Dere som har barn som har blitt utredet av BUP...

[Anonym bruker]

Hvordan foregikk det? Om barnet fikk en diagnose, på hvilket grunnlag ble den stilt?

 

Anonymous poster hash: 69299...889

[Anonym bruker]

Det ble sendt et skjema til barnehagen som ped leder fylte ut, vi foreldre fylte ut et skjema, og psykologen på bup observerte barnet et par timer.

 

Ble ingen diagnose, men det var heller ingen mistanke om diagnose, så utredningen hadde vel vært mer omfattende hvis det hadde vært det.

Anonymous poster hash: 717df...b0c

[Anonym bruker]

Vi fikk tildelt time og hadde først to samtaler, en med barnet og en uten (barnet vårt var da akkurat fylt 11 år). De var veldig interessert i å høre hva som gjorde at vi var bekymret, hva barnet selv tenkte og så ville de ha så mye familiebakgrunn som overhode mulig. Vi fikk med oss en bunke med ulike skjemaer og passord til en nettside der vi skulle fylle ut enda et skjema (tok vel ca 3-4 timer for hver av oss).

 

Etter dette var det timer nesten en gang i uken enten med eller uten barnet i flere uker. Det var en lege som tok en svært grundig fysisk undersøkelse av barnet (måtte klippe, balansere, testet reflekser osv i tillegg til de mer vanlige undersøkelsene av syn, hørsel og lignende), en psykolog som observerte barnet, en spesiell test barnet måtte ta som fanget opp evne til konsentrasjon, impulskontroll og uro (tar bare 10 min), mange samtaler med oss foreldre for å finne ut av hvordan problemene artet seg, hvordan vi hadde det hjemme, skoleobservasjon osv. Samtidig hadde de sent ut ulike henvisninger, og innen få måneder var barnet vårt også blitt undersøkt med MR og søvn-EEG i tillegg til alt annet.

 

Etter alt dette var fortsatt BUP usikker på diagnose og henviste oss videre til sykehuset sin egen avdeling for videre observasjon. Jeg må understreke at dette er ganske uvanlig, å bli henvist videre, men barnet vårt hadde så sammensatte vansker og mye ulikt at de ville observere over lenger tid. Så gikk det noen måneder og vi ble innlagt på BUPA (sykehuset) der jeg bodde sammen med barnet i noen uker. I løpet av disse ukene var vi hele tiden omgitt av et fantastisk hyggelig og profesjonelt team som observerte barnet og min relasjon til barnet omtrent hele tiden hver ukedag. Vi var hjemme i helgene, og barnet gikk på sykehusskolen mens vi var der. Det var beintøft, men verd det.

 

Etter dette var de sikker på diagnose, og det var en enorm lettelse. Vi endte opp med Tourettes syndrom og ADHD. Barnet vår er ikke typisk sånn man ser for seg noen med disse diagnosene, derfor var det også vanskelig å bli sikker, men den lange observasjonen gjorde til at de omsider ble sikker.

Anonymous poster hash: 97669...a67

[Anonym bruker]

Skolen mente at barnet hadde ADHD og presset igjennom en henvisning. Jeg hadde ingen opplevelse av at barnet skulle hatt en diagnose, men barnet ble utredet på BUP. Endte med at det var skolen som måtte ha veiledning fra PPT og BUP. Kom frem at enkelte lærere var direkte slem mot barnet. Barnet ble ikke sett, ble ignorert, fikk straff for ting h*n ikke hadde gjort og det ble en helsikes oppvask når dette kom frem. Fylkesmannen ble kontaktet og skolen måtte skoleres i å bli gode lærere.

 

Barnet hadde altså ingen diagnose. Skremmende at det er så lett å legge skylden på barna og la barna ta støyten for voksne sin (mangel på) oppførsel.

 

Anonymous poster hash: f2519...dad

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Flere?

 

Anonymous poster hash: 69299...889

[Anonym bruker]

Skolen mente at barnet hadde ADHD og presset igjennom en henvisning. Jeg hadde ingen opplevelse av at barnet skulle hatt en diagnose, men barnet ble utredet på BUP. Endte med at det var skolen som måtte ha veiledning fra PPT og BUP. Kom frem at enkelte lærere var direkte slem mot barnet. Barnet ble ikke sett, ble ignorert, fikk straff for ting h*n ikke hadde gjort og det ble en helsikes oppvask når dette kom frem. Fylkesmannen ble kontaktet og skolen måtte skoleres i å bli gode lærere. Barnet hadde altså ingen diagnose. Skremmende at det er så lett å legge skylden på barna og la barna ta støyten for voksne sin (mangel på) oppførsel.  Anonymous poster hash: f2519...dad

Har noe liknende erfaring med min sønn ANGST FOR SKULEN. Har blit trua med og ha ungen til legen med tvang og trua med barnevernet av lærarane. Det vart så heftig sist utbrud at BUP måtte inn og fortelle lærarane om både lege og truinga om barnevernet. Lærarane har fått klar beskjed at verken lege el barnevernet skal ikkje inn i bildet.

 

Anonymous poster hash: 5d6e2...157

[Anonym bruker]

Eldste på 8,5 år er under utredning ved BUP.

Skole og foreldre har fylt ut skjema, gått gjennom livet hans fra svangerskap til nå, observasjon av kliniks pedagog på skolen, foreldre vært til "intervju". Så har han hittil tatt 4-5 tester. Nevrofunksjonstester og språktester (han sliter med følelsesregulering og språket). Venter på hva som skjer videre Alle har vært veldig hyggelige, og foreløpig "diagnose" er spesifikke språkvansker - ekspressive. Eller så fikk jeg beskjed om at han scorer som en 12-åring på logisk tenkning - non-verbale ferdigheter. Så det var kjempemoro!

Anonymous poster hash: e8688...364

[Iiiiik]

Hva utredningen går ut på, vil langt på vei bestemmes av hva som er bekymringen.

 

God informasjon om utviklingshistorie er relevant. Ofte vil foreldrene bli bedt om å fylle ut et skjema med masse spørsmål om svangerskap, fødsel, motorisk utvikling, språk, søvn, mat, sosial utvikling osv. Forekomst av psykiske lidelser i familie og slekt er også viktig å finne ut av. I mange tilfeller vil observasjon i barnehage eller på skole gjennomføres. Legeundersøkelse gjennomføres ofte. Ved mistanke om ADHD vil det gjennomføres en del tester. Noe testing skjer gjerne uansett. Så finnes det ulike intervjuguider rettet mot ulike diagnoser, mange av dem gjennomføres med både barn og foreldre.

 

Foreldre, barn og skole vil gjerne også bli bedt om å fylle ut en del spørreskjemaer.

Endret 25. oktober 2014 av Iiiiik