Venninne...men bare når det passer henne.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på en venninne av meg. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og jeg er typen som ikke lett slipper folk innpå meg....men vi to fant tonen raskt og har delt mye med hverandre. Vi er godt voksne begge to, så det er ikke noe "fjortis" greier....

 

Saken er den at etterhvert har jeg merket at når hun sliter er hun rask til å prate om det og trenge meg....men når det er motsatt, er hun opptatt med sitt og sine. Det skal mye til for at jeg sier jeg har det kjipt eller slik...men da får jeg ofte høre at jeg må bare bestemme meg for hva jeg vil eller jeg må bare gjøre sånn og sånn. Så avslutter hun med at "jeg er her alltid for deg"....og neste gang vi prater kan hun legge ut i 3-4 timer om forholdet til kjæresten for så å si til meg om vi snakker om "mine" ting ti minutter at jeg må bare sånn og sånn.

 

Jeg har stilt opp for henne 110% og kjørt til henne på flekken når hun ringer og gråter for kjæreste er kjip eller x'en er vanskelig eller ting er tøffe på jobben. Men hun er rask på å bli sint eller skuffet over at jeg ikke bruker nok smilemenn i en sms feks. I perioder vil hun ha kontakt hver dag og maser om at jeg må komme eller sender meldinger at hun trenger meg osv...og neste uke hører jeg ikke noe for da er kjæresten der (mine og dine barn og samvær og slikt) og når jeg da spør om vi skal treffes etter å ikke ha hørt noe fra henne får jeg slengt i meg at "jeg kan jo ikke være med deg hver dag!!!!"....blir jo helt forvirret jeg for det er jo ikke jeg som spør i 9 av 10 tilfeller....

 

Nå kjenner jeg litt på at jeg vet ikke om jeg vil mer....dette gr meg bare frustrasjoner og jeg kjenner ofte på følelsen av å ha gjort eller sagt noe galt. Samtidig som hun har bedyret at jeg er sååå viktig for henne og hun er sååå glad i meg og vi er sjelevenner osv. Det triste er at jeg tenkte sånn jeg og når vi ble kjent....jeg har ikke mange venner her vi bor nå etter å ha flyttet til nytt sted og det er ikke lett å bli kjent med folk...men nå blir jeg egetlig bare lei meg.

 

hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 9102f...b25

[Anonym bruker]

Finn deg nye venner, ofte lurt gjennom hobbyer og sånn...

 

Anonymous poster hash: ea816...c38

[Gjest gangstersquad]

Jeg hadde også ei venninne som var sånn. Jeg måtte alltid dra til hu, og hvis jeg spurte om vi skulle finne på noe så hadde hu aldri råd til bensin til å kjøre og kunne aldri shoppe for hu var blakk. Men senere på kvelden var hu plutselig på byen med søstra si og vennene hennes. Hvis jeg ikke kunne finne på noe med hu en kveld pga. jobb, så ble hu sur og sa at jeg alltid jobber. Sånne folk er ikke verdt det! Få deg noen nye venner

 

Hvor holder du til? Har ikke så mange venner jeg heller, så hvis du bor i nærheten av Vestfold så hyl ut hvis du vil finne på noe! :-)

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner jeg blir veldig usikker på en venninne av meg. Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og jeg er typen som ikke lett slipper folk innpå meg....men vi to fant tonen raskt og har delt mye med hverandre. Vi er godt voksne begge to, så det er ikke noe "fjortis" greier....

 

Saken er den at etterhvert har jeg merket at når hun sliter er hun rask til å prate om det og trenge meg....men når det er motsatt, er hun opptatt med sitt og sine. Det skal mye til for at jeg sier jeg har det kjipt eller slik...men da får jeg ofte høre at jeg må bare bestemme meg for hva jeg vil eller jeg må bare gjøre sånn og sånn. Så avslutter hun med at "jeg er her alltid for deg"....og neste gang vi prater kan hun legge ut i 3-4 timer om forholdet til kjæresten for så å si til meg om vi snakker om "mine" ting ti minutter at jeg må bare sånn og sånn.

 

Jeg har stilt opp for henne 110% og kjørt til henne på flekken når hun ringer og gråter for kjæreste er kjip eller x'en er vanskelig eller ting er tøffe på jobben. Men hun er rask på å bli sint eller skuffet over at jeg ikke bruker nok smilemenn i en sms feks. I perioder vil hun ha kontakt hver dag og maser om at jeg må komme eller sender meldinger at hun trenger meg osv...og neste uke hører jeg ikke noe for da er kjæresten der (mine og dine barn og samvær og slikt) og når jeg da spør om vi skal treffes etter å ikke ha hørt noe fra henne får jeg slengt i meg at "jeg kan jo ikke være med deg hver dag!!!!"....blir jo helt forvirret jeg for det er jo ikke jeg som spør i 9 av 10 tilfeller....

 

Nå kjenner jeg litt på at jeg vet ikke om jeg vil mer....dette gr meg bare frustrasjoner og jeg kjenner ofte på følelsen av å ha gjort eller sagt noe galt. Samtidig som hun har bedyret at jeg er sååå viktig for henne og hun er sååå glad i meg og vi er sjelevenner osv. Det triste er at jeg tenkte sånn jeg og når vi ble kjent....jeg har ikke mange venner her vi bor nå etter å ha flyttet til nytt sted og det er ikke lett å bli kjent med folk...men nå blir jeg egetlig bare lei meg.

 

hva gjør jeg?

 

Anonymous poster hash: 9102f...b25

"Vi er godt voksne begge to, så det er ikke noe "fjortis" greier...."

 

Jo... Dette var faktisk et skikkelig fjortisopplegg. Hun venninna du høres like ustabil ut som en premenstruell fjortenåring sprekkfull av hormoner.

 

Jeg har hatt en sånn venninne selv, og det er ikke noe gøy. Jeg anbefaler deg å kutte henne ut først som sist, ellers blir livet ditt en berg og dalbanetur. Og det er veldig slitsomt i lengden.

 

Anonymous poster hash: ce697...f01

[Anonym bruker]

Takk for svar. Tenker jeg bare distanserer meg jeg. Til deg i Vestfold...det hadde vært kos, men jeg bor i nord ;-)

HI

 

Anonymous poster hash: 9102f...b25

[Gjest gangstersquad]

Takk for svar. Tenker jeg bare distanserer meg jeg. Til deg i Vestfold...det hadde vært kos, men jeg bor i nord ;-)

HI

 

Anonymous poster hash: 9102f...b25

Hehe ja, da blir det litt langt unna :-/ Tror ikke du tar noe dumt valg i å distansere deg litt, kanskje hun skjønner alvoret da :-) Lykke til!