moota m storebror&lillebror Skrevet 27. oktober 2014 #1 Skrevet 27. oktober 2014 Tenker når de er syke eller har vært syke. Ser du formen an eller spør du hvordan barnet har det? Jeg pleier å vurdere etter en kombinasjon, men må innrømme at jeg tenker barna gjerne legger på litt noen ganger. Spesielt hvis jeg spør ledende spørsmål. Som er nokså vanskelig å unngå etter 3-4 dager med sykdom og gjerne 1-2 dager borte fra skolen.
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 27. oktober 2014 #2 Skrevet 27. oktober 2014 De trenger stort sett ikke si noe, jeg ser det lang vei om ikke de er i form. Jeg kan ikke nødvendigvis se at de har vondt i hodet, men når de ligger på sofaen og tier stille, da er noe galt.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2014 #3 Skrevet 28. oktober 2014 Dessverre er jeg nødt til å være rimelig skeptisk når gutten sier at han er syk, for han bruker det bevisst for å kunne bli hjemme i stede for å gå på skolen. Det begynte allerede når han gikk i bhg, men da var det mindre sofistikerte forsøk og lettere å gjennomskue: å gå fra rolig lek til å seg i smerte foran inngangsdøren etter å ha fått på seg yttertøyet er ikke veldig subtilt. Jeg pleide å levere med beskjed om å ha lav terksel for å ringe meg dersom han virkelig var dårlig; de ringte aldri. Nå er han blitt en bedre skuespiller, derfor har jeg sett meg nødt til å ha en "har du ingen feber, er du ikke syk" kjørelinje. Sender han sikkert på skolen når han ikke er helt pigg, men finner ikke noe bedre løsning. Meg klarer han ikke å lure så ofte, men farmor, mormor og mannen min er mer godtroende og lar seg ofte lure når jeg er bortreist. Og han blir gjerne frisk på mirakuløst vis når jeg kommer hjem og henter thermometeren... Her vurderes kun allmentilstand, inntil troverdigheten blir bedre. Anonymous poster hash: 8d467...031
moota m storebror&lillebror Skrevet 28. oktober 2014 Forfatter #4 Skrevet 28. oktober 2014 Ja ofte ser man det, men noen ganger når feberen er i grenseland er det litt vanskelig å vurdere synes jeg. Og formen går gjerne litt i rykk og napp.
❤lille stjerne❤ Skrevet 28. oktober 2014 #5 Skrevet 28. oktober 2014 Kommer jo litt an på alder, men jeg kan nok stort sett forstå om hun er frisk eller syk bare ved å observere henne. Men jeg snakker jo med henne og spør likevel.
moota m storebror&lillebror Skrevet 28. oktober 2014 Forfatter #6 Skrevet 28. oktober 2014 Dessverre er jeg nødt til å være rimelig skeptisk når gutten sier at han er syk, for han bruker det bevisst for å kunne bli hjemme i stede for å gå på skolen. Det begynte allerede når han gikk i bhg, men da var det mindre sofistikerte forsøk og lettere å gjennomskue: å gå fra rolig lek til å seg i smerte foran inngangsdøren etter å ha fått på seg yttertøyet er ikke veldig subtilt. Jeg pleide å levere med beskjed om å ha lav terksel for å ringe meg dersom han virkelig var dårlig; de ringte aldri. Nå er han blitt en bedre skuespiller, derfor har jeg sett meg nødt til å ha en "har du ingen feber, er du ikke syk" kjørelinje. Sender han sikkert på skolen når han ikke er helt pigg, men finner ikke noe bedre løsning. Meg klarer han ikke å lure så ofte, men farmor, mormor og mannen min er mer godtroende og lar seg ofte lure når jeg er bortreist. Og han blir gjerne frisk på mirakuløst vis når jeg kommer hjem og henter thermometeren... Her vurderes kun allmentilstand, inntil troverdigheten blir bedre. Anonymous poster hash: 8d467...031 Jeg føler ikke det er så ille her. Og det er ikke så ofte, men vet selv hvor stridt det er om en ikke er helt i form heller. Litt lavere grense for å holde minsten med astma hjemme også merker jeg. Det tar alle kreftene når han er forkjøla eks.
