Sexuelt frustrert i forhold (litt langt)

[Anonym bruker]

Er helt frustert her jeg sitter. Jeg og samboer har vært sammen i 5 år. Det har aldri vært den store lidenskapelige sexen, men det har vært godt. Han er en snill og god mann jeg ser for meg kan bli en god far og han er min beste venn. Jeg vil aldri gjøre noe som går over streken, da jeg anser det for å være en ganske så trist ting å utsette partner og seg selv for.

 

Da jeg møtte mannen var vi i tyveårene og hadde endel sex. Han har alltid elsket det, og jeg har synes det har vært ok. Vi har jobbet masse med å snakke sammen om hva vi liker og han har lært seg mye. Han kan definitivt tilfredstille meg og jeg ham. Problemet slik jeg opplever det er at jeg hungrer etter det begjæret og den lidenskapen som ikke er tilstede hos oss og ikke har vært det heller. Jeg blir så trist av å tenke på at jeg ikke skal få oppleve dette.

 

Med min formge partner kunne vi knulle som udyr og bare hengi oss til hverandre og lysten, men det får jeg ikke til nå. Og jeg blri så trist.

 

Nå sitter jeg å tenker på sex 24/7 og desverre er ikke dette tanker om min mann. Hva i all verden bør jeg gjøre? Går denne lysten over? Bør jeg bare innstille meg på masse bruk av fantasi og vibrator? Sex er veldig viktig for meg, men aldri i verden o jeg gjør noe dumt mot min mann.

 

Æsj, føler meg dum og skitten og slem som tenker dette:( 

 

 

Anonymous poster hash: 5a1ee...b2f

[Anonym bruker]

Ingen som har råd?

Anonymous poster hash: 5a1ee...b2f

[Anonym bruker]

Hva er viktigst om 40 år?

 

Anonymous poster hash: 2415a...b10

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kjenner ett eneste par som har vært sammen i mer enn 5 år som har rødglødende lidenskap og knuller som udyr...

 

Jeg synes du legger lista altfor høyt.

 

Men dersom dere ikke har felles barn spiller det jo ingen rolle. Da kan du jo jakte videre. Men gresset er nok ikke noe grønnere på den andre siden av gjerdet altså... Eller kanskje du finner en mann og har slik lidenskap ett år eller to, så blir dere også innhentet av hverdagen og da er det ikke slike egenskaper som teller. Da er det noe helt annet de fleste kvinner mener er viktigere.

 

Anonymous poster hash: 3a479...6c0

[Anonym bruker]

Men skal jeg leve eter hva som gjør meg lykkelig om 40 år??

Anonymous poster hash: 5a1ee...b2f

[Anonym bruker]

 

Men skal jeg leve eter hva som gjør meg lykkelig om 40 år??

 

Anonymous poster hash: 5a1ee...b2f

Nei selvsagt ikke. Men du bør jo tenke litt lenger enn akkurat hva du vil ha nå. Hva tror du at du synes er mest viktig når du står der med en skrikeunge, middag som skulle vært laget, møkkete hus og helt utslitt etter å blitt vekket 3 ganger om natta?

 

Lidenskap er herlig det altså, men viktigst er kanskje respekt, evnen til å lytte og dra lasset sammen. Hverdagskjærlighet.

 

 

Anonymous poster hash: 3a479...6c0