Nå blir jeg snart GAL av svigers!!!

[Anonym bruker]

I dag var det 4.søndagen på rad at de dukker opp uanmeldt kl 10 på morgenen, og vi sitter og spiser frokost. Vi har alltid lang frokost på søndagene.

 

De irettesetter oss fordi vi ikke har kommet oss ut med ungene. Bare fnyser når vi sier at vi liker å ta ting i eget tempo.

 

Vi malte huset ifjor, feil farge ifølge de.

 

Vi byttet kjøkkeninnredning, også feil ifølge de.

 

Sofaen vi kjøpte var også feil. Klærne barna får, også feil.

 

Uansett HVA det er, alt er feil. Har aldri hørt noe positivt.

Hva pokker skal jeg gjøre??? Mannen har tatt de fatt gang på gang, men de bryr seg ikke.

 

Redd jeg eksploderer snart, orker ikke all denne kritikken mer.

 

Anonymous poster hash: 0377a...52b

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal eksplodere!

 

Anonymous poster hash: e7823...803

[PRobert]

Hiv dem ut neste gang, eller si at det ikke passer i dag, og lukk døra før de kommer inn?

[Kiku]

Da må du eksplodere. Det er ditt liv, ditt hus, dine barna... Hvis de tror at alt er feil da kan de komme å kjøpe alt som er "riktig"  Du har investert sin penger og tid. Hvis det er feil, la de komme og gjøre alt selv da.  
Av og til må du opne munnen sin og stå for segselv.  

[Anonym bruker]

Neste lørdagskveld henger du følgende lapp på døren deres:

 

"Kjære (navnet til svigers). Dersom dere nå kommer inn for å kritisere oss for at vi gjør ting på vår måte, kan dere like så godt bare kjøre hjem igjen med en gang. Da er dere ikke velkommen her. Dersom dere derimot kommer for å prate normalt med oss, kanskje også si noe hyggelig, er dere hjertelig velkommen til å komme inn og delta i vår sene frokost."

Anonymous poster hash: 73ded...bd4

[3 i april]

Begynn med samme taktikk, så kanskje de tar hintet. Møt opp hos dem i 9 tiden, begynn med og kritisere bilen deres, møblene, bilder de har på veggene, kjøkkenet de har, romløsniger osv..

 

Om de blir sure og fornærmet så svrer dere bare pent " det er samme følelsen for oss, når dere kritiserer oss og våre ting " Så går dere hjem og spiser frokost i fred og ro

[Mrs Smith]

Himmel og hav 😳 jeg hadde eksplodert.

Be mannen din ta et oppgjør.

[Anonym bruker]

Lås døra og la være å åpne når de ringer på.

 

Anonymous poster hash: c7f84...65d

[Anonym bruker]

Jeg ble sur den ene søndagen de kom kl 10 og forventet full oppvartning, og vi hadde (når de spurte dagen før) avtalt at de skulle komme i 14-tiden. Vi hadde nettopp stått opp og jeg hadde ennå pysjen på. 

 

Men de har gjort så mye annet som er tusen ganger verre så er allerede GAL pga mine svigers

Anonymous poster hash: fdfec...d5d

[Anonym bruker]

Lås døren!

 

Evt så får mannen din ringe sine foreldre lørdag kveld og minne dem på at de ikke er velkommen til frokost i morgen tidlig.

 

Jeg hadde eksplodert!

Likte forøvrig ideen om å henge lapp på døren!

 

Anonymous poster hash: cbf29...57b

[Anonym bruker]

Prøv og forestille deg at mine er verre!!!!

 

Anonymous poster hash: 898fd...8b6

[Anonym bruker]

I dag var det 4.søndagen på rad at de dukker opp uanmeldt kl 10 på morgenen, og vi sitter og spiser frokost. Vi har alltid lang frokost på søndagene.

 

De irettesetter oss fordi vi ikke har kommet oss ut med ungene. Bare fnyser når vi sier at vi liker å ta ting i eget tempo.

