Hvordan er barnet etter samvær med far?

[Anonym bruker]

Hvordan er barnet når han/hun kommer fra far?

Helt vanlig eller oppfører barnet seg annerledes etter en helg hos faren?

Tenker på barna som er rundt 2-3 år.

Sønnen min som til vanlig er en masekopp som snakker konstant,er helt stille å svarer ikke når jeg snakker til han etter samvær med far,

Vi møtte en vennine rett etter at jeg hadde hentet sønnen min hos faren,å hun reagerte også på at sønnen min ikke var seg selv å at han ikke reagerte på når hun snakket til han heller.

Han har også raserianfall som gjerne varer i 15.minutter,å dette skjer typisk samme dag som jeg henter han og gjerne 2-3 dager etter det.

Han har aldri sånne raserianfall når han bare har vært med meg.

Noen andre som opplever lignende?

Å er dette vanlig?

 

Anonymous poster hash: a2076...e14

[PrinsesseHengepupp]

Helt vanlig at barna endrer seg litt etter slike bytter. Det tar på for en liten kropp å prøve å forstå at de i det ene øyeblikket er her, det neste der. Alt for mange legger negative egenskaper til den andre forelderen pga barnas reaksjon, men som oftest dreier det seg kun om at barnet må omstille seg. Mange opplever at barnet utagerer, snur døgnet, prøver ut grenser, blir innesluttet. Og selv om det selvsagt ikke er hyggelig, og kan være en påkjenning for både barn og foreldre er det altså en nokså naturlig reaksjon. I ytterst få tilfeller kan det dreie seg om bakenforliggende årsaker, men som oftest ikke. 

 

Vær tydelig ovenfor barnet og vær tilstede, det er det eneste rådet jeg kan gi. Forresten, ikke si "åhh mamma har savnet deg sååå masse, jeg har bare tenkt på deg og vært alene og trist", da kan barnet i tilegg få dårlig samvittighet for å ikke ha vært hjemme med deg. Fortell heller at du har sett en morsom film, men at du er glad for å se han igjen. 

[me_87]

Sønnen min reagerer med å være avvisende men det går heldigvis fort over.

Helt vanlig sier barnehagen.

[Anonym bruker]

Datteren min er seg selv egentlig, blid og glad, men kan plutselig rope "pappa!!" den første dagen etter samvær..

 

Anonymous poster hash: 81c7b...5d4

[smiia]

Helt vanlig at barna endrer seg litt etter slike bytter. Det tar på for en liten kropp å prøve å forstå at de i det ene øyeblikket er her, det neste der. Alt for mange legger negative egenskaper til den andre forelderen pga barnas reaksjon, men som oftest dreier det seg kun om at barnet må omstille seg. Mange opplever at barnet utagerer, snur døgnet, prøver ut grenser, blir innesluttet. Og selv om det selvsagt ikke er hyggelig, og kan være en påkjenning for både barn og foreldre er det altså en nokså naturlig reaksjon. I ytterst få tilfeller kan det dreie seg om bakenforliggende årsaker, men som oftest ikke. 

 

Vær tydelig ovenfor barnet og vær tilstede, det er det eneste rådet jeg kan gi. Forresten, ikke si "åhh mamma har savnet deg sååå masse, jeg har bare tenkt på deg og vært alene og trist", da kan barnet i tilegg få dårlig samvittighet for å ikke ha vært hjemme med deg. Fortell heller at du har sett en morsom film, men at du er glad for å se han igjen.

 

Joda, er helt enig i at det du sier i de fleste tilfeller er veldig rett, men så har du de få tilfellene der ting faktisk ikke er som de skal...

HI, jeg hadde ikke uten videre slått meg til ro med en dårlig magefølelse, men jeg hadde heller ikke slått på stortromma - skjelt ut far, ringt barnevernet etc. Tror jeg hadde gjort mine små undersøkelser på en diskret måte, hatt dialog med far der jeg prøvde å kartlegge samværet og hva han evt reagerer på.

Prøvd å ha en åpen og lite konfronterende dialog med far så lenge det går, men selvfølgelig tatt virkelig tak i det dersom jeg fant noe bekymringsverdig.

[Anonym bruker]

Hver minste ting jeg tar opp med han så blir han rasende å tar det som kritikk,så er ikke så lett å snakke med han.

Anonymous poster hash: a2076...e14