Er det bare meg eller er det flere småbarnsforeldre

[Anonym bruker]

Som bor i en treroms på løkka, som flytter ut av byen til et hus på "landet"? Er det en økende trend, å tenke litt mer på barna i valg av bolig? Flere som oppfyller drømmen om et liv i skogkanten med akebakken rett unna og rådyr å se nesten daglig?

 

Anonymous poster hash: 8475b...233

[Anonym bruker]

Bodde ikke på løkka, men midt i byen i Stavanger i leilighet. Skulle ALDRI ut av byen, nå det gikk opp for meg at 20 min unna kunne jeg få enebolig med stor hage og garasje for samme sum som leiligheten vår kosta var ikke valget så vanskelig:)

 

Aldri angret, livet på "landet" er godt. Liten koslig bygd der alle kjenner alle og barna fyker mellom husa.

Anonymous poster hash: 0c6c9...d90

[Anonym bruker]

Nei, jeg har jo aldri bodd i storbyen, men var nok forutt for min tid å bor midt i en akebakke i rådyrland... Deilig å ha litt plass rundt seg😃

 

Anonymous poster hash: 92b30...49b

[moota m storebror&lillebror]

Vi bodde heller ikke i byen. Men jeg er oppvokst i byen og skulle aldri ut på landet.

 

Nå bor vi i utkanten av et lite sted, på et felt med knapt 200 husstander. Elsker det og vil aldri flytte til byen med barna igjen.

Vi har skogområder, strand, masse natur og bønder rundt oss og nesten 1 times kjøring til byen. Litt nærmere til større småsteder. Er helt perfekt

[Anonym bruker]

Joda, vi har gjort akkurat det samme!

 

Har alltid visst at vi skulle flytte når vi fikk barn. Men bor fortsatt i Oslo så husprisene er ikke akkurat lave. Greit å legge seg opp mest mulig egenkapital før vi flyttet.

 

Trivdes godt på Løkka da vi var barnløse og trives godt nær skogen nå.

 

Anonymous poster hash: 08650...c67

[Anonym bruker]

Vi prøvde, men flyttet tilbake til sentrum for 1 mnd siden. Det ble for mye mas med masse kjøring og planlegging og mannen som var avhengig av å rekke "akkurat dette toget" for å rekke frem tidsnok til middag. Nå har vi bosatt oss i en rolig sentrumsdel (ikke Oslo, bor i utlandet) og livskvaliteten til alle har økt samtidig som stressnivået har gått betraktelig ned. Gutten er veldig fornøyd, han kan gå til skolen, vi har lekeplasse like ved leiligheten og det er kort vei til fritidsaktivitetene hans.

 

Men vi er nok litt sære av oss og uhelberedelige sentrumsbeboere. Dessuten er vi aldri hjem når det er ferie, og derfor ville enebolig med hage vært mer til bry enn til glede.

 

Anonymous poster hash: 6de44...29f

[Anonym bruker]

Hei. Nå har jeg vært alenemor til jeg traff samboeren. Bodde til og med i bofellesskap med datteren min, med tett trafikk rett utfor døra, ingen hage etc. Flytta ca 45 min utfor byen. Stor hage, 140 kvm og fire soverom. Vi våkner til lyden av måkehyl, eller bare vinden som uker, hehe. Ingen ambulansesirener eller fly. Deilig! Dessuten er bhg fem.minutter i gåavstand. Fikk baby også med samboer for 6 mnd siden og vi trives veldig! Jeg kjenner faktisk naboer her etter et år i bygda

 

Anonymous poster hash: ff535...efd