 

Vi malte huset ifjor, feil farge ifølge de.

 

Vi byttet kjøkkeninnredning, også feil ifølge de.

 

Sofaen vi kjøpte var også feil. Klærne barna får, også feil.

 

Uansett HVA det er, alt er feil. Har aldri hørt noe positivt.

Hva pokker skal jeg gjøre??? Mannen har tatt de fatt gang på gang, men de bryr seg ikke.

 

Redd jeg eksploderer snart, orker ikke all denne kritikken mer.

 

Anonymous poster hash: 0377a...52b

Jeg eksploderte på mine svigerforeldre. Mannen her hadde prøvd å si det pent mange ganger, men de ga seg ikke, så jeg fortalte dem rett ut hva jeg syntes. De tok ikke det så pent og vi kranglet lenge. Det var ganske opprivende saker. Men det gikk seg til og nå er vi venner igjen og ting er mye bedre enn de var (selv om vi fortsatt svelger noen kameler). Jeg vet ikke helt om jeg vil anbefale deg å gjøre det på samme måte. Hvis jeg kunne gjort det om igjen ville jeg fått mannen min til å si fra ordentlig. Ikke på en pen måte, men rett ut. Blodig ærlig. Det er mye lettere for alle om det blir mellom dem.

 

Jeg tror vi har en tendens til å la mennene slippe unna kranglingen og grensesettingen. Vi ber dem si i fra, så sier de fra på en "pen" måte eller bare hinter, og når det blir på tide å si fra litt strengere tar vi damene over og så blir vi plutselig de som tar krangelen. Ikke gå i den fella. La mannen ta krangelen. Det er hans familie, så grensesettingen er hans ansvar.

 

Anonymous poster hash: 7fb2f...021

[Anonym bruker]

 

I dag var det 4.søndagen på rad at de dukker opp uanmeldt kl 10 på morgenen, og vi sitter og spiser frokost. Vi har alltid lang frokost på søndagene.

De irettesetter oss fordi vi ikke har kommet oss ut med ungene. Bare fnyser når vi sier at vi liker å ta ting i eget tempo.

Vi malte huset ifjor, feil farge ifølge de.

Vi byttet kjøkkeninnredning, også feil ifølge de.

Sofaen vi kjøpte var også feil. Klærne barna får, også feil.

Uansett HVA det er, alt er feil. Har aldri hørt noe positivt.

Hva pokker skal jeg gjøre??? Mannen har tatt de fatt gang på gang, men de bryr seg ikke.

Redd jeg eksploderer snart, orker ikke all denne kritikken mer.Anonymous poster hash: 0377a...52b

Jeg eksploderte på mine svigerforeldre. Mannen her hadde prøvd å si det pent mange ganger, men de ga seg ikke, så jeg fortalte dem rett ut hva jeg syntes. De tok ikke det så pent og vi kranglet lenge. Det var ganske opprivende saker. Men det gikk seg til og nå er vi venner igjen og ting er mye bedre enn de var (selv om vi fortsatt svelger noen kameler). Jeg vet ikke helt om jeg vil anbefale deg å gjøre det på samme måte. Hvis jeg kunne gjort det om igjen ville jeg fått mannen min til å si fra ordentlig. Ikke på en pen måte, men rett ut. Blodig ærlig. Det er mye lettere for alle om det blir mellom dem.

Jeg tror vi har en tendens til å la mennene slippe unna kranglingen og grensesettingen. Vi ber dem si i fra, så sier de fra på en "pen" måte eller bare hinter, og når det blir på tide å si fra litt strengere tar vi damene over og så blir vi plutselig de som tar krangelen. Ikke gå i den fella. La mannen ta krangelen. Det er hans familie, så grensesettingen er hans ansvar. Anonymous poster hash: 7fb2f...021

Du tror helt ærlig at det bare er å si det til mannen nok ganger, så gjør han det? Jaha...

 

Anonymous poster hash: 0de7e...b54