Hets mot alenemødre (dagbladet)

[Anonym bruker]

Kommentarene under altså, ser den var stengt for flere kommentarer. Hånlige kommentarer slik som "Noen vil vel ha i pose og sekk", og "Kanskje dattra din kan bo hos faren til du er ferdig med utdanning".

 

Denne artikkelen dreier seg altså om at overgangsstødnaden kanskje skal kuttes, og denne dama har 1,5 år igjen av utdanningen sin. Hva vet vi egentlig om hennes livssituasjon, kanskje mannen hennes er død, kanskje han forlot henne etter fødsel, kanskje hun ikke har annen barnepass til datteren slik at hun kan jobbe? Er så utrolig lei av hets og "misunnelse" på aleneforeldre som får støtte av staten. Har selv vært alenemor, og mottatt støtte. EVIG takknemlig for at det finnes en slik støtteordning, synd om den skal kuttes ned på eller helt ut!! Jeg er nå i et samboerforhold og har det langt bedre slik som jeg har det nå. Misunner ingen alenemødre, heller ikke for at de får ræva full av penger slik som mange tydeligvis tror. Når man er alene har man også alle utgiftene alene. Selv folk i parforhold har da trange måneder? Da kan man forestille seg hvordan mange aleneforeldre har det! 

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/23/nyheter/overgangsstonad/innenriks/politikk/regjeringen/35879426/

Anonymous poster hash: 1ee8c...d9c

[Anonym bruker]

Vi vet ingen ting om henne, og dette er ikke for å diskutere denne jenta, men til diskusjonen som har vært tidligere mht å planlegge livet sitt så sier hun at hun før hun fikk barn måtte leve på nudler. Altså veldig dårlig råd før barn...

 

Just saying...

 

Anonymous poster hash: 1d04f...ed0

[Anonym bruker]

Dette er en evig diskusjon.

Jeg er selv alenemamma , har vært det i 8 år. Os fikk jeg i tre år .

Men , jeg har venner som bruker os som en inntekt for å slippe å jobbe , som forlenger den med legeerklæring fordi de vil være hjemme . Altså da til barnet er 5 år.

Jeg er for strengere krav / rutiner på NAV , men at de som har behov kan fortsatt få den forlenget .

Aleneforeldre har det tøft , det skal ikke være fett å være alene . Det er urettferdig.

Men det er sånn det er . Og vi må leve med det .

 

 

Anonymous poster hash: 0e99e...f62

[Anonym bruker]

Dette er en evig diskusjon.

Jeg er selv alenemamma , har vært det i 8 år. Os fikk jeg i tre år .

Men , jeg har venner som bruker os som en inntekt for å slippe å jobbe , som forlenger den med legeerklæring fordi de vil være hjemme . Altså da til barnet er 5 år.

Jeg er for strengere krav / rutiner på NAV , men at de som har behov kan fortsatt få den forlenget .

Aleneforeldre har det tøft , det skal ikke være fett å være alene . Det er urettferdig.

Men det er sånn det er . Og vi må leve med det .

 

 

Anonymous poster hash: 0e99e...f62

 

Vel, ja. NAVERE er en annen diskusjon, de som rett og slett snylter når de egentlig ikke har krav på det. Men så er jo reglene endret da, og det er ikke like lett og motta OS som før. Før var det vel heller ikke aktivitetskrav ila 3 år? 

 

Anonymous poster hash: 1ee8c...d9c

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg er enig i at det blir feil om denne muligheten blir borte, men som hun over skriver så er dessverre dette blitt en støtte det er blitt lett å missbruke, dermed har vel posten for OS økt drastisk de siste årene. Jeg er enig med anonym over her at noe må endres, f.eks. om man er enslig forsøgrer for et barn og begynner å få 2-3 barn til alene så burde det vært krav til at man selv jobbet i mellom tiden. Også det at mange skriver de er enslige forsørgere men ikke er det er nok med på å ødelegge, har forsøkt selv forsøkt å rapportert inn den type svindel til NAV uten at det skjer noe, barnefar bor der like mye og hun får full OS.

Anonymous poster hash: 17120...e92

[Anonym bruker]

Vi vet ingen ting om henne, og dette er ikke for å diskutere denne jenta, men til diskusjonen som har vært tidligere mht å planlegge livet sitt så sier hun at hun før hun fikk barn måtte leve på nudler. Altså veldig dårlig råd før barn...

