Invitert i bursdag til niese.... ikke lyst å dra.

[Anonym bruker]

Verken jeg eller min mann er noe særlig glade i foreldrene. Vi hadde et greit forhold før, og jeg og min mann tok med dems barn på ting av og til, men foreldrene sendte aldri med penger, og det var flere ganger at de forventet vi skulle ha med barna dems eller ha de på overnatting og det ble ganske ubehagelig. Skal også sies at de aldri har brydd seg med våre barn. De snakker ikke med dem, har ALDRI invitert dem hjem (ikke noen timer en søndag engang) og stiller ikke opp rett og slett. På grunn av disse tingene distanserte vi oss for et par år siden. 

 

Nå er vi invitert i bursdag til en som blir 1 år og ingen av oss har lyst å dra. Jeg har ikke behov for å sitte å smile pent til foreldrene, jeg har ikke lyst til å bruke penger på ungen dems, og jeg er helt enkelt lei hele den familien. 

 

Vurderer sterkt å bli hjemme alle sammen....

Anonymous poster hash: 8aea4...618

[Heihånåerdetjuligjen]

Barnslig innstilling. Man kan mislike foreldrene for deres innstilling og handlinger, men ikke la det gå utover barna deres!

[Anonym bruker]

Hvorfor straffe barnet fordi dere ikke liker foreldrene?

 

Anonymous poster hash: 89ea4...3cb

[Anonym bruker]

Barnslig innstilling. Man kan mislike foreldrene for deres innstilling og handlinger, men ikke la det gå utover barna deres!

I utgangspunktet enig. Men vi har rett og slett ikke noe forhold til dem. Når vi prøvde var det fryktelig slitsomt hele greia. Konstant press fra foreldrene, og barna (de to eldste) er rett og slett fryktelig vanskelige å ha med å gjøre. De er eldre enn våre barn og allikevel var det nesten utmattende å ha de med på hyttetur en helg. Klaging, syting, oppmerksomhets syke og ekstremt lite selvstendige. Vi prøvde vi altså, mange ganger. Men når ungene er slitsomme i tillegg til press fra foreldrene og at våre barn er som luft tilbake... da gadd vi ikke.

 

Eksempelvis kan jeg fortelle at foreldrene tvang barna sine med oss på tusenfryd og sendte ikke med en krone.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

[Anonym bruker]

Hvorfor straffe barnet fordi dere ikke liker foreldrene?

 

Anonymous poster hash: 89ea4...3cb

Fordi vi ikke orker å omgås foreldrene. I tillegg er barna veldig vanskelige å ha med å gjøre. Og jeg ser ikke vits i å da bruke masse tid og energi på dem når våre barn ikke får noe tilbake. 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

[Anonym bruker]

Ville aldri straffet barna fordi de har teite foreldre, dere er tante og onkel til disse barna uansett hvordan foreldrene er, dere er familien deres.

 

Dere må jo heller lære å sette grenser for dere selv, dere kan fint være tante og onkel, komme i bursdager, gi de gave til jul, møte de i familieselskaper osv uten å måtte ta de med på hytteturer, tusenfryd eller være barnevakt for dem. Der må dere bare si nei.

Anonymous poster hash: a92a2...916

[Anonym bruker]

 

Ville aldri straffet barna fordi de har teite foreldre, dere er tante og onkel til disse barna uansett hvordan foreldrene er, dere er familien deres.

 

Dere må jo heller lære å sette grenser for dere selv, dere kan fint være tante og onkel, komme i bursdager, gi de gave til jul, møte de i familieselskaper osv uten å måtte ta de med på hytteturer, tusenfryd eller være barnevakt for dem. Der må dere bare si nei.

 

Anonymous poster hash: a92a2...916

 

Ser poenget ditt, og vi har jo hele tiden kjøpt gave til jul og bursdag. Bare ser ikke poenget. Barna savner oss ikke for de har ikke noe forhold til oss, og vi savner ikke dem. Våre barn har heller ikke noe særlig forhold til de barna og omvendt. 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Barnslig innstilling. Man kan mislike foreldrene for deres innstilling og handlinger, men ikke la det gå utover barna deres!

I utgangspunktet enig. Men vi har rett og slett ikke noe forhold til dem. Når vi prøvde var det fryktelig slitsomt hele greia. Konstant press fra foreldrene, og barna (de to eldste) er rett og slett fryktelig vanskelige å ha med å gjøre. De er eldre enn våre barn og allikevel var det nesten utmattende å ha de med på hyttetur en helg. Klaging, syting, oppmerksomhets syke og ekstremt lite selvstendige. Vi prøvde vi altså, mange ganger. Men når ungene er slitsomme i tillegg til press fra foreldrene og at våre barn er som luft tilbake... da gadd vi ikke.

 

Eksempelvis kan jeg fortelle at foreldrene tvang barna sine med oss på tusenfryd og sendte ikke med en krone.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

 

Skjønner at man blir lei. Men det måtte da være bedre å bare dra noen hvite løgner etter hvert som de forsøkte å pushe barna med dere på noe. Si at det ikke passet bare. Etter hvert så ville det jo dødd ut ganske naturlig. Det var jo opp til dere selv å bestemme sånt.

 

Å kutte kontakten er jo drastisk. Dette går jo utover søskenbarna......

