Ulemper ved å få adhd diagnose (i voksen alder)?

[Anonym bruker]

Var hos legen min for å få henvisning til utredning av adhd/add.

Så sier hun til meg at jeg skal gå hjem å tenke grundig over dette, før vi går videre, pga at det kan ha sine ulemper ved å få en slik diagnose? Jeg ble satt ut, og glemte å spørre hvorfor..

 

Anonymous poster hash: 1d804...040

[Anonym bruker]

Det kan i hvertfall få betydning for muligheten for å få livsforsikkringer.

Anonymous poster hash: c39b2...3e3

[Anonym bruker]

Det er jo er stempel som vil følge deg, og ifht medisinske problemstillinger kan du risikere at alt du presenterer av symptomer resten av ditt liv vil tolkes i lys av adhd-diagnosen.

 

Hvis du havner i en barnefordelingssak eller får problemer med barnevern eller en gal ex, kan diagnosen kanskje brukes mot deg?

 

For ikke å snakke om den psykologiske effekten av å være definert som syk og annerledes.

 

Hvis du er høytfungerende og ikke har behov for hjelpetiltak eller noe annet som kun utløses ved diagnostisering, ville jeg ikke ha gått videre med utredning hvis jeg var deg.

 

Anonymous poster hash: 5c0d3...d85

[Anonym bruker]

Jobbmessig, jeg vet om ei som ikke kom inn på politihøyskolen pga av ADHD diagnose. Kan tenke meg at det er flere yrker som kan være vanskelige og få jobb innen med en slik diagnose.

 

Jeg skjønner deg om du sliter veldig i hverdagen og har et stort behov for medisiner, men om du fungerer godt og ikke trenger medisiner så bør du tenke deg GODT om.

Anonymous poster hash: a9581...6e5

[Anonym bruker]

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, og jeg har aldri angret! Ikke et sekund..Jeg har fått et nytt liv, jeg forstår så mye mer, jeg klarer meg veldig bra, jeg er mye mer avslappet og rolig, jeg har det bare helt supert i forhold til før

 

Jeg har ikke møtt noen hindringer, fikk ikke kjøre i begynnelsen ved utprøving av medisin da, men det er jo forståelig. Jeg studerer og blir sykepleier, jeg får kanskje ikke blir sjåfør på en ambulanse, men om ikke det er endret, er det vel det eneste jeg "ikke får lov til". Ingen tviler på meg, ingen ser ned på meg og alle (som vet) vet at jeg fremdeles er meg

 

Min mor var litt bekymret for at jeg skulle bli stemplet, spesielt om de fant ut at det var psykisk som bipolar eller annet sånt..

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

[Anonym bruker]

Det er jo er stempel som vil følge deg, og ifht medisinske problemstillinger kan du risikere at alt du presenterer av symptomer resten av ditt liv vil tolkes i lys av adhd-diagnosen.

 

Hvis du havner i en barnefordelingssak eller får problemer med barnevern eller en gal ex, kan diagnosen kanskje brukes mot deg?

 

For ikke å snakke om den psykologiske effekten av å være definert som syk og annerledes.

 

Hvis du er høytfungerende og ikke har behov for hjelpetiltak eller noe annet som kun utløses ved diagnostisering, ville jeg ikke ha gått videre med utredning hvis jeg var deg.

 

Anonymous poster hash: 5c0d3...d85

Vet du egentlig hva du snakker om?? Herregud...

 

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, og jeg har aldri angret! Ikke et sekund..Jeg har fått et nytt liv, jeg forstår så mye mer, jeg klarer meg veldig bra, jeg er mye mer avslappet og rolig, jeg har det bare helt supert i forhold til før

 

Jeg har ikke møtt noen hindringer, fikk ikke kjøre i begynnelsen ved utprøving av medisin da, men det er jo forståelig. Jeg studerer og blir sykepleier, jeg får kanskje ikke blir sjåfør på en ambulanse, men om ikke det er endret, er det vel det eneste jeg "ikke får lov til". Ingen tviler på meg, ingen ser ned på meg og alle (som vet) vet at jeg fremdeles er meg

 

Min mor var litt bekymret for at jeg skulle bli stemplet, spesielt om de fant ut at det var psykisk som bipolar eller annet sånt..

 

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

 

Jeg bruker forresten ikke medisiner,brukte det kun i begynnelsen.

