Jeg tror jeg har blitt inkontinent! :(

[Anonym bruker]

Jeg kniper hver dag og har gjort det over flere år. I det siste har jeg stadig kjent at det har blitt vått i undertøyet og det har enkelte dager luktet vondt.

Idag, etter jobb, kjente jeg det veldig godt da det føltes ut som en stor dråpe som kom ut og jeg kjente jeg ble våt! Der og da ville jeg bare hive meg foran bussen! Jeg kan jo ikke bli inkontinent! Jeg kniper jo hver dag og jeg er jo ikke mer enn 25 år!! Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 9e014...64b

[TanteTroll]

Er du sikker på at det var urin?

Og er du sikker på at du kniper riktig?

[Anonym bruker]

Kniper jo igjen slik man gjør når man kjenner man må tisse og ja, det var urin Kjente det godt

Anonymous poster hash: 9e014...64b

[MarianeA]

Vel, jeg har skvettet i buksa i mange år og innlegg i trusa er min faste følgesvenn. Jeg har gjort knipeøvelser og vært til utredning på sykehuset. Og ja, jeg er lekk. Er tilbudt operasjon men føler ikke helt at jeg vil.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har skvettet i buksa i mange år og innlegg i trusa er min faste følgesvenn. Jeg har gjort knipeøvelser og vært til utredning på sykehuset. Og ja, jeg er lekk. Er tilbudt operasjon men føler ikke helt at jeg vil.

Hvordan gikk du frem for utredning og hva går den operasjonen ut på? Jeg har jo innsett nå at jeg må kjøpe truseinnlegg på mandag. Tror det verste blir å fortelle det til mannen min. Er så redd for at han kommer til å synes jeg er ekkel o.l. Jeg har endelig innsett at jeg har det og det har knust meg ...

 

Anonymous poster hash: 9e014...64b

[MarianeA]

Jeg kontaktet fastlege og ble videre henvist til sykehus. Jeg fikk et skjema som skulle fylles i og taes med til timen på sykehus. Over en periode på en uke skulle jeg notere når og hvor mye jeg lekket. Dette innebar at eventuelle tissebleier-innlegg skulle veies for å finne ut hvor stor og hvilken lekkasje jeg hadde.

 

På sykehuset ble det også en del undersøkelser. En jeg ikke glemmer er hvor jeg via et kateter fikk blæren full av vann, jeg ble selvsagt tissetrengt og fikk på meg en bleie. Så skulle jeg utføre en del hopp og sprett etter legens instruksjoner og etterpå ble bleien veid for å se hvor mye jeg hadde lekket.

 

Operasjonen jeg ble tilbudt består av et bånd som under lokalbedøvelse blir satt rundt urinrøret og skal stramme opp på et vis. Man får ikke full narkose fordi man må samarbeide under inngrepet ved å hoste slik at legen kan vurdere om du lekker eller ei.

 

En annen ting jeg fikk prøve var såkalt bekkenbunnstimulering. Jeg fikk låne hjem et slags apparat som skulle brukes hver dag. En eggliggende greie skulle puttes i skjeden og en tilsvarende i baken, og så går det strøm til disse via et lite apparat. Man kjenner små støt og musklene trekker seg sammen. Noen har god nytte av dette.

 

Så det er bare å bestille time hos fastlege, så får du råd og hjelp videre.

[Anonym bruker]

Du må ta kontakt med fastlegen, så du kan bli henvist vidre til utredning hos urolig. Det er veldig mange årsaker til inkontinens og skal man finne en god behandling for deg, så må man først finne ut hva som er galt. Husk at det er mye som kan gjøres med dette problemet.

 

Husk å be fastlegen om blå resept på truseinnlegg, så det ikke blir så dyrt for deg inntil du har fått løst problemet. Det er viktig at du bruker truseinnlegg beregnet på inkontinens, da disse forhindrer luktproblematikk som du vil få med vanlige truseinnlegg.

 

Lykke til og håper det ordner seg for deg :-)

 

 

Anonymous poster hash: fb537...b81

[shari_z]

Jeg kontaktet fastlege og ble videre henvist til sykehus. Jeg fikk et skjema som skulle fylles i og taes med til timen på sykehus. Over en periode på en uke skulle jeg notere når og hvor mye jeg lekket. Dette innebar at eventuelle tissebleier-innlegg skulle veies for å finne ut hvor stor og hvilken lekkasje jeg hadde.

 

På sykehuset ble det også en del undersøkelser. En jeg ikke glemmer er hvor jeg via et kateter fikk blæren full av vann, jeg ble selvsagt tissetrengt og fikk på meg en bleie. Så skulle jeg utføre en del hopp og sprett etter legens instruksjoner og etterpå ble bleien veid for å se hvor mye jeg hadde lekket.

 

Operasjonen jeg ble tilbudt består av et bånd som under lokalbedøvelse blir satt rundt urinrøret og skal stramme opp på et vis. Man får ikke full narkose fordi man må samarbeide under inngrepet ved å hoste slik at legen kan vurdere om du lekker eller ei.

 

En annen ting jeg fikk prøve var såkalt bekkenbunnstimulering. Jeg fikk låne hjem et slags apparat som skulle brukes hver dag. En eggliggende greie skulle puttes i skjeden og en tilsvarende i baken, og så går det strøm til disse via et lite apparat. Man kjenner små støt og musklene trekker seg sammen. Noen har god nytte av dette.

 

Så det er bare å bestille time hos fastlege, så får du råd og hjelp videre.

 

Jeg har gått gjennom samme utredningen, men ble ikke tilbudt bekkenbunnstimulering. Jeg kunne knipe til de grader, de sa jeg var veldig sterk der (har kronisk bekkenleddssyndrom, og har trent mye i bekkenbunnensmuskler). Fikk diagnosen stress inkontinens, med bekjed at operasjon var eneste løsning for meg, og jeg valgte det.

 

Selve operasjon gikk greit, men jeg hadde noen komplikasjoner etterpå som var ubehagelige. Hadde ekstreme smerter (ikke vanlig, bare 8% har det slik) og ble sykemeldt i 6 uker, noe som også er meget uvanlig. Det andre var at jeg følte hele tiden at jeg måtte på do, uten at det kom særlig mye. 11 månender etter operasjon fikk jeg diagnosen overactive bladder og fikk tabletter som fungerte kjempebra. Endlig var jeg "normal" igjen! 

Denne uken er det 2 år siden jeg tok operasjon og jeg angrer ikke, selv med de plagene jeg hadde etterpå. Jeg har født et barn etterpå (for 5 uker siden), så vet ikke helt riktig om svangerskapet og fødselen kommer til å gjøre noe med operasjonen, men så langt går det greit. Jeg har snakket med Bærum sykehus der jeg ble operert (anbefaler dem!), og de sier det kan ta 6 måneder før alt er normalt igjen der inne, og hvis jeg da oppdager samme problemet er tilbake, så må jeg bare få ny henvisning, ny utredning, og ny operasjon - hvis det viser seg å være nødvendig. Og jeg nøler ikke med det, om det skulle være. Det er så befriende å slippe å skvette på seg!

 

Mannen min er sykepleier, så han syntes ikke det var så ekkelt, og støttet meg veldig gjennom det hele.

 

Lykke til! Det er hjelp å få!

[Anonym bruker]

Du er ikke alene! Samme problem etter tre barnefødsler😥

 

Anonymous poster hash: 8635b...370