Hva er det å være frisk for dere?

[Anonym bruker]

Jeg har fått en kronisk sykdom som jeg kan få under kontroll å leve bra med hvis jeg tar forhåndsregler resten av livet. Grunnen til at jeg ble syk er sammensatt, men en av grunnene var at jeg kjørte meg selv alt for hardt. Nå har jeg i lengre tid jobbet mot et mål at jeg skal bli frisk, men jeg begynner å innse at jeg ikke helt vet hva jeg legger i frisk. For det jeg gjorde da jeg var frisk gjorde meg syk, så jeg må redefinere hva det er å være frisk, kan du hjelpe meg litt på vei?

Hva er frisk for deg?

Hvor sliten er det greit å være når man er frisk?

Hva er greit å ikke få til når man er frisk?

Hvor lang tid bruker man å hente seg inn når man er frisk?

Hvor mye smerter er det vanlig å ha når man er frisk?

 

Jeg vet at det ikke foreligger noen fasit eller en definisjon på det å være frisk så jeg må definere det selv, men som sagt jeg vil gjerne få se hva frisk er for dere.

 

Anonymous poster hash: 7d364...486

[Anonym bruker]

Mange tror sykdom begrenser seg til fokjølelsr, omgangsyke, bihulebetennelse osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f7f5...c3e

[Anonym bruker]

Mange tror sykdom begrenser seg til fokjølelsr, omgangsyke, bihulebetennelse osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f7f5...c3e

Ja, når man har noe sånt er man garantert syk, men hvordan er kroppen når man er frisk?

 

 

Anonymous poster hash: 7d364...486

[Anonym bruker]

For MEG er frisk når:

 

- Jeg ikke har fysiske plager som krever medisiner eller sykedager (bihulebetennelse, bronkitt, ørebetennelse osv)

 

Men jeg kan skjønne at andre også kan være syke når de sliter veldig psykisk. Selv har jeg vanskelige perioder psykisk selv, men jeg definerer meg ikke som syk for det.

 

Når man er frisk kan man være så sliten at man nesten går i søvne og ser dobbelt. Man bør klare det meste, og om ikke alene så i alle fall med hjelp. Man kan godt ha smerter når man er frisk, men da er det forbigående hodepine, mageknip eller slikt. Man trenger ikke hente seg inn når man er frisk, det er derfor man sover. 

Anonymous poster hash: ef766...3bb

[Anonym bruker]

Det der er vanskelig, sliter selv med dette. Hvis man ikke har en synlig sykdom, hvordan vet man da at man er blitt frisk? Hva skal man akseptere av plager i hverdagen? Hvor sliten er det "vanlig" å føle seg når man er frisk? Jeg vet jo at også friske mennesker kan ha dårlige dager, så hvordan vet man at man er blitt frisk og bare har en dårlig dag?

Anonymous poster hash: 1a297...0da

[Anonym bruker]

Det er et vanskelig spørsmål du stiller. Ettersom jeg er født med migrene, har jeg trodd at jeg ikke har hatt vondt i hode ganske ofte helt til jeg ble kvitt migrenen mens jeg var gravid. Da skjønte jeg at jeg alltid har hatt vondt i hodet.

 

Jeg har en skade etter en ulykke som gjør at jeg er konstant kvalm. Eller jeg trodde vel egentlig ikke at jeg var kvalm lengre, men så opplevde jeg noen himmelske dager da jeg ikke var kvalm for 3 år siden og da skjønte jeg at jeg alltid var kvalm.

 

For meg er det å være frisk/uskadet at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil uten å ta spesielle hensyn til kroppen forutsatt at jeg får nok søvn om natten (7-8 timer.) Og selvsagt da være smertefri. Det er en tilstand jeg aldri vil oppleve noen gang i mitt liv. Men jeg var i nærheten av det før jeg ble utsatt for ulykken og "bare" hadde migrenen å sloss med.

 

Det er svært vanskelig å redefinere seg selv og den man er etter sykdom/skade hvor man har en mer begrenset kapasitet enn før. Jeg tror man faktisk må sette seg ned å se på hva man har kapasitet til og innrette livet etter det.

