Oldefar (mannens bestefar) død, hvordan forklare barna om døden?

[Anonym bruker]

Barna er små, litt over 3 og 1,5. Hvordan forklare dem at oldefar er død, og hva det vil si? De ser jo at pappa og mamma er triste...

Anonymous poster hash: 30fa1...258

[Anonym bruker]

Si det som det er om det er nødvendig. Oldefar har brukt opp dagene sine.Han har laget gått ut av tiden og har laget plass til nye generasjoner. Han er savnet, og det er sårt, men han hadde levd lenge og var ferdig. Kondolerer. Det er vondt å miste.

Anonymous poster hash: 441ec...23b

[Anonym bruker]

min mormor døde nettopp.. og vi la ikke skjul på noe ovenfor våre barn på 2 og 4! De var også med i begravelsen

 

Vi sa at oldemor er død - det betyr at hun er borte. Hun var veldig gammel og veldig syk, og da dør man.. (husker ikke ordrett hva vi sa..). og så svarte vi så godt vi kunne på alle spørsmålene som kom fra 4-åringen.

 

Vi var nøye med å forklare hva som skulle skje i begravelsen.. sånne detaljer som at oldemor er ikke der, for hun er jo død, så hun skal ligge i en kiste osv. Vis gjerne bilder av en kiste med blomster på osv

(for vår 4-åring utbrøt i kirken at hun trodde kisten skulle være rød med bokstaver på.. slik som kisten hun har på rommet sitt..)

Anonymous poster hash: 2f4c2...689

[Anonym bruker]

og ja.. snakk om at det er helt vanlig og helt greit å være trist når noen dør.. også mamma, og mormor osv..

Anonymous poster hash: 2f4c2...689

[Anonym bruker]

Kondolerer.

Måten du forteller det til barna på kommer litt an på om du vil ha en religiøs spinn på det eller ikke. 

 

Nabohunden ble overkjørt her, og da måtte vi forklare litt til treåringen som ofte pleide å leke med den. Vi sa at hunden var blitt påkjørt av en bil, og ble så syk at den ikke klarte mer, men døde. Rett fram. Da spurte treåringen (selvsagt) hva det ville si å dø, og vi sa at det var litt som å sovne uten å våkne igjen. Men at det bare var noe man gjorde hvis man var veldig gammel eller veldig syk. Men det var kanskje lettere å forklare i forhold til dyr?.

 

Vi er ikke religiøse og har ikke interesse av å fortelle barna om himmel og helvete. Men det er selvsagt noe dere kan si til barna, at oldefar har dratt til himmelen, f.eks. Et sted som er fint, men som betyr at de som ikke er i himmelen ikke får møte oldefar igjen. Og derfor blir man lei seg. Ikke fordi noe er skummelt, men fordi det er lenge til man ses igjen. 

Anonymous poster hash: 5d273...212

[Anonym bruker]

Jenta vår var med i begravelsen til sin oldemor da hun var 5. Svarte så godt vi kunne på spørsmål, og var ærlige. Det gjorde nok sterkt inntrykk på henne, men hun husker opplevelsen som noe fint. Men vi hadde glemt å fortelle henne at kista skulle graves ned i jorda. Det ble litt brutalt for henne, så det burde vi forberedt henne på.

Anonymous poster hash: c4bfd...f73

[Anonym bruker]

Vi sa det som det var når farfaren til gutten dødde. Da var sønnen vår 3,5 år. Svigerfar fikk kreft og vi hadde tid til å fortelle gutten om at farfar skulle dø, at han var så syk at han ikke kunne bli frisk i tillegg til å være ganske gammel. De fikk masse tid sammen de siste måneder, de var veldig nære fra før.

 

Vi fikk mange spørsmål rundt døden og sykdommer, men vi svarte så ærlig og så enkelt som mulig, uten å pakke det inn. Vi forklarte også at det var helt normalt å være lei seg og savne den døde. Han var med i begravelsen og fikk sagt ha det bra på ordentlig.

 

Det var for snart 2 år siden, like før Jul. Vi snakker fremdeles om farfar, stort sett for å si at det ville vært kjekt om han var med oss på xxx (stort sett på fisketur, men også for å spise kake) og at han var en kjempe god farfar.

 

 

 

Anonymous poster hash: 75f5d...854

[Vicky 83]

Fireåringen her mistet nylig oldefaren sin. Jeg forklarte at kroppen hans var så gammel at den sluttet å virke.

