Forholdet endret seg etter baby kom

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde et litt trøblete svangerskap der det ble en del krangling og lite nærhet. Trodde det ville bedre seg etter vår sønn kom til verden for fire måneder siden, men avstanden mellom oss ble bare større. Vi har en veldig rolig baby som krever veldig lite, og vi sover på forskjellige rom slik at han får søvnen sin. Når han kommer hjem fra jobb står middagen på bordet og huset er ryddet. Jeg har aldri vært så forelska i han før som nå, men han har aldri vært så avvisende og vist så lite kjærlighet som nå. Det er så sårt. Vi kysser kanskje et par ganger om dagen og da er det bare et hei - og godnatt suss. Jeg kjenner at jeg trenger mer nærkontakt men han sier at han ikke har behov for mer, men at følelsene er de samme som før. Vi har sex en gang i uken. Er veldig mye nedfor pga dette men prøver å ikke vise det foran han. Men han gir meg veldig dårlig selvtillit pga dette, føler meg ekkel.

 

Er dette vanlig, og den nye hverdagen? var ikke sånn før jeg ble gravid.. Vi har også pratet en del om dette, så kommunikasjonen har blitt bedre, men han vil fortsatt ikke være borti meg på samme måte som før.

 

Anonymous poster hash: 5744c...372

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er relevant men han begynte i ny jobb i sommer som krever en del av han.

-ts

 

Anonymous poster hash: 5744c...372

[Anonym bruker]

Ingen svar? Er dette vanlig?

 

Anonymous poster hash: 5744c...372

[Anonym bruker]

Det å være med på en fødsel kan være ganske traumatisk for en mann. Å se sin kjære i så store smerter og ikke kunne hjelpe, se ting som kan vekke følelser og frykt.

 

En mann kan trenge litt tid til å fordøye, til å komme seg igjen. Det er ikke unormalt og livet hans har også gjennomgått store endringer.

 

Dere kommuniserer godt og jeg er sikker på at dette vil gå seg til stol på det han sier og gi det litt tid. Ikke ta det personlig, prøv heller å se ting fra hans side. Du sier også at han har ny jobb som krever mye, det er klart han sikkert er sliten og kanskje til og med litt sjokket.

 

Anonymous poster hash: 10143...565

[Anonym bruker]

For meg høres dette helt normalt ut faktisk :-) dere har nylig fått deres første barn, det er en stor overgang for dere begge. Han kan også føle seg sliten og kanskje litt tynget av ansvaret, mange følelser og tanker som skal bearbeides også for pappaen.

Men stol på at forholdet tåler denne utfordringen, selv om det i denne perioden ikke er på topp (det kan det ikke være gjennom et helt liv sammen tror jeg). Ser av erfaring at man må gjennom den første babytiden, så står man styrket igjen som en større familie.

 

Anonymous poster hash: b6d6b...668

[Anonym bruker]

Dere trenger å snakke sammen! Viktig at du forteller han hvordan du føler deg..

 

Hadde dere vært sammen kort før dere fikk barn?

 

Her hadde vi vært sammen i ti år, vært bestevenner hele tida med en ekstremt god kjemi og alltid tatt opp ting før de ble problemer. Derfor har det også gått veldig fint med baby

 

Kommunikasjon er superviktig!

 

Anonymous poster hash: 32561...d1d

[Anonym bruker]

Takk for svar dere <3

Ja vi har vært i lag i nesten fem år. Vært mye ute og reist, festet fra oss og var veldig klar for å få barn. Har nesten ikke kranglet før jeg ble gravid, så ble jeg dårlig i graviditeten, klarte å gjøre sånn ca ingenting husarbeid og så begynte kranglingen og knuffingen. Det ble mindre og mindre sex og klem/kos. Tenkte ikke så mye over det i graviditeten fordi jeg var så dårlig, tenkte at det kom til å bedre seg etter graviditeten.

