Derealisering?

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg går i en døs, at jeg ikke egentlig er her. Livet er fint, men rart. Dette første året som mor har gått fort, men av og til føles det som ingenting av det som har skjedd egentlig har skjedd. Jeg har noen rare episoder. Forrige uke var vi på et fly på vei hjem, og mannen tok baby med på do. Plutselig fikk jeg det for meg at de ikke eksisterte, at jeg hadde diktet dem opp. Det var så grusomt. Følte jeg var i en film, hvor hovedpersonen er overbevist om at hun har sjekket inn på flyet med familien, men flypersonellet sier det bare er hun som har vært der, og at hun har bestilt 3 seter til seg selv. Og at KS-arret på magen bare er noe jeg har påført meg selv for å passe inn i historien om å ha født. Nå høres jeg nok helt gal ut, men det er jeg ikke altså. Er i full jobb og alt er fint! Men så er det denne døsen.. Noen med lignende erfaringer?

 

Anonymous poster hash: c1195...887

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg går i en døs, at jeg ikke egentlig er her. Livet er fint, men rart. Dette første året som mor har gått fort, men av og til føles det som ingenting av det som har skjedd egentlig har skjedd. Jeg har noen rare episoder. Forrige uke var vi på et fly på vei hjem, og mannen tok baby med på do. Plutselig fikk jeg det for meg at de ikke eksisterte, at jeg hadde diktet dem opp. Det var så grusomt. Følte jeg var i en film, hvor hovedpersonen er overbevist om at hun har sjekket inn på flyet med familien, men flypersonellet sier det bare er hun som har vært der, og at hun har bestilt 3 seter til seg selv. Og at KS-arret på magen bare er noe jeg har påført meg selv for å passe inn i historien om å ha født. Nå høres jeg nok helt gal ut, men det er jeg ikke altså. Er i full jobb og alt er fint! Men så er det denne døsen.. Noen med lignende erfaringer?Anonymous poster hash: c1195...887

Er ganske sikker på at dette ikke er helt uvanlig. Jeg har opplevd tilsvarende, i alle fall, liksom stått utenfor og sett på mitt eget liv.

 

Anonymous poster hash: a9737...bd4