 

Just saying...

 

Anonymous poster hash: 1d04f...ed0

Ikke alt kan planlegges.

 

Just saying...

 

Anonymous poster hash: 882f2...340

[Anonym bruker]

Dette er en evig diskusjon.

Jeg er selv alenemamma , har vært det i 8 år. Os fikk jeg i tre år .

Men , jeg har venner som bruker os som en inntekt for å slippe å jobbe , som forlenger den med legeerklæring fordi de vil være hjemme . Altså da til barnet er 5 år.

Jeg er for strengere krav / rutiner på NAV , men at de som har behov kan fortsatt få den forlenget .

Aleneforeldre har det tøft , det skal ikke være fett å være alene . Det er urettferdig.

Men det er sånn det er . Og vi må leve med det .

 

 

Anonymous poster hash: 0e99e...f62

Urettferdig??? Hva er urettferdig? At alle bør klare seg selv? At noen har spart og jobbet og planlagt slik at de har mer penger enn dem som har "uflaks"?

 

Anonymous poster hash: c5286...712

[Anonym bruker]

Så lenge det er krav til aktivitet fra barnet er 1 år gammel synes jeg støtten er helt grei.

 

Det er ikke lett som alenemor å måtte jobbe ved siden av studiene, så at de som er alene med barn og studerer får os i tillegg til det lånekassen kan tilby så de kan komme seg gjennom noen år på skole uten å jobbe ved siden av er det greit.

 

Os uten aktivitetskrav må helt vekk, det er bare de som faktisk går på skole som skal få denne støtten synes jeg. Det kommer på sikt samfunnet tilgode.

 

Et alternativ er å sette opp stipendet for studenter med forsørgeransvar, da kan de kutte ut overgangsstønaden. 

 

Hele problemet er jo at bare studielån/stipend er for lite å leve av, så man må ha noe i tillegg. Siden det er vanskelig å studere full tid å jobbe samtidig som man er alene med barn er jeg enig i at disse bør ha litt ekstra støtte. Om de kaller det overgangsstønad eller forsørgerstipent for enslige studenter gjennom lånekassen spiller ingen rolle.

 

Det er snylterne vi må bli kvitt, de som ikke studerer og ikke gidder jobbe.

Anonymous poster hash: a6484...8a8

[Anonym bruker]

Man må bare tro at det blir enklere og få forlenget OS om man faktisk da har begynt studier eller er i en lærlingesituasjon. Mange drar den veldig langt nå, de gjør ingenting de første 2-2,5årene, også begynner de med "ett eller annet" og søker om og få forlenget stønad til de er ferdig med kurs/skole/opplæring.

 

Om OS blir for bare et år, så vil det si at mødrene (eller fedrene) er nødt til og se etter måter for og kunne brødfø seg selv og barnet på i nærmeste fremtid, med en gang man vet man er alene om omsorg.

 

Har inntrykk av at det aldri har vært problem og få forlenget OS til studier er ferdig blant de jeg kjenner. Maks uhell gjorde at ei ble singel (avtalen var at hun skulle være hjemme et år ekstra før 3årig studie. ) i september/oktober. Studie hun skulle begynne på kunne ikke ta henne inn før høsten året etter. Hun fikk OS; og det vil si at etter tre år, så ville hun fortsatt ha et år med studier igjen. Da var det null sak og få forlenget OS til hun ble ferdig student. Har flere liknende eksempler.

 

Problemet nå er all de som faktisk med viten og vilje lever på OS;- og som noen sier,-får legeerklæring på og få det i 5år... Eller at de som jeg sa, venter med og begynne på noe tiltak før tre-årsperioden er NESTEN over.

 

Med et år "for alle", så vil man, som sagt MÅTTE begynne og ta tak i livet sitt med en gang...Og det trenger ikke bare være negativt at man kutter slik. Men terskelen for og få forlenget OS,- også med hensyn på at studier KAN ta lengre tid når man har små barn (fravær pga sykdom, mangel på barnepass i praksisperioder mm) bør selvsagt senkes! Og vil man da,- og viser at man kan, ta et legestudie eller advokatstudie på 5 år, så bør man faktisk ha sjans for og få OS hele den perioden,- om nødvendig (for og sette det litt på spissen).

