Selvbilde og kropp og iskrem og sånn

[Mira Tander]

Jeg tenkte jeg skulle kaste meg på denne kroppsbølgen og mene noe for en gangs skyld. Som regel er jeg nemlig for lykkelig/travel/dum/fyllinndetsompasser til å ta meg tiden til denslags. (Det er også greit for de som ønsker det å lese dette innlegget med et snev av humor.)

 

Jeg har en kropp. Den har født barn. Den har fått mye juling med terrengsykkel, hårfjerningskrem, aerobic og en jæ...ig sinna katt vi hadde pluss litt til, men også ganske mye kos. Kanskje mest kos, når jeg tenker meg om. Den har også fått sin dose iskrem, kaffe mocca, berlinerboller og ditten og datten som jeg bestemt mener jeg har sett på fy-lista hos både helsesøster og tannlegen. Det er bare det at jeg liker iskrem. Iskrem gjør meg lykkelig. Heldigvis liker jeg brokkoli også. Og mannen min. Og mannen min liker meg. Ok, dette må kanskje handle litt om mannen min også, men det er greit.

 

Omtrent midt på den kroppen jeg har sitter det en mage. Skikkelig flaks i grunnen siden jeg ville sett veldig rar ut uten. Det var altså der ungene bodde før de kom ut (blomster, bier, bla bla bla, dette vet dere). Nå er jeg ganske liten og barna mine var ganske store også på innsiden, så det er ikke til å stikke under en stol at den magen min fikk ganske mye juling under svangerskapene også. Særlig hos den siste. Hun er fotballspiller. Når de endelig kom ut så magen min ut som noe naboen hadde kjørt over med traktoren sin (han har en Massey Ferguson, men det får bli et annet innlegg). 

 

Nå er det sånn at jeg var veldig alene med den første datteren min, helt til jeg møtte drømmeprinsen. Etter det gikk alt veldig fort. Ulempen dengang (men en klar fordel nå, er at mannen min er jævlig heit.) Selvbildet mitt var nemlig ikke skrudd sånn sammen at det skjønte at en så heit fyr kunne velge meg. Så da jeg ble gravid og trodde at vi kjente hverandre og var trygge på hverandre og sånt og skulle elske hverandre resten av livet, så kom selvfølgelig gravidehormonene og kødda til alt sammen. Plutselig satt jeg alene på badet med den svære magen og gråt fordi jeg var en diger hval, og ikke nok med det, jeg var en stripete hval - en strekkmerkestripete hval som i tillegg er nærsynt og trenger colabunner og blir hoven og rød i trynet i to dager hver gang jeg gråter. Jeg greide ikke å komme på en eneste grunn til at mannen min skulle gidde å være sammen med meg når det fantes så mange blonde og radmagre skrepper der ute. Ikke kunne jeg si det til ham heller i tilfelle han ble sint og såret. Hvis han fortsatt ikke hadde skjønt hvor ukul jeg var så var det liksom ikke vits å sette ham på tanken. 

 

I de to tusen millioner årene som svangerskapet varte glemte jeg helt at mannen min evnet å tenke fornuftige selvstendige tanker. Og at hver kveld når vi la oss og han la hendene på magen og ba aftenbønn til det lille nurket inni der så var det fordi han faktisk mente at vi var verdens vakreste. Og smarteste og morsomste og farligste. Farlig?, spurte jeg. Verdens farligste, sa han. For uten dere så blir jeg så liten. Spis iskremen din, sa han. Jamen jeg blir så tykk!, gråt jeg og var rød og hoven i to dager. Tykk og glad, sa han, og la hånden på magen min. Tenk at inni her bor det et lite barn!

 

Og så måtte jeg til slutt heise det hvite flagget og tilstå at mannen min nok elsket meg sånn som jeg var. Og fortsatt er. Med hud og hår og colabunner og tigerstriper. Hver eneste dag (jeg vet det høres ut som noe Disney-kliss men jeg tuller ikke) legger han hendene på magen min og sukker henført: Tenk at inni her har det levd et lite barn! Her har fotballprinsessen vår bodd. Jeg tror den fyren har helt fetisj på mager. Jeg testet det nemlig i sommer. 

Se den pene damen, sa jeg og pekte på en stilk med betakaroten og restylane. Ok, men se på henne da!, sa mannen min og pekte på en strekkmerkestripet hval som vaket i sjøkanten. Hun er vakker!

 

Jeg er ikke så glad i blomster. De visner og jeg vet ikke hvor jeg gjemte vasene sist jeg hadde storrengjøring. Jeg liker iskrem. Og magen min. Og puppene som beviser at tyngdekraften finnes og akkurat får plass i hånden til mannen min. Og så liker jeg is. Is skal spises med god samvittighet. 

 

Idag er det ikke noe problem at mannen min er heit. Det er nemlig jeg også. Kanskje ikke i alles øyne, men i min manns. Og mine egne. Selvbildet mitt er det ingenting i veien med. Det har jeg lagt i den skuffen der jeg legger alt som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med sånn at det ikke skal ligge i veien og ta for mye plass. 

 

Det hjelper selvfølgelig at jeg har fått noen år på baken og fått litt mer erfaring, at jeg er kvitt gravidehormonene, og at den gangen den dama på det seminaret ikke greide å la mannen min være i fred så ga han henne telefonnummeret. Mitt telefonnummer. Sånn at når hun ringte så kunne jeg fortelle henne at mannen min hadde sagt at det kom til å ringe en litt desillusjonert dame som kunne trenge å møte sin overkvinne, og spurte hva jeg kunne stå til tjeneste med.

 

Kropp er ok. Is er ok. Det samme er jeg, og jeg tør vedde iskrem på at det er du også.

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 33451...c04

[Anonym bruker]

Fantastisk skrevet! Digger deg, virkelig!! 

Anonymous poster hash: 35807...124

[Modesty Blaise.]

Fantastisk, ble glad av å lese dette 😄

[FruMille]

Hehehe så fornøyelig å lese

[Anonym bruker]

Nå fikk jeg lyst på is...

Anonymous poster hash: fe2fb...3e7

[Ladybugg]

Godt skrevet!!

[Monica]

Fantastisk skrevet.

[Anonym bruker]

Har du tenkt å legge ut innlegg etter innlegg fra bloggen din her?

Anonymous poster hash: ff1d6...f98

[Anonym bruker]

Fantastisk skrevet

 

Anonymous poster hash: 165ad...494

[Mira Tander]

 

Har du tenkt å legge ut innlegg etter innlegg fra bloggen din her?

 

Anonymous poster hash: ff1d6...f98

 

Nei, jeg har tenkt å legge ut innlegg etter innlegg herfra på bloggen min

[Snuskomrusk]

Fyttipus så fint innlegg Gliser fra øre til øre!

[moota m storebror&lillebror]

Fantastisk skrevet

[Anonym bruker]

Herlig, vidunderlig, fantastisk! Ble glad helt ned i tærne nå

Anonymous poster hash: 13dbd...c87