[Anonym bruker]

 

 

Barnslig innstilling. Man kan mislike foreldrene for deres innstilling og handlinger, men ikke la det gå utover barna deres!

I utgangspunktet enig. Men vi har rett og slett ikke noe forhold til dem. Når vi prøvde var det fryktelig slitsomt hele greia. Konstant press fra foreldrene, og barna (de to eldste) er rett og slett fryktelig vanskelige å ha med å gjøre. De er eldre enn våre barn og allikevel var det nesten utmattende å ha de med på hyttetur en helg. Klaging, syting, oppmerksomhets syke og ekstremt lite selvstendige. Vi prøvde vi altså, mange ganger. Men når ungene er slitsomme i tillegg til press fra foreldrene og at våre barn er som luft tilbake... da gadd vi ikke.

 

Eksempelvis kan jeg fortelle at foreldrene tvang barna sine med oss på tusenfryd og sendte ikke med en krone.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

 

Skjønner at man blir lei. Men det måtte da være bedre å bare dra noen hvite løgner etter hvert som de forsøkte å pushe barna med dere på noe. Si at det ikke passet bare. Etter hvert så ville det jo dødd ut ganske naturlig. Det var jo opp til dere selv å bestemme sånt.

 

Å kutte kontakten er jo drastisk. Dette går jo utover søskenbarna......

 

Det er jo det vi har gjort også, kontakten har dødd ut etterhvert og de sluttet gradvis å spørre. Er bare at jeg føler det er så bortkastet å dra i bursdag.... vi har jo ikke noe forhold til dem og de har ikke noe forhold til oss.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

[Ladybird2014]

Så utrolig dårlig holdning. Det er et barn som har bursdag.

[Anonym bruker]

Her drar vi i niesenes bursdager, selv om vi ikke har noe kontakt med mannens søster, hun har laget helvete for meg i over 3 år og inviterer alltid folk i disse bursdagene som hater meg og nøler ikke med å vise det (blant annet to av hennes venninner som har trakassert meg, og mannens eks som hele tiden prøver seg på ham). Det er barnets dag, og man skal legge barnsligheten de voksne imellom til side når slike dager feires. Et par timer med pining overlever de fleste.

Anonymous poster hash: d5f9f...c66

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Barnslig innstilling. Man kan mislike foreldrene for deres innstilling og handlinger, men ikke la det gå utover barna deres!

I utgangspunktet enig. Men vi har rett og slett ikke noe forhold til dem. Når vi prøvde var det fryktelig slitsomt hele greia. Konstant press fra foreldrene, og barna (de to eldste) er rett og slett fryktelig vanskelige å ha med å gjøre. De er eldre enn våre barn og allikevel var det nesten utmattende å ha de med på hyttetur en helg. Klaging, syting, oppmerksomhets syke og ekstremt lite selvstendige. Vi prøvde vi altså, mange ganger. Men når ungene er slitsomme i tillegg til press fra foreldrene og at våre barn er som luft tilbake... da gadd vi ikke.

 

Eksempelvis kan jeg fortelle at foreldrene tvang barna sine med oss på tusenfryd og sendte ikke med en krone.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

 

Skjønner at man blir lei. Men det måtte da være bedre å bare dra noen hvite løgner etter hvert som de forsøkte å pushe barna med dere på noe. Si at det ikke passet bare. Etter hvert så ville det jo dødd ut ganske naturlig. Det var jo opp til dere selv å bestemme sånt.

 

Å kutte kontakten er jo drastisk. Dette går jo utover søskenbarna......

 

Det er jo det vi har gjort også, kontakten har dødd ut etterhvert og de sluttet gradvis å spørre. Er bare at jeg føler det er så bortkastet å dra i bursdag.... vi har jo ikke noe forhold til dem og de har ikke noe forhold til oss.... 

 

Anonymous poster hash: 8aea4...618

 

Jeg ville likevel dratt i bursdagen. Noe må det jo bety for dem siden de spør dere, tenker jeg. Ville holdt på sånne merkedager, som betyr mye for barna. Dere trenger jo ikke ha noe videre med dem å gjøre utover det dere selv ønsker, sånn til vanlig.

[Anonym bruker]

Ungen blir ett år. Den bryr seg ikke om hvem som kommer.

 

Anonymous poster hash: 86711...0b4

[Anonym bruker]

Det er trist for barn å ikke få ha noen kontakt med tanter, onkler og søskenbarn. Selv om dere ikke har lyst til å ha med dere barna på tur ol går det jo an å ha et normalt hyggelig forhold der man oppfører seg hyglig mot hverandre de timene et familieselskap varer. I tillegg kommer det sikkert andre mennesker dit det blir fint å være sammen med, som barnas besteforeldre og andre tanter og onkler.

 

Jeg synes dere bør dra. Noen ting bør du gjøre selv om du ikke har så veldig lyst.

Anonymous poster hash: 08cab...7b0

[*Miss Marple*]

Kanskje dette er deres måte å strekke ut en hånd på?

 

Men om dere ikke ønsker kontakt lar dere være å dra i selskapet. Barnet kunne ikke brydd seg mindre og ingen er vel tjent med en gang og onkel som helst ønsker seg mil unna?

[oslofrk]

Livet er for kort til å være sammen med kjipe folk! La vær og dra og bruk tiden på noe hyggelig i stedet 😊