 

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, og jeg har aldri angret! Ikke et sekund..Jeg har fått et nytt liv, jeg forstår så mye mer, jeg klarer meg veldig bra, jeg er mye mer avslappet og rolig, jeg har det bare helt supert i forhold til før  Jeg har ikke møtt noen hindringer, fikk ikke kjøre i begynnelsen ved utprøving av medisin da, men det er jo forståelig. Jeg studerer og blir sykepleier, jeg får kanskje ikke blir sjåfør på en ambulanse, men om ikke det er endret, er det vel det eneste jeg "ikke får lov til". Ingen tviler på meg, ingen ser ned på meg og alle (som vet) vet at jeg fremdeles er meg  Min mor var litt bekymret for at jeg skulle bli stemplet, spesielt om de fant ut at det var psykisk som bipolar eller annet sånt..Anonymous poster hash: 30b82...ad6

 

Jeg bruker forresten ikke medisiner,brukte det kun i begynnelsen. Anonymous poster hash: 30b82...ad6

Hva er så spesielt med bipolar da?

 

Anonymous poster hash: a5922...f6e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fikk diagnosen i voksen alder, og jeg har aldri angret! Ikke et sekund..Jeg har fått et nytt liv, jeg forstår så mye mer, jeg klarer meg veldig bra, jeg er mye mer avslappet og rolig, jeg har det bare helt supert i forhold til før  Jeg har ikke møtt noen hindringer, fikk ikke kjøre i begynnelsen ved utprøving av medisin da, men det er jo forståelig. Jeg studerer og blir sykepleier, jeg får kanskje ikke blir sjåfør på en ambulanse, men om ikke det er endret, er det vel det eneste jeg "ikke får lov til". Ingen tviler på meg, ingen ser ned på meg og alle (som vet) vet at jeg fremdeles er meg  Min mor var litt bekymret for at jeg skulle bli stemplet, spesielt om de fant ut at det var psykisk som bipolar eller annet sånt..Anonymous poster hash: 30b82...ad6

Jeg bruker forresten ikke medisiner,brukte det kun i begynnelsen. Anonymous poster hash: 30b82...ad6

Hva er så spesielt med bipolar da?

 

Anonymous poster hash: a5922...f6e

 

Ingenting annet enn at det er en annen diagnose enn adhd.

Ja, også kan man bli veldig syk med manier og dype depresjoner og man er mer avhengig av medisiner ved bipolar enn ved adhd.. Personer med bipolar lidelse kan ha et fint og ordentlig liv, men det er ikke til å komme i fra at det er en mer tung diagnose enn adhd.

 

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

[Anonym bruker]

Jeg fikk en diagnose i voksen alder, og det første som skjer etter at utredningen er gjennomført er at spesialisten vil sende en bekymringsmelding til barnevernet. Da hadde jeg gått til samme person i over et år uten at han var bekymret, men så fort diagnosen var satt ble jeg visst en annen person.

 

Men dette er nok en mer stigmatiserende diagnose enn adhd, så jeg vet ikke om det samme kan skje i ditt tilfelle...

[i]Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 17e2c85fd244b452f0613ec69fd7c399"] 17e2c...399 [/acronym] [/i]

[Anonym bruker]

Jeg har nok ADHD selv, men velger å ikke få utredning for det. For jeg er bekymret for å bli stemplet, her kan barnefar raskt lage trøbbel og. Han har meldt meg til barnevernet før. Jeg tar utdannelse som vernepleier, skal jo jobbe med andre med diagnoser. Er da litt redd for at den diagnosen vil ødelegge.

Forsikringer. Så er jeg og skeptisk til medisiner, så vet ikke om jeg ville gått på medisiner.

Jeg fungerer ganske greit. Jeg bruker lenger tid på skole enn andre, jeg bruker lenger tid på husarbeid og sånn. Og har et evig kaos i hodet, sliter med konsentrasjon. Men jeg klarer meg. Har og funnet ut at regelmessig trening hjelper.

Anonymous poster hash: 26101...83d

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk en diagnose i voksen alder, og det første som skjer etter at utredningen er gjennomført er at spesialisten vil sende en bekymringsmelding til barnevernet. Da hadde jeg gått til samme person i over et år uten at han var bekymret, men så fort diagnosen var satt ble jeg visst en annen person.

 

Men dette er nok en mer stigmatiserende diagnose enn adhd, så jeg vet ikke om det samme kan skje i ditt tilfelle...

 

Anonymous poster hash: 17e2c...399

 

I mitt tilfelle har det aldri blitt stilt spørsmål om min omsorgsevne. 

 

Anonymous poster hash: 30b82...ad6

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

Ser jo nå at det er mye å tenke på ja, alt fra forsikringer til barnevernet.. 😕

 

Grunnen til at jeg gjerne vil få det på papiret, har mest med forståelse fra foreldre f.eks. Slik at de får en forklaring på hvorfor jeg var som jeg var da jeg var barn/ungdom. Syns ikke de håndterte meg så bra.

Og mye for min egen del, hadde vært godt med en bekreftelse 😊

 

Anonymous poster hash: 1d804...040