Dette er en forklaring han forstår siden han har hatt leker som har sluttet å virke. Vi har tatt han med på både likskue, begravelse og minnesamvær. Oldefaren ble kremert, så vi har lenge ventet på at oldefar skal komme ned i jorden slik at vi kan besøke graven. Fireåringen har perlet mye som skal legges på graven. Vi bor like ved graven, så den kommer nok til å få mye pynt fremover. Akkurat det at han ble kremert har jeg unnlatt å fortelle om. Ellers er gutten veldig vitebegjærlig, så han har spurt masse spørsmål som vi har svart på etter beste evne. Jeg opplever at det har vært en god, men selvfølgelig også trist, opplevelse. Det har økt guttens forståelse av livet.

[Anonym bruker]

 

Kondolerer.

Måten du forteller det til barna på kommer litt an på om du vil ha en religiøs spinn på det eller ikke.

 

Nabohunden ble overkjørt her, og da måtte vi forklare litt til treåringen som ofte pleide å leke med den. Vi sa at hunden var blitt påkjørt av en bil, og ble så syk at den ikke klarte mer, men døde. Rett fram. Da spurte treåringen (selvsagt) hva det ville si å dø, og vi sa at det var litt som å sovne uten å våkne igjen. Men at det bare var noe man gjorde hvis man var veldig gammel eller veldig syk. Men det var kanskje lettere å forklare i forhold til dyr?.

 

Vi er ikke religiøse og har ikke interesse av å fortelle barna om himmel og helvete. Men det er selvsagt noe dere kan si til barna, at oldefar har dratt til himmelen, f.eks. Et sted som er fint, men som betyr at de som ikke er i himmelen ikke får møte oldefar igjen. Og derfor blir man lei seg. Ikke fordi noe er skummelt, men fordi det er lenge til man ses igjen.

 

Anonymous poster hash: 5d273...212

 

Man bør være forsiktig med å knytte ordet "sove" til døden da barn kan bli redde for å legge seg.

 

 

Anonymous poster hash: 600bf...1cb

[PrinsesseHengepupp]

 

Kondolerer.

Måten du forteller det til barna på kommer litt an på om du vil ha en religiøs spinn på det eller ikke.

 

Nabohunden ble overkjørt her, og da måtte vi forklare litt til treåringen som ofte pleide å leke med den. Vi sa at hunden var blitt påkjørt av en bil, og ble så syk at den ikke klarte mer, men døde. Rett fram. Da spurte treåringen (selvsagt) hva det ville si å dø, og vi sa at det var litt som å sovne uten å våkne igjen. Men at det bare var noe man gjorde hvis man var veldig gammel eller veldig syk. Men det var kanskje lettere å forklare i forhold til dyr?.

 

Vi er ikke religiøse og har ikke interesse av å fortelle barna om himmel og helvete. Men det er selvsagt noe dere kan si til barna, at oldefar har dratt til himmelen, f.eks. Et sted som er fint, men som betyr at de som ikke er i himmelen ikke får møte oldefar igjen. Og derfor blir man lei seg. Ikke fordi noe er skummelt, men fordi det er lenge til man ses igjen.

 

Anonymous poster hash: 5d273...212

 

Man bør være forsiktig med å knytte ordet "sove" til døden da barn kan bli redde for å legge seg.

 

 

Anonymous poster hash: 600bf...1cb

 

Ikke bare forsiktig, man skal aldri bruke sove i en slik forklaring, aldri. 

 

Hør på #3 du. Kondolerer. 

[Anonym bruker]

Min bestefar, barnas oldefar, døde forrige sommer og vi sa bare som det var, at han var død.

 

De var da 3 og 5 år gamle og de var med i begravelsen. De skjønner jo ikke helt hva død betyr, så spørsmålene kommer jo etterhvert. Her hadde hunden til mormor dødd litt tidligere så de visste at død betydde at man ble borte, også kom det en del spørsmål som vi svarte på så godt vi kunne.

 

Jeg er ikke religiøs selv, men synes barnetro er en fin ting. Siden mamma er kristen hadde hun sagt at man kommer til himmelen så barna her trodde oldefar var sammen med hunden til mommo i himmelen, det er helt greit synes jeg. Om dette er noe de vil fortsette å tro etterhvert som de vokser til blir jo litt opp til dem selv...

 

Begravelsen gjorde stort inntrykk på dem, stemningen og at alle gråt var jo helt spesielt for dem. Men de ble aldri utrygge eller redde, de satt på hvert sitt fang og fulgte storøyd med. De reagerte også på det at kisten ble senket i jorden, da gråt de litt begge to. Det hadde vi ikke snakket om på forhånd så det var de ikke forberedt på.

 

De minnes begge begravelsen som noe fint nå i ettertid. Oldefar bodde et stykke herfra så han er ikke begravet i "vår" kirke, de synes derfor det er fint å reise til det de kaller "oldefar sin kirke" og legge blomster på graven.

Anonymous poster hash: fc713...87a