Kan noen hjelpe meg.. eller bare se her.. sliter litt..

[Anonym bruker]

Jeg sliter litt.. kan noen hjelpe meg med litt tips/råd eller bare en mening? Beklager om dette blir litt langt..
Høsten 2013 mistet jeg jobben pga nedbemanning og vi var flere som måtte gå. Da hadde jeg nettopp kommet tilbake etter permisjon med første barnet. Jeg hadde jobbet der i 3 og trivdes relativt godt, og ble derfor litt sjokkert og .. satt ut da dette skjedde..

Vi fikk sparken på dagen, og jeg var allerede i gang med søke på jobber (Da vi hadde fått en liten ”heads up”)
Fikk faktisk en ny jobb som jeg startet i kun 2 uker etter siste arbeidsdag på tidligere arbeidsplass.
Det virket veldig bra, god lønn og de virket veldig forståelsesfulle i forhold til det å ha barnehagebarn.

Jeg hadde det kun et vikariat i 6 mnd før jeg fikk vite om det ble fast.. det ble det samboeren som tok de fleste sykedagene til barnet vårt det halvåret (Og det var en del)

Når jeg til slutt fikk fast stilling, gikk samboeren min over i ny jobb. Han hadde da 6 mnd prøvetid, og jeg følte det ble mer mitt ansvar og ta meg av eventuelle sykedager på barnet.. heldigvis ble det ikke like mange.. Men nå, når prøvetiden til samboeren min endelig var over ble det nedbemanning på hans arbeidsplass også. Han slapp heldigvis å gå arbeidsledig og har nå begynt i ny jobb.

MEN der har han prøvetid igjen, og han syns det er vanskelig å være borte i starten.. Derav.. er det mitt ansvar. Og jeg er jo egentlig enig, men jeg føler når at jeg bare er en ”byrde” for nåværende arbeidsplass pga dette. Føler det ALLTID er noe..
Vi flyttet ut av byen i vår for å ha råd til noe større. Må derfor pendle ca 30 min med tog, og det er litt av et logistikkprosjekt med barnehagehenting osv.

Jeg antok (kanskje dumt av meg) at det ikke var noe problem med litt flexing av arbeidstid, da jeg har en 08-16 jobb som er ganske selvstendig.. men det var ikke så lett å ordne.
Hver dag blir da en kamp da jeg helst skulle gått 1530 for å rekke riktig tog, og jeg kommer selvfølgelig tidligere.. men det er ikke så populær.. føler derfor at HVER dag blir et ”unntak” og at jeg bare blir mindre og mindre populær ..

Og for å avslutte det, så har jeg fått en del problemer med ryggen i det siste.. og jeg tør ikke være borte fra jobb for å dra til fysioterapitimer.. Sitter derfor her med store smerter i ryggen.

Jeg vet jo at flere ting er her selvforskyldt, bl.a flyttingen og det ene jobb-byttet til samboeren..
men dette gjør meg nesten deprimert, og jeg gruer meg til å dra på jobb.

Vi tenker på flere barn og vil helst slippe å bytte jobb enda en gang nå.. men kanskje jeg må?
Huff, det er så tungt.. og jeg gruer meg hver dag..
Det er vanskelig å få med alt som er relevant her uten at det blir for langt, så lar det ligge ved det.

Er jeg helt teit, eller forstår dere at det er tungt? …

Hilsen trist mamma til 2-åring ..

Anonymous poster hash: 655d7...807

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Samtidig må arbeidsgiver forstå at det å ha barn medfører endel sykedager. Sånn er det bare. Jeg har ansvaret for personalet på jobben her, og selvom det er drit kjipt å komme på jobb på mornigen å få beskjed om at 2 stk er borte, for så å hive seg rundt for å finne vikarer, så må jeg bare godta at sånn er det.
I sommer var det 8 stk som var sykemeldte over en lang periode, og det gjorde at jeg måtte jobbe overtid for å få bukt med det. Kjipt, men thats life.

At du må til fysioterapi er heller ikke din feil, det er noe du antageligvis trenger for ikke å bli sykemeldt. Ergo bør det vises foreståelse fra ledelsen.

 

Jeg jobber egentlig 8-15.30, men pga små barn velger jeg å jobbe 7-14.30 istedenfor. Er ikke det mulig hos dere da? Er det noe som gjør at du _må_ være på jobb til klokka er 16? Kan du be om redusert arbeidstid pga omsorg for små barn? At du tar ut 10% permisjon f.eks, og heller går litt før hver dag?

Anonymous poster hash: 921ef...209

[Anonym bruker]

Takk for svar!!!

Det er veldig firkantet her, og de ønsker ikke at jeg skal gå noe tidligere.. Har klart å ordne slik at jeg får komme kl 7 og løpe 1540... (Må komme såpass tidlig ettersom togene ikke klaffer helt med tidene jeg ønsker)

Hadde det vært mulig ville jeg HELT klart jobbet 7-15 eller lignende..

Samvittigheten spiser meg opp, og vil så gjerne slippe å ha det lille gullet mitt i barnehagen 9 timer om dagen.

 

Merker at ryggen blir værre.. Jeg er oftere syk selv, virker som at immunforsvaret bare er nede..

 

Og ja en eventuelt redusert "permisjon" er vel siste utvei.. Selv om det er økonomisk vanskelig pr idag.. Huff.. Føler vi tok feil valg ved å flytte, men ville så gjerne ha mer plass og komme oss ut av byen.

 

Det er veldig vanlig, og jeg har nesten ikke noen vilje igjen.....

 

Anonymous poster hash: 655d7...807