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2014 #7 Skrevet 28. oktober 2014 De er så godt som aldri syke. De siste 2 årene har de til sammen hatt en dag borte fra skolen hver. Om de hadde sakt de var syke hadde jeg nok trodd på dem, i hvertfall den første dagen. I andre sammenhenger stoler jeg ikke på at de snakker sant, men som regel tar jeg utgangspunkt i at det de sier er riktig. Anonymous poster hash: c5d1b...03f
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2014 #8 Skrevet 28. oktober 2014 Hvis mitt barn sier at han er syk eller føler seg dårlig så legger jeg stor vekt på det, men jeg har et barn som hopper opp og ned og prøver å overbevis meg om at han er frisk med 39,5 i feber. Sier han at han ikke føler seg bra er han nok skikkelig syk. Anonymous poster hash: 7ea67...d9a
Anonym bruker Skrevet 28. oktober 2014 #9 Skrevet 28. oktober 2014 Mine to barn har migrene, forskjellig migrene så de er i perioder syke. Men de har så høy terskel for å ikke dra på skole, fotball og andre ting at er helt utslått før de nevner at de har vondt. Hun ene dropper helst ikke skolen for slikt, tar seg smertestillende og drar seg ut døra. Hun kan vist heller ligge helt utslått hele kvelden for å ikke gå glipp av noe på skolen. Så klager de om morran tror jeg de. Så er det min manns to barn, de utnytter at de to andre har migrene og jeg tror de når de har vondt. De er støtt og stadig så dårlige at de ikke kan gå på skolen. Min mann er så lei st de har måtte være med til lege for å sjekke det meste, få en skjennepreken av legen i samme slengen. Og hver gang han ser de ikke er dårlige (feber, omgangsyken er jo lett å se) så må de være med til legen, og da er de plutselig ikke så dårlige lenger. Og de gangene de er hjemme er vi veldig kjipe. Er de sengeliggende er det senga uten mob, pc eller andre ting. Prøver de seg på at de plutselig ble litt bedre og krever pc så må de vaske huset eller gjøre slike kjipe ting i huset. For de får lære at det ikke er greit å skulke unna skolen, å være hjemme uten å være syk er kjedelig. Og vi har måtte si noen ganger at de bare får gå på skolen, blir de så dårlige av hodepinen at de spyr så får de komme hjem (de to minste har noen ganger vett til å gå fra skolen før dette skjer, og hun ene hypokonderen har fulgt hjem minsta engang når hun ikke dro fra skolen tidsnok, så de vet hva vi mener. ) Helt greit å dulle bort unger som er syke, men ikke greit med de som bare later som og tror det er en enkel løsning å late som. Kjipt å ikke tro på ungene når de er syke, men når de roper ulv for mange ganger blir det slik. De må nesten lære seg konsekvenser av ting og hvordan det er å bli større. Anonymous poster hash: c4c89...6dd
moota m storebror&lillebror Skrevet 28. oktober 2014 Forfatter #10 Skrevet 28. oktober 2014 Mine to barn har migrene, forskjellig migrene så de er i perioder syke. Men de har så høy terskel for å ikke dra på skole, fotball og andre ting at er helt utslått før de nevner at de har vondt. Hun ene dropper helst ikke skolen for slikt, tar seg smertestillende og drar seg ut døra. Hun kan vist heller ligge helt utslått hele kvelden for å ikke gå glipp av noe på skolen. Så klager de om morran tror jeg de. Så er det min manns to barn, de utnytter at de to andre har migrene og jeg tror de når de har vondt. De er støtt og stadig så dårlige at de ikke kan gå på skolen. Min mann er så lei st de har måtte være med til lege for å sjekke det meste, få en skjennepreken av legen i samme slengen. Og hver gang han ser de ikke er dårlige (feber, omgangsyken er jo lett å se) så må de være med til legen, og da er de plutselig ikke så dårlige lenger. Og de gangene de er hjemme er vi veldig kjipe. Er de sengeliggende er det senga uten mob, pc eller andre ting. Prøver de seg på at de plutselig ble litt bedre og krever pc så må de vaske huset eller gjøre slike kjipe ting i huset. For de får lære at det ikke er greit å skulke unna skolen, å være hjemme uten å være syk er kjedelig. Og vi har måtte si noen ganger at de bare får gå på skolen, blir de så dårlige av hodepinen at de spyr så får de komme hjem (de to minste har noen ganger vett til å gå fra skolen før dette skjer, og hun ene hypokonderen har fulgt hjem minsta engang når hun ikke dro fra skolen tidsnok, så de vet hva vi mener. ) Helt greit å dulle bort unger som er syke, men ikke greit med de som bare later som og tror det er en enkel løsning å late som. Kjipt å ikke tro på ungene når de er syke, men når de roper ulv for mange ganger blir det slik. De må nesten lære seg konsekvenser av ting og hvordan det er å bli større. Anonymous poster hash: c4c89...6dd Huff det var voldsomt! Så ille er det ikke her. Her er det mer snakk om at de er hjemme 1-2 dager der de muligens kunne gått på skolen, men er slitne og ikke helt i form. Et av barna kan klage vel masse og det blir ulv ulv som du sier. Alltid vondt en plass, alltid klaging. Så da er det sjelden jeg holder barnet hjemme bare ut fra hva barnet selv sier.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå