Føler meg utrolig ensom

[Anonym bruker]

Er enslig. Ingen mann. Få venner. Ikke bil. Utrolig trist føler jeg meg. Har heldigvis to barn. Uff, for et liv. Er det noe mening?

 

Anonymous poster hash: 442e5...ed6

[Anonym bruker]

Føler det samme som deg.

Når man i tillegg er alene med barn blir man sittende fast på kvelden. Så her sitter jeg , alene !

 

Anonymous poster hash: f730a...d44

[Anonym bruker]

Ja, jobb og barn. Har et yrke der det er en del kveld så når ungene er hos faren jobber jeg kveld. Så sosialt er det veldig vanskelig. Stygt sagt, men for et møkka liv. Ungene er eneste inspirasjon.

 

Anonymous poster hash: 442e5...ed6

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også!

Blir ensomt i lengden.

Anonymous poster hash: 7ebe5...045

[Anonym bruker]

Vi er visst flere

Anonymous poster hash: 63377...e63

[Anonym bruker]

 

Vi er visst flere

 

Anonymous poster hash: 63377...e63

Hvor bor dere?

 

 

Anonymous poster hash: b1cc1...96f

[Anonym bruker]

Først: Dere er så utrolig heldige som har barn! Det er jo det fineste i hele livet det - å ha barn. 

 

Men skjønner at man kan føle seg ensom uansett. Ikke lett. Men hva om dere begynner å mail litt til hverandre? Og det er jo et nytt forum her hvor man kan prøve å få nye venner

 

Kast dere ut i det. Man trenger vennskap. 

Anonymous poster hash: 8b37b...da3

[Anonym bruker]

Rekker opp hånda, ensom her også Har en sønn fra tidligere, gravid nå , men ble nettopp slutt med samboer, lite venner, ingen jobb, ingen bil :/

Anonymous poster hash: f62cb...cdc

[Anonym bruker]

Samme her. Har 2 barn, alene med de. Lite venner og nesten ikke familie. Jeg er mest bekymra for hva jeg skal gjøre da barna blir store.

Anonymous poster hash: 7a06d...42c

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ikke venner?

Anonymous poster hash: dff23...c7b

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ingen venner? Eventuelt hvorfor har dere mistet vennene deres?

 

Gikk dere så hardt inn i foreldre/familie rollen at vennene deres forsvant?

 

Trodde dere at siden dere hadde mann og barn at dere ikke kom til å trenge venner og først nå funnet ut at dere er ensom?

 

Ikke et angrep, bare forslag og spørsmål. Har haty en del slike venner. Når de fikk mann og barn så var ikke vennskap så viktig lengre.

 

Anonymous poster hash: 3a05e...b82

[Anonym bruker]

I en del tilfeller er løsningen så enkel som at man flytter "hjem". Det er vansklig å få nye venner på et nytt sted (vansklig ikke umulig). Der du kommer fra har du ofte i det minste en bekjentskapskrets.

Anonymous poster hash: dff23...c7b

[Anonym bruker]

Jeg har mange venner , og er en veldig Sosial person.

Men alene med 1 barn , og ingen hjelp fra bf gjør at kveldene alene blir lange :/

 

Anonymous poster hash: f730a...d44

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ingen venner? Eventuelt hvorfor har dere mistet vennene deres?

 

Gikk dere så hardt inn i foreldre/familie rollen at vennene deres forsvant?

 

Trodde dere at siden dere hadde mann og barn at dere ikke kom til å trenge venner og først nå funnet ut at dere er ensom?

 

Ikke et angrep, bare forslag og spørsmål. Har haty en del slike venner. Når de fikk mann og barn så var ikke vennskap så viktig lengre.

 

Anonymous poster hash: 3a05e...b82

Jeg fikk sønnen min når jeg var 21, var ikke sammen med barnefar. Jeg var eneste i "gjengen" som fiikk barn da, så alle som liksom var venner men ikke var det forsvant. Da satt jeg igjen med en håndfull, så flyttet enkelte til forskjellide steder i landet fordi de fant seg mann. Så nå sitter jeg igjen med de jeg kan telle på en hånd. De er opptatt med jobb og mann og hobbyer, så det er ikke så ofte de har tid til meg, en gang i måneden kanskje. Derfor er jeg ensom !

 

Anonymous poster hash: f62cb...cdc

[Anonym bruker]

Jeg er gift, men mannen er på veg ut av forholdet. Fire barn, ingen venner eller familie. Føler meg veldig ensom og udugelig.

Anonymous poster hash: f9bb8...5ae

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg har få venner. Er at jeg først var syk i 8 år, veldig syk. Da forsvant omtrent alt av venner. Har bare en igjen etter det. Så ble jeg frisk. Startet på skole og prøver virkelig å få nye venner. Mesteparten forsvinner, da de skjønner at man har nesten aldri barnefri, og ikke kan være med på masse sosialt uten barn. Har fått 3 venner som også har barn. Men de har jo mann og andre venner, så møter de ikke så ofte.

 

Jeg kommer gjerne bedre overens med menn, men vennskap med de fungerer ikke så bra. De er venner en stund, så vil de noe mer, og vil ikke jeg. Så forsvinner de.

Anonymous poster hash: 7a06d...42c

[Anonym bruker]

De vennene jeg hadde før har jeg ikke noe til felles med lengre.

De drikker hver helg,mens jeg heller vil møtes å finne på andre ting.

Trives mye bedre med andre som barn,da har vi mye til felles.

Så er litt med en jeg ble kjent med i åpen barnehage,men blir ikke til at vi er med hverandre etter barna er lagt seg å er da jeg føler meg ensom.

 

Anonymous poster hash: 7ebe5...045

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det, jeg har INGEN venner, jeg. Venner er viktig, veldig viktig.

 

 

Anonymous poster hash: 96052...ede

[MrsMilla]

Synes det høres helt forferdelig ut at det skal være så mange flotte damer her uten venner!

 

Jeg har mange venner og stort nettverk, men ser ingen grunn til ikke å få flere :-)

 

Så om noen av dere bor i Trondheim, så send gjerne ei melding.

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ingen venner? Eventuelt hvorfor har dere mistet vennene deres?

 

Gikk dere så hardt inn i foreldre/familie rollen at vennene deres forsvant?

 

Trodde dere at siden dere hadde mann og barn at dere ikke kom til å trenge venner og først nå funnet ut at dere er ensom?

 

Ikke et angrep, bare forslag og spørsmål. Har haty en del slike venner. Når de fikk mann og barn så var ikke vennskap så viktig lengre.

 

Anonymous poster hash: 3a05e...b82

For min del så reiste vi alle til ulike steder for å studere. Og etter 6++ år i ulike byer, kun med treff litt i jula, og om sommeren, så glir man fra de man var venner med som 19åring. Ihvertfall gjorde jeg det fra de aller fleste.

 

Som student fikk jeg/vi mange venner. Men studier tar slutt, og vi flyttet alle til ulike byer. Den som bor nærmest meg bor 60 mil borte.

 

Jeg og mannen flyttet hjem, men ingen av våre gamle venner (som vi jo har delvis mistet kontakten med) har flyttet hjem enda. Og ingen av våre gamle venner ble igjen. Så vi kjenner ingen her i hjembyen vår utenom familie.

Vi har begge begynt i jobber, og vil jo gradvis opprette oss nettverk. Men jeg merker det er tungt å starte på nytt enda en gang. Særlig nå som høygravid og sliten, og med et barn fra før.

 

 

Anonymous poster hash: 243ca...e52

[Anonym bruker]

Også ensom .Jobber ikke .SÅ blir mye hjemme sitting. Livet er litt trist syns jeg .I tillegg har jeg sosial angst så ikke så lett å bli kjent med noen da.

Anonymous poster hash: 2fc28...3c6

[runag]

De av dere som opplever ensomhet burde begynne å maile med hverandre. Kanskje noen av dere ikke bor så langt fra hverandre heller? Det er jo mye hyggelig man kan gjøre sammen når man er i samme situasjon og har barn, alt fra kino til skogstur, vafler og pepperkakebaking.

 

Et annet alternativ er å engasjere seg i noe frivillig i nærmiljøet.

 

(For øvrig deler jeg oppfatningen av at livet med små barn ikke alltid er noen dans på roser, og det blir vanskeligere å komme seg ut og treffe folk enn før. Det kan sikkert være ekstra tungt når man ikke har en livspartner å dele det med.)

Endret 28. oktober 2014 av runag

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært noen "venneperson", kun hatt få nære og gode venner i hele mitt liv. Har også vært alenemor og da var jeg ekstra ensom når de gjorde ting som jeg ikke kunne være med på. Nå som samboer og "nybakt" tobarnsmor, har jeg vært med i barselgrupper, åpen barnehage, og nylig meldt meg på lagsport. Oppsøkt folk rett og slett og holdt meg litt opptatt med planer, da føles det ikke ensomt ut og du føler deg mere tilhørende til en gjeng. Også er jeg med mine nære venner som jeg har kjent omtrent hele livet! (Samboern er også min beste venn) 

 

Så HI, og alle dere ensomme; Jeg skjønner dere godt :-) 

Anonymous poster hash: 17959...b5a

[Anonym bruker]

Hvis noen av dere trenger en venn, så bor jeg i Rogaland 😉

 

Anonymous poster hash: d12cb...172

[Anonym bruker]

Det har gått opp for meg at jeg også er ensom.. Jeg har få venner, egentlig bare 2 stk som jeg kan kalle venner. Hun ene bor på andre siden av landet, og hun andre har begynt å trekke seg vekk. Det er vondt da jeg ikke vet hvorfor, hun sier selv at hun bare er travel.. Jeg er er i jobb og jeg studerer, så litt sosialt får jeg, men det er jo bare sånn overfladisk. Jeg har også en mannlig "venn", men det blir ikke noe mer enn det er i dag..Så jeg er alltid alene når jeg ikke er på jobb/skole. Utenom barnet mitt da, som jeg har annenhver uke.

Anonymous poster hash: d5637...edb