 

Så kom babyen, han begynte i ny jobb samtidig som han tok noen eksamener og vi så veldig lite til hverandre. Vi har hatt noen store diskusjoner i det siste, og pratet veldig mye om hvordan det er. Vi begge er enige om at det ikke er så bra og at vi må jobbe med oss selv. Han har selv sagt at han for tiden ikke har så mye behov for nærhet og kos. Jeg skjønner ikke hvorfor.. Da begynner jeg å tenke at han har mistet følelsene for meg selv om han sier at han ikke har det. Skulle ønske følelsene mine ikke var så intense som de er. Tenker kanskje at jeg ikke hadde vært så "gal etter han" om jeg hadde vært i jobb og fått tankene over på noe annet

 

-ts

 

Anonymous poster hash: 5744c...372

[Anonym bruker]

Oh yeah! Så sykt vanlig. Hadde verdens beste forhold før, vi krangla aldri! Nå, 3 mnd etter baby, tåler vi knapt synet av hverandre.

Håper det går seg til når vi begge har fått litt mer overskudd...når nå enn det blir. 

Anonymous poster hash: d9e59...874

[Anonym bruker]

Samboeren min sa foressten her om dagen at han var "ferdig  med sex".. så joda. Lover bra.

Anonymous poster hash: d9e59...874

[Anonym bruker]

Å nei så trist #9 håper virkelig det går seg til for begge. Godt å høre at det er vanlig på en måte, for da er det håp for at det vil bli bedre.

-ts

 

Anonymous poster hash: 5744c...372

[Anonym bruker]

Huff tror mange sliter med dette

. Skjedde det samme her..vi sliter fortsatt og barnet er 2 år. Vi er egentlig ikke så flinke å kommunisere, det høres det jo ut som dere er... Det går seg nok til😃 tror vi må huske på at mennene ofte føler seg satt i andre rekke. Det er en utrolig sterkt bånd mellom baby og mamma den første tiden

Babyen tar all tid og selv om det høres rart ut kan noen menner oppleve en slags avvisning... Noen reagerer på dette med å trekke seg litt tilbake... Min mann ble deprimert har han fortalt i etterkant. Det å få barn var en større omveltning enn det han var forberedt på. Forventningene var store.. Han følte han ikke strakk til og selv om barnet var en fantastisk gave, sørget han innerst inne litt over tiden som var over. Hele livet blir snudd på hodet. Hele hverdagen forandres. Man må lære hverandre å kjenne på ny nærmest. Finne ut hvordan man skal fungere sammen i den nye tilværelsen. Det er jammen ikke lett. Har vært sikket på brudd flere ganger.. Men vi holder nå sammen enda... Fortsett med den gode kommunikasjonen.. Ikke hold tilbake de følelsene du har for han.

Mye mulig han trenger å høre det nå.. Kanskje enda mer enn før;-) la han få lov å reagere litt.. Men om han blir ufin og kun suger energi ut av deg skal du gi beskjed. Du fortjener et hjem med kjærlighet. Både du og babyen. Lykke til... Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 26810...5ad

[Anonym bruker]

VI er ikke gode på å kommunisere, jeg nærmest drar ordene ut av munnen på mannen:p eller hvertfall i starten. Dersom jeg føler han blir irritert på meg av ingen grunn sier jeg: Nå må du fortelle meg hva du føler, var det pga meg? Tror jeg er blitt ekstra var og sår etter babyen kom til verden, og tolker ting i verste mening. Så føler det er jeg som gjør den største jobben for å prate. Men i går sa han at lørdagskvelden med meg er nærmest hellig og at han ser frem til den hele uken så noe følelser må der være hvertfall

 

Så dumt at det ikke er godt seg til etter to år #11 var barnet planlagt? Tusen takk for et langt og godt svar, det gjorde meg litt tryggere <3 du svarer jo så bra så skjønner ikke hvordan dere kan være dårlige på kommunikasjon.

 

-ts

 

Anonymous poster hash: 5744c...372