Tror muligens jeg er på vei inn i en smell

[Anonym bruker]

Det har vært ganske mye dette året. Startet i jobb etter permisjon hvor aaaalt falt på meg. Jobba uendelig mye overtid, dag og kveld. Har en mann som reiser mye så alt hjemme faller på meg også. Så opplevde jeg nesten et samlivsbrudd jeg enda ikke har kommet over (skjedde før påske) og ting fra fortiden blusset opp.

I går når jeg kom hjem fra jobb var mannen hjemme (hjemmekontor etter lunsj) så jeg snek til meg muligheten til å ligge på sofaen før ungene kom hjem. Det skulle jeg aldri gjort... Sovna momentant, og var helt utslitt. Orka ikke smile, orka ikke le, orka ikke kose med ungene når de kom hjem. Gikk å la meg i senga når de kom fra skolen og der lå jeg til de la seg. Fryser innvendig, skjelver, har hjertebank, kjempevondt i skuldrene, dundrene hodepine, beina føles som bly... Når mannen snakket til meg orket jeg ikke svare...

Tok en smertestillende å la meg tidlig i går, og kjente humøret var litt lettere når jeg sto opp til morgen i dag.

Hva gjør man med sånt?? Hvordan kan jeg forebygge at jeg raser ned i kjelleren?

Anonymous poster hash: 08164...c52

[Anonym bruker]

Få hjelp.

Familievern kan hjelpe til at mann innser at han må gjøre sin del.

 

Kort egenmelding for å komme deg.

 

Jobbe deltid? Avlastning fra besteforeldre? Playdates på barna?

 

Anonymous poster hash: 23b3e...7c7

[Anonym bruker]

Lytt til kroppen din. Jeg kjente jeg var utslitt i 6 mnd. Presset kroppen min videre. En dag var jeg så svimmel at jeg ble liggende på gulvet. Sm i nesten et halv år. Og jeg kjenner folk som har vert sm i flere år.

Anonymous poster hash: ef77b...656

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Du må rett og slett ta en pause. Stoppe opp og hente deg inn.

Så må dere omorganisere hverdagen sånn at du ikke gjør mer enn enn hva du klarer å stå.

Du beskriver meg sånn jeg var for tre år siden. Så fortsatte det å skure å gå. Året etter stoppet alt opp. Forstatt blir jeg utmattet etter en tur på butikken....

 

Ta deg selv på alvor. Hvil! Gi deg seg påfyll!!

 

 

Anonymous poster hash: db8cc...9d3

[Anonym bruker]

Få hjelp.

Familievern kan hjelpe til at mann innser at han må gjøre sin del.

 

Kort egenmelding for å komme deg.

 

Jobbe deltid? Avlastning fra besteforeldre? Playdates på barna?

 

Anonymous poster hash: 23b3e...7c7

 

Han innser det, men med nærmere 400 timer overtid i året og mye reising så begrenser det seg selv :/ Har ikke anledning til å jobbe deltid, hverken økonomisk eller praktisk. Deltid på meg betyr at jeg må jobbe 100% på kortere tid... Besteforeldrene stiller ikke opp, og barna (de største) er ikke et problem sånn sett. De ordner seg med venner og besøk, det er minstemann som krever mye.

 

JEg har lyst å bare reise vekk, på ferie eller noe... men jeg har ikke penger til det enda...

Kjenner en konstant uro i kroppen, akkurat som om det er maur i hele meg. Selvom jeg hvertfall klarer å smile på jobb i dag da

 

Anonymous poster hash: 08164...c52

[Himmel og hav]

 

Få hjelp.

Familievern kan hjelpe til at mann innser at han må gjøre sin del.

 

Kort egenmelding for å komme deg.

 

Jobbe deltid? Avlastning fra besteforeldre? Playdates på barna?

 

Anonymous poster hash: 23b3e...7c7

 

Han innser det, men med nærmere 400 timer overtid i året og mye reising så begrenser det seg selv :/ Har ikke anledning til å jobbe deltid, hverken økonomisk eller praktisk. Deltid på meg betyr at jeg må jobbe 100% på kortere tid... Besteforeldrene stiller ikke opp, og barna (de største) er ikke et problem sånn sett. De ordner seg med venner og besøk, det er minstemann som krever mye.

 

JEg har lyst å bare reise vekk, på ferie eller noe... men jeg har ikke penger til det enda...

Kjenner en konstant uro i kroppen, akkurat som om det er maur i hele meg. Selvom jeg hvertfall klarer å smile på jobb i dag da

 

Anonymous poster hash: 08164...c52

 

Her du er nå, har dere som familie to valg:

La det fortsette som nå, til det smeller, og du muligens er så syk og utslitt at du ikke makter annet enn å sette på en oppvaskmaskin annenhver dag. Hva gjør dere da? Jo, da MÅ noe skje i forhold til mannens jobb, og det er ikke lenger snakk om en jevnere arbeidsfordeling, men at det aller meste faller på han.

 

Valg nummer to, er å forebygge alternativ 1. Den eneste måten å gjøre det på er ta noen grep nå. Og, små endringer kan hjelpe mye. Mannen din må først og fremst ta en prat med sin arbeidsgiver, og se om det er mulig å gjøre noe med overtidstimer og reising. F.eks slik at dere vet at på torsdager så er han ferdig klokka 16, og henting av unger, middag og sånt er hans ansvar, og du vet at du den kvelden har tre timer til deg selv. Om du vil sove, trene, lese eller besøke ei venninne, spiller ingen rolle. Du har et pustehull. Om det ikke er mulig å endre noe som helst i den stillingen han har nå, så må han kanskje begynne å se seg om etter en annen jobb, som fungerer for en mann som har familie. Kanskje du også bør vurdere et jobbskifte.

 

En sykemelding eller en egenmelding nå, vil muligens hjelpe kortvarig, men så fort den er over, så er problemet det samme. Det å ha en familie skal handle om å LEVE sammen, ikke om å bite tennene sammen for å overleve. For det tror jeg kanskje at du gjør nå?