Samboer, særkulls, fordeling av økonomi....

[Anonym bruker]

Han: Lønn pr mnd netto- 23.000

Faste utgifter 300kr for telefon og 2000kr i reiseutgifter til og fra jobb. Ingen andre utgifter.

 

Meg- Uføretrygd + bidrag + barnetrygd + forsørgertillegg = 28000 netto.

2 barn i barnehage, huslån 6800, fellesutgifter i borettslaget 3400, innboforsikring 200, barnehage 4700, Internett 400, nrklissens pr mnd 220, forsikring på barna 400.

 

Jeg har diverse andre regninger også som telfon,medisiner til meg og et barn, utgifter ellers til barna og ymse annet.

 

Tenker selv at bidrag,barnetrygd og en sum fra meg tilsvarende bidraget pluss det jeg får i forsørgertillegg dekker det barna koster ift mat,strøm,klær,medisiner,barnehage,utstyr og slikt.

De er jo mine barn,ikke hans.

 

Men jeg kommer til å tape rundt 4-5000 i mnd på å bli samboer, så min reelle inntekt vil gå ned til rundt 23000.

 

Hvordan bør vi egentlig fordele utgifter?

For dersom vi deler huslån,fellesutgifter,mat,strøm,innbo,tv,Internett på 2, og betaler vår egen tlf,våre egne reiseutgifter og hobbyer, og jeg betaler selvsagt alt for mine barn,så vi jeg gå i minus og han kunne spare 6000 kr i mnd...

 

Hvordan skal man egentlig fordele slikt når det er særkullsbarn og jeg eier leiligheten? Han får ikke lån og kan derfor ikke kjøpe seg inn. Ikke ønsker han eller jeg det heller fordi vi begge mener at mine verdier tilhører mine barn om noe skjer.

 

Vi føler begge det er mest rettferdig å dele alt felles på to, at jeg betaler for mine barn. Men siden jeg taper en god del ved å være samboer,så blir jo regnestykket helt skjevt når jeg går i null(eller minus) og han kan spare 6000kr hver mnd.

 

Innspill?

 

Anonymous poster hash: f8318...35e

[Anonym bruker]

Han skal ikke betale på huslånet når det er slik at han ikke skal eie noe i leiligheten. Han bør derimot betale halvparten av alle andre utgifter. forsikring, tv abonnement, husleien, strømmen osv.

Går du i minus så må du jo vurdere å kutte utgifter der du kan. For du kan ikke gå inn i et samboerskap hvor du vet at du setter deg selv i mer og mer gjeld hver mnd siden du går i minus.

Anonymous poster hash: 96095...8a7

[Anonym bruker]

I et langsiktig forhold ville jeg satt 2000 på deg til eget forbruk (klær, sminke, venninneturer, trening ol), 2000 på ham til eget bruk, 2000 på felles sparing og resten på fellesen.

Anonymous poster hash: 2d5e4...810

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke inngått samboerskap om det sto slik til at jeg hadde tapt penger på det. Og spesielt ikke når den som flytter inn hadde spart penger på det i tillegg. Det hadde vært et stort frustrasjonsmoment for meg, og jeg hadde nok endt opp med å føle meg utnyttet.

 

Om han ikke skal betale på lånet, og kun ta halvparten av fellesutgiftene, vil dette si at du betaler 8300 kr for å bo, og han slipper unna med 1700 kr for å bo. I tillegg til dette kommer strøm og forsikring. som ikke utgjør så store summer.

 

Jeg mener at han fint kunne tatt hele fellesutgiften, og strømmen, slik at dere lå noe mer likt an i utgifter, og delt på resten. For uansett om leiligheten er din, og vil tilfalle dine barn om noe skjer, så er det nå engang slik at det ikke er gratis å bo, og han vil nok garanter ikke bo noe billigere andre steder.

Anonymous poster hash: e0fc1...47e

[Anonym bruker]

 

Han skal ikke betale på huslånet når det er slik at han ikke skal eie noe i leiligheten. Han bør derimot betale halvparten av alle andre utgifter. forsikring, tv abonnement, husleien, strømmen osv.

Går du i minus så må du jo vurdere å kutte utgifter der du kan. For du kan ikke gå inn i et samboerskap hvor du vet at du setter deg selv i mer og mer gjeld hver mnd siden du går i minus.

 

Anonymous poster hash: 96095...8a7

Men HI kan kreve husleie av han.

 

Anonymous poster hash: a9c22...947

[Anonym bruker]

Jeg kom i samme situasjon som TS for noen år siden, og jeg er enig med 09:43; selv om man kan si at han ikke bør måtte betale på lånet må han jo uansett bo et eller annet sted. Kjøpe er tydeligvis ikke et alternativ, så da måtte han leid av noen andre, så å f.eks betale halvparten av det han hadde måtte leie for (tilsvarende standard, muligens med fratrekk fordi TS må ha bedre plass pga. barna) er helt fair i denne situasjonen.

 

Hvorfor mener så mange at det er greit å betale på alle andres lån enn den man er sammen med dersom leie uansett er det eneste alternativet? De kostnadene han ville hatt inkl. i husleia bør trekkes ut, og resten av ev. fellesutgifter deles på to (strøm, innboforsikring, lisens,1/3 av maten). Jeg tok ikke særlig husleie av min samboer (halvparten av alt bortsett fra avbetaling på lånet), men det var fordi vi snart skulle selge og kjøpe noe sammen, og jeg ville ha god samvittighet for å beholde "min" egenkapital, han solgte sin leilighet før han flyttet inn og har EK fra den.

 

Pga. at reglene er som de er vil nok TS ikke gå i pluss slik som samboeren, men hun bør ikke gå i minus heller.

Anonymous poster hash: 4d9ef...d5e