 

Spørsmålet er vel heller om den nye regjering er villig til dette, eller om avkorting i tid man "har rett på" OS, skal komme i TILLEGG til en vanskeligere prosess med og få den forlenget???

Anonymous poster hash: 5501e...e47

[Anonym bruker]

Tenker dere på bivirkningene av å ta bort overgangsstønad i et litt større perspektiv?

 

Jeg har ingen tro på at vi dermed vil få færre unge mennesker uten utdannelse som blir gravide. Man får dem ikke til å tenke konsekvens av den grunn, det er nettopp mangel på konsekvenstenkning som gjør at de blir gravide. Tenåringsgraviditet er ikke et  mindre problem i USA hvor statlig støtte er nesten fraværende.

 

Med USA som eksempel ser vi også at unge alenemødre må ta flere jobber for å få endene til å møtes, siden det bare er lavtlønnede jobber de kan få. Resultatet er at ingen er der til å oppdra barna, utenom de andre barna som også har mødre de aldri ser. Dette fører igjen til en vanvittig tenåringskriminalitet-statistikk.

 

Jeg kan ikke forstå at dere mener disse utsiktene er å foretrekke...

 

For at et samfunn skal være godt å leve i (for dere selv også), må alle ha muligheten til å ha det godt. Det nytter ikke å mele sin egen kake og tenke at andres ulykke helt berettiget rammer dem, og ikke en selv, for det gjør det.

Anonymous poster hash: 882f2...340

[Anonym bruker]

Mors utdannelse er en investering i barnets fremtid. Jeg skal aldri stemme Høyre igjen.

 

Selv har jeg sambo og har betalt egen utdannelse

 

Anonymous poster hash: f5b02...afe

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært alenemor fordi jeg ikke ville ta abort etter å ha blitt gravid etter et ONS, på pilla. Overgangsstønaden gjorde at jeg klarte meg greit mens jeg studerte ferdig. 

 

DET sagt, så har jeg ingenting til overs for folk som sitter uten ei krone (jeg hadde jobbet meg opp foreldrepenger f.eks) og ikke gjør en innsats eller noe, skal produsere barn med vilje.. 

Anonymous poster hash: a98df...eeb

[Anonym bruker]

Jeg er kronisk syk, enslig mor. Og har kunnet OS, gå på skole. Nå må jeg betale for noen år selv. Da mitt barn blir 8 år snart. Men jeg har jo fått spart litt i denne tiden. Uten OS, så hadde jeg ikke fått utdannelse. Og jeg hadde ikke fått jobb, jeg hadde da blitt enten sosialklient eller ufør. Har nok diagnoser til å sikkert bli ufør. Men jeg jobber hardt for å holde meg i god form og vil jobbe.

 

Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt for staten, og gi meg OS i 3 år, så jeg får utdannelse. Etter utdannelsen kommer jo jeg til å jobbe i mange år, og betale skatt. Ellers måtte jeg fått penger av staten resten av livet.

 

Og her ble jeg gravid på p-pillen 2 ganger. Første gang tok jeg abort. Andre gang beholdt jeg. Da hadde jeg samboer, han jobbet, jeg studerte. Studiene måtte avsluttes da jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme, og hadde det halve svangerskapet. Så jeg gikk hjemme i ulønnet permisjon, da ble jeg alvorlig syk, og var syk i 8 år. Og trengte 2 år etter det, på å komme meg i god form igjen. Men får jo ikke jobb, da jeg har vært ute av arbeidslivet i så mange år.

Dessverre så blir ikke livet alltid som man planlegger.

Anonymous poster hash: 58c86...fdd

[Luksusdyret]

Dama er jo ikke NAVER, hun studerer, slik at aktivitetskravet er oppfylt. Dessverre sitter alt for mange alenemødre på ræva og ikke gidder å jobbe/studere, har masse sex uten prevensjon med folk de ikke er sammen med slik at de får enda flere barn. Det er som regel de samme som digger Ranveig og har henne som forbilde. Slike ødelegger for hardt arbeidende alenemødre.

[Anonym bruker]

 

Tenker dere på bivirkningene av å ta bort overgangsstønad i et litt større perspektiv?

