlig bare værre.

 

Anonymous poster hash: afc60...c02

[It's all about me]

Her er det tre barn som har kommet i løpet av 4 år. Helt supert Anonymous poster hash: d3c37...864

Det samme her.

Helt perfekt.

[Chl85]

Her er det 3 års mellomrom Det som er deilig med det er at eldste klarer seg litt selv.. Gå på do, spise, gjøre seg forstått , hjelpe til med enkle ting som å hente bleier osv. Har dog vært en del sjalusi her da, som kanskje må jobbes ekstra med kontra 1 år eller 5 års mellomrom.?

 

Tror også at de kan få litt glede av hverandre når minste blir større Synes alt i alt at det var godt "planlagt" med 3 års mellomrom, he he

[Anonym bruker]

2 barn på 24 mnd. Var og er enda veldig hektisk, men her har det ene barnet konsentrasjonsvansker og begge har vært krevende og kranglete med hverandre.

Det første året har jeg fortrengt da jeg var så sliten at jeg veide 50 kg og gikk ren refleks for å overleve...

Hjalp ikke på at barnefaren var mye borte/reise jobb.

 

Nå er barna begge i skolen, går bedre, men er fortsatt krevende.

 

Kunne jeg valgt om igjen ville jeg hatt 4 år mellom de, samtidig som det aldri hadde skjedd da jeg visste at barnefar aldri var rett for meg, og det som er positivt er at jeg håper barna har stor glede av sin korte aldersforskjell som voksne.

 

Det handler nok lite om alder, men hvordan barna er. Noen er rolige, andre krevende.

Anonymous poster hash: 8f659...b58