Anonymous poster hash: 7e44e...8ec

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært frisk på veldig mange år, så jeg husker ikke lenger hva det vil si å være helt frisk. Men, jeg føler meg frisk opptil flere dager i uken. Jeg har det fint, selv om journalen min vil det annerledes, og noen dager er veldig sykdomspreget. 

For meg er jeg frisk når helsen min ikke gir meg utfordringer i hverdagen. Grovt skrevet ned, vel og merke. 

I dag har jeg hatt en frisk dag. Jeg har ikke vondt noen steder, jeg har vært ute av huset, tilbragt tid med andre, laget meg mat og tenkt for meg selv at jeg har det fint. 

Nå nettopp skulle jeg ta mine daglige medisiner, og mens jeg så på dem, og skrev noen ord i svaret her, tenkte jeg at i dag er jeg frisk, selv om jeg tar opptil flere ulike medisiner. 

Jeg synes cøliaki er en relativt grei sammenligning til all annen sykdom jeg har. Vi med cøliaki er syke om vi spiser gluten, men når kroppene våre ikke får gluten blir vi ansett som frisk. Jo, jeg har cøliaki, og det er en sykdom, men jeg er frisk fra cøliakien, kun fordi jeg ikke spiser gluten. De andre sykdommene mine er ikke akkurat som cøliakien min, men det jeg prøver å forklare her er at man kan føle seg frisk, selv om man har en sykdom i journalen. 

Anonymous poster hash: fbdc3...a09

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du skal henge deg opp i hvordan andre definerer det å være friskt, HI, for du må finne din egen definisjon. Du må rett og slett prøve deg frem, finne dine grenser og dine definisjoner.

 

Det viktigste er nok det å finne dine egne grenser. Hvor mye kan du gjøre uten at du blir for dårlig?

Hvor mye kan du gjøre daglig og likevel hente deg noenlunde inn igjen med en god natts søvn? Hvor mye kan du gjøre tilsammen en uke og likevel ha utbytte av helgen og hente deg inn igjen i helgen? Tåler du mer om du fysisk legger deg ned et kvarter daglig? Eller trenger du en halv time for deg selv før du legger deg til å koble ut før natten?

Hvor mye må du trappe ned på aktiviteter hvis du slurver med kosten, søvnen osv.?

Hvilke stressmoment må du fjerne for å redusere de belastningene som gjorde at du ble så oversliten tidligere? Hvilke enklere løsninger kan du velge, hva kan du velge bort osv.?

 

Noe av "kunsten" ligger i å finne ut hvor mye du kan gjøre og likevel hente deg inn igjen når du blir sliten, slik at du ikke hele tiden går mer og mer i minus. Målet må være å tåle normale hverdagsbelastninger og litt ekstra i perioder, men at man greier å hente seg inn igjen.

Men hvor dine grenser går og hva som blir din definisjon av frisk, det er det bare du som kan finne!

 

 

Jeg sliter litt med det samme. Det er oppdaget at jeg trolig har en sykdom som jeg i så fall har hatt hele livet. Jeg begynte å slite i 17-18 års alderen, men diffuse plager som jeg bare "måtte ta meg sammen" av, sove litt bedre, passe på psyken osv. Jeg har vært gjennom div. med skader og annen sykdom, og selv om jeg har kommet meg av disse skadene/sykdommene så har jeg liksom aldri fungert ordentlig, har alltid følt jeg ble mer sliten enn "normalt". Nå forstår jeg jo hvorfor. Men det gjør også at jeg har innsett at jeg faktisk ikke vet hvordan det er å være frisk. Så om jeg har det det ser ut som nå så kan jeg trolig bli "frisk", men jeg har innsett at jeg i så fall må lage meg nye erfaringer, lage meg nye definisjoner, må teste ut nye grenser osv. Det er et tålmodighetsarbeid, men det må etter hvert gjøres.

 

Så skap din egen definisjon, HI. Som nr. 7 er inne på så kan man ha sykdommer og likevel holde seg frisk. Jeg vet om folk med alvorlige diagnoser som har funnet sin måte å leve med begrensningene og likevel kaller seg frisk, og mener de er det - til tross for at andre ser på dem som syke med de begrensningene de har. Så jeg tror man bare må finne sin egen definisjon...

Anonymous poster hash: 78050...a25