 

Jeg har ingen tro på at vi dermed vil få færre unge mennesker uten utdannelse som blir gravide. Man får dem ikke til å tenke konsekvens av den grunn, det er nettopp mangel på konsekvenstenkning som gjør at de blir gravide. Tenåringsgraviditet er ikke et  mindre problem i USA hvor statlig støtte er nesten fraværende.

 

Med USA som eksempel ser vi også at unge alenemødre må ta flere jobber for å få endene til å møtes, siden det bare er lavtlønnede jobber de kan få. Resultatet er at ingen er der til å oppdra barna, utenom de andre barna som også har mødre de aldri ser. Dette fører igjen til en vanvittig tenåringskriminalitet-statistikk.

 

Jeg kan ikke forstå at dere mener disse utsiktene er å foretrekke...

 

For at et samfunn skal være godt å leve i (for dere selv også), må alle ha muligheten til å ha det godt. Det nytter ikke å mele sin egen kake og tenke at andres ulykke helt berettiget rammer dem, og ikke en selv, for det gjør det.

 

Anonymous poster hash: 882f2...340

 

Derimot er ungdomsgraviditeter et stort problem i Stobritannia hvor de får masse støtte.........

 

 

 

Anonymous poster hash: be0f6...999

[Giss]

 

Dette er en evig diskusjon.

Jeg er selv alenemamma , har vært det i 8 år. Os fikk jeg i tre år .

Men , jeg har venner som bruker os som en inntekt for å slippe å jobbe , som forlenger den med legeerklæring fordi de vil være hjemme . Altså da til barnet er 5 år.

Jeg er for strengere krav / rutiner på NAV , men at de som har behov kan fortsatt få den forlenget .

Aleneforeldre har det tøft , det skal ikke være fett å være alene . Det er urettferdig.

Men det er sånn det er . Og vi må leve med det .

 

 

Anonymous poster hash: 0e99e...f62

Urettferdig??? Hva er urettferdig? At alle bør klare seg selv? At noen har spart og jobbet og planlagt slik at de har mer penger enn dem som har "uflaks"?

 

Anonymous poster hash: c5286...712

 

Perfekte mennesker finnes ikke. Alle mennesker gjør feil. Alle kan ha uflaks. Man trenger ikke anførselstegn rundt det ordet. Jeg har alltid hatt styr på økonomi, organisert livet, studert konsentrert osv. Jeg traff en skjønn mann. Fikk to barn. Han viser seg da å ha vært utro bak min rygg i lengre tid og flere ganger uten at jeg hadde mistanke og han har anskaffet gjeld i mitt navn som jeg nå sliter med å nedbetale alene. Mannen flyttet ut. Gjeld og ansvar for to barn ble igjen hos meg. Heldigvis hadde jeg jobb og har ikke fått os, men jeg har med gru tenkt på, hvordan jeg hadde vært stillt om jeg f eks hadde vært under utdannelse da bruddet kom. Jeg burde vært synsk den gangen vi flyttet sammen, eller året etter da vi giftet oss, eller da vi etter tre år sammen bestemte oss for å få barn..... Da ville jeg ikke stått i uføret i dag. Men slik er vi mennesker ikke. Man kan organisere sitt liv 100% korrekt, være fornuftig hele veien og ting kan likevell gå galt. Man kan bli spart bort på jobben sin, bli syk så man må omskolere seg for å klare å jobb, få barn med ekstra utfordringer, bli påkjørt, huset kan bli tatt av flom osv osv osv. Ikke alle unge mennesker gjør de mest fornuftige valgene i første forsøk eller har innsikt nok i seg selv til å skjønne hva de kommer til å greie eller ikke greie. Da kan det faktisk i mange tilfeller betale seg for samfunnet å gi dem en ekstra handsrekning økonomisk i en periode i stedet for at de kommer helt skeivt ut og blir liggende å kave i bunnen av samfunnet resten av livet uten å greie å ta vare på seg selv. Det er lurt å hjelpe folk til å bli selvstendige og få styr på sitt liv. Og ikke minst hjelper man barna deres og unngår at de komme like skeivt ut. En hver ordning kan det fuskes med, og enkelte vil forsøke å gjøre det - men det betyr ikke at det er en god ide å legge alle ordningene ned.