Jenta mi liker ikke at jeg jobber turnus

[Anonym bruker]

Jeg jobber 1-2 kvelder i uken og hver 3. Helg. Når jeg er på jobb er hun på skolen eller med pappaen.

Hun har en snill og god pappa som har vært der hele livet.

Likevel er mamma best.

 

Nå mener mannen at jeg bør si nei til alle ekstravakter, av hensyn til jenta.

Jeg vil si ja til 2-3 ekstravakter i måneden, siden vi har en trang økonomi. Hun har det jo bra med pappaen og vi trenger ekstra penger.

Hvem har rett?

 

 

Anonymous poster hash: a0ffe...001

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Jeg jobber turnus, noe jeg har gjort hele livet til datteren. I tillegg har jeg studert de 3,5 siste årene og har derfor vært i endel praksis. 

 

Hun er vant til at jeg jobber turnus og når hun er hos meg må mormor og morfar ha henne litt. Hun har hatt noen perioder der hun ikke vil at jeg skal gå på jobb(senvakter/helger), men det går alltid over. Jeg tror det er en kombinasjon mellom savnet av mamma og bare en slags "fase". Når jeg er ferdig med studiene blir det bedre og mer stabilt, og det skal blir deilig for både hun og meg Jeg kommer fremdeles til å jobbe turnus, men mer dagvakter, kun hver 3. helg og mye mindre senvakter enn det jeg har i dag.

 

Jeg ville fortsatt og jeg ville tatt noen ekstravakter om økonomien er stram. 

Anonymous poster hash: 78215...859

[MrsMilla]

Synes ikke du skal gi opp ekstravaktene!

 

Grunnen er at jenta di nettopp er så ivrig på å ha deg hjemme. Tror det er superviktig at nettopp pappaen stepper opp og tar de dagene du har vakt av hensyn til nettopp barnet og pappaen. Høres ut som at det er ekstra viktig at de får tid sammen siden hun er så opptatt av nettopp deg. Høres ut som en dårlig ide å ha deg enda mer hjemme, få dårligere økonomi og enda mindre tid med bare henne og faren sammen.

 

Kanskje far heller kunne gjort noe spesielt sammen med henne slik at de fikk noe som var mer deres tid? Typisk spilt spill sammen, hatt et legoprosjekt sammen etc når du er borte. Noe som er kjempeartig?

[Anonym bruker]

Hun er seks år gammel og har alltid vært en mammajente.

Jeg skal foreslå for faren at de gjør noe koselig, bare de to.

 

Anonymous poster hash: a0ffe...001

[Anonym bruker]

Selvfølgelig sier man ikke nei til jobb når man trenger penger fordi prinsessen i heimen har fått det for seg at det er hun som bestemmer!

 

Det er foreldrene som genererer penger inn og det er derfor foreldrene som bestemmer hvordan jobb og fritid sjongleres - utfra hva som passer familien best. Dersom DU ønsker å si nei til vakter, så må du selvfølgelig gjerne gjøre det. Men ikke fordi husets prinsesse setter fram trutemunnen og dådyrøynene og ønsker seg mamma framfor pappa!!

 

Far må finne seg i å kunne takle en 6-årings trass og savn etter mamma. Sånn er faktisk livet - du kan ikke være tilstede 24/7.

Anonymous poster hash: 36a6b...e04

[Anonym bruker]

Det er mye barn ikke liker, men akkurat det å måtte jobbe er noe som de bare må finne seg i. Jeg jobber selv turnus, vi må ha mat på bordet og slik er det. Det må barna mine mene hva de vil om. Om de ønsker sykler, ski, skøyter o.l, så må jeg få jobbe.

Og om dere har trang økonomi, så er da dette noe mannen din bør forstå?

 

Anonymous poster hash: 5fb9e...f2b

[Anonym bruker]

Datteren min på 7 år har også hatt en periode med savn, hun vil ikke være uten meg. Hun har aldri vært sånn før, egentlig er hun en pappajente, men jeg tror kanskje hun er i en fase hvor hun tenker mye, og savner mye. Plutselig blir barn redde for ting, brann, tyver, mørket osv, og min datter har plutselig blitt redd for mamma.

 

Jeg skjønner at hun ikke gjør det med vilje, tårene står jo i øynene og hun er helt fortvilet, men jeg kan ikke la henne begrense mitt liv og jeg kan ikke la hennes "angst" begrense hennes heller.

 

Jeg gir henne nok litt ekstra oppmerksomhet om dagen fordi hun er så sårbar og var, jeg snakker med henne og koser og klemmer. Forsikrer henne om at jeg gjør alt som står i min makt for å være der for henne når hun trenger meg, bestandig. MEN, jeg må på jobb, jeg må gå på foreldremøte, hun må gå til venner å leke osv, vi kan ikke holde hverandre i hånden hele tiden. Hun må lære å håndtere denne frykten hun plutselig har fått, og at jeg alltid skal være hjemme med henne er ikke rette måten å håndtere det på.

 

Høres ut som mannen din har funnet en fin unnskyldning for å slippe ha ansvaret hjemme alene 2-3 kvelder i uka, nemlig at det er til "barnets beste" at du også er der. Om han tenker seg om skjønner han at det ikke blir bra om dere skal dyrke barnets separasjonsangst, man skal aldri dyrke angst, da vokser den. Jenta må lære å rive seg løs fra mamma, og det er ingen bedre måte å gjøre det på en å tilbringe tiden med den nest beste, nemlig pappa.

Anonymous poster hash: a60d0...fdf

[Anonym bruker]

Jeg er et turnusmamma barn. Mora mi jobbet nattvakt og helget og det var levelig en periode men en gang ønsket jeg ikke det lenger. Hun prøvde å gi meg penger for hver gang hun måtte jobbe men moroa varte en stund og da ville jeg ikke det lenger. Og det var så stort at jeg sa nei til penger at hun trappet ned turnus. Så se det an...det må ikke være bare fase. Barna trenger mamma. Faren kan planlegge mer spesielle ting å gjøre når de er alene. Nå jobber jeg selv nattvakt og prøver å balansere og si nei til det jeg ikke må.

 

Anonymous poster hash: 05474...210

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva som egentlig er motivet til mannen din her. Synes han det er mye styr med datteren når hun savner mamma, eller innbiller han seg virkelig at det er til hennes beste å få lov til å diktere hva resten av familien skal gjøre?

 

Anonymous poster hash: 85cbf...fd2

[Twintipp og himmelblå]

Jeg jobber netter, 4 netter på, en uke av osv.

Arvingen liker ikke det heller, men forstår ikke rekkevidden av jobb-penger-nattevakt-godt betalt-mye tid med han osv.

Aldri har han hatt lange dager pga at jeg jobber netter!

 

Jeg gjør det utelukkende for hans del.