4-åring som er redd for å legge seh

[Anonym bruker]

Aldri vært et problem før, men nå vil hun jeg skal sitte i sengen til hun har sovnet. Det tar 5-10 min, men samboeren mener det er feil. Om jeg går ut av rommet bruker hun fort en time, for da kommer hun ned i stua hele tiden.

 

Skyter jeg meg selv i leggen ved å gjøre dette?

 

Anonymous poster hash: 86296...bfa

[Chl85]

Har du fått ut av henne eksakt hva hun er redd for? Det kan jo hende at hun bruker det for å ha deg der inne?

 

Det kan hende at det ikke gjør noe i lengden, men det var sånn det startet med meg når jeg var liten... Først 5-10 min med å holde i hånden, så gikk det over til 1,5 til 2 timer å holde i hånden. For jeg våknet etterhvert at foreldrene mine prøvde å lirke seg vekk.

 

Klart skal barnet føle seg trygg, men jeg tror barnet også kan oppfatte det som noe å være redd for hvis mor eller far må "holde vakt" ved senga. Men så lenge det holder seg til 5-10 min, er det jo ikke ille å holde en liten barnehånd

[Anonym bruker]

Først og fremst, finn ut hva hun er redd for.

Ha lys på i gangen, med døren litt åpen slik at hun ikke har det helt mørkt.

Berolige henne det du kan, si at du passer godt på henne og dere aldri går fra henne

 

Anonymous poster hash: 81658...63d

[Anonym bruker]

Jeg tror du skyter deg selv i leggen ja...

 

Gutten min kan gjerne spille på sånt for å få meg til å være der.

 

Dessuten mener jeg du bekrefter at det er noe å være redd for ved å etterkomme hennes ønsker.

 

Vi finner heller andre løsninger: åpen rullegardin, nattlampe eller døra på gløtt?

 

Anonymous poster hash: 76a16...c03

[januarsurprise]

Tenk så deilig å sovne med mamma'n i hånda :-)
Slapp av, det går seg til. Selv om noen har veldig tro på at barnet skal klare å sovne helt selv og man skal sette skapet på plass, så tenker jeg; er det ikke fantastiske deilige minutter? Det synes hvertfall jeg når gutten min sovner inni armkroken min - tar bare 5-10min det også etter vi har lest bok.

 

Jeg synes det er lurt å reflektere over hva det er VI er redd for i slike situasjoner; er det å miste kontrollen? Er vi redde for at barnet skal ta over kontrollen i situasjonen? Er vi redd vi ikke klarer å snu en situasjon om den går i en retning vi ikke ønsker? Det er ikke så mye en 4-åring kontrollerer, tenk så deilig å oppleve å bli hørt og tatt på alvor når man sier man blir redd i stedet for å bli møtt med vårt eget behov for å oppdra. Vel, det ble noen refleksjoner fra meg...

[HeltLykkelig ♥♥]

Vi har hatt noen slike perioder. Da sitter jeg med henne noen kvelder, slik at hun skal føle seg helt trygg. Men jeg understreker at hun snart må prøve å sove alene igjen. Så sier jeg en dag at i kveld skal jeg sitte utenfor rommet til hun har sovna. Så sitter jeg der noen kvelder og så er den perioden over.

 

Jeg gambler ikke med at hun kanskje er redd og mener det er viktig at det skal være trygghet akkurat rundt leggetid.. Alt går seg somregel til.. Det går jo an å snakke med en 4 åring og gjøre avtaler..