Har noen gode råd til 20 år gammel førstegangsgravid?

[Bokelsker_20]

Heisann:) Jeg er 20 år gammel, med samboer og slikt på stell, men å finne ut forrige uke at jeg var gravid kom likevel som et supersjokk, mildt sagt. Samboer helte selvfølgelig mot abort først (jeg er jo ganske så ung og han er fire år eldre) og egentlig jeg og.. Men jeg var hos legen, er 5+3 på vei, og vel..Tanken på abort ble raskt kastet bort, og ble fort knyttet til frøet inni magen. Så da blir det (forhåpentligvis, om alt går bra inni magen) baby på oss rundt 20 juni 2015! Derfor lurer jeg på om noen her har noen gode råd ang vel.. ALT som har med graviditet å gjøre! Erfaringer, hva jeg kan vente meg.. Hadde også vært fint å hørt fra jenter på noenlunde samme alder/situasjon? Om det er noen her inne.. Håper på noen svar:)

[***Curious***]

Heihei!

 

Er nok ikke i lignende situasjon som deg, men stikker bare innom for å si at alt ordner seg Men det kan være greit å tenke på alt som har med økonomi, jobb, skolegang osv allerede nå så du kommer best mulig ut med tanke på permisjonspenger. Penger er for mange ikke det viktigste i denne fasen, men kan gjøre at du greier å nyte permisjonstiden bedre dersom du har det økonomiske i orden allerede nå. Mye som kan forbedres på det planet fra nå og fram til permisjon

 

Lykke til!

[runag]

Heisann:) Jeg er 20 år gammel, med samboer og slikt på stell, men å finne ut forrige uke at jeg var gravid kom likevel som et supersjokk, mildt sagt. Samboer helte selvfølgelig mot abort først (jeg er jo ganske så ung og han er fire år eldre) og egentlig jeg og.. Men jeg var hos legen, er 5+3 på vei, og vel..Tanken på abort ble raskt kastet bort, og ble fort knyttet til frøet inni magen. Så da blir det (forhåpentligvis, om alt går bra inni magen) baby på oss rundt 20 juni 2015! Derfor lurer jeg på om noen her har noen gode råd ang vel.. ALT som har med graviditet å gjøre! Erfaringer, hva jeg kan vente meg.. Hadde også vært fint å hørt fra jenter på noenlunde samme alder/situasjon? Om det er noen her inne.. Håper på noen svar:)

Hva ønsker du råd om? Jeg svarer gjerne etter beste evne om det er noe spesielt du lurer på. Jeg må ærlig talt si at jeg er glad jeg selv ikke fikk barn da jeg var 20. (Jeg venter nr 2 nå, og er litt over 30). Førstemann var en nokså krevende baby, og livet ble totalt endret. På den annen side: Når du er ung, har du også mye energi og krefter, og rent biologisk er det vel tilnærmet optimalt å få barn nå? 

 

Har du familie som kan hjelpe eller avlaste deg? Det kan sikkert være fint å komme seg ut en kveld i ny og ne og kjenne at du fortsatt er ung og har et liv. 

 

Lykke til!

[runag]

Jeg støtter forresten hun over: Skaff deg en jobb hvis du ikke har en. Du må ha jobbet de seks siste mnd før termin for å ha rett til foreldrepenger hos nav. Permisjonsperioden blir mye bedre hvis du slipper økonomiske bekymringer. Du trenger selvsagt ikke fortelle at du er gravid når du søker jobber. Det har ikke de noe med. De har ikke lov å la være å ansette deg fordi du er gravid, men i praksis ville jeg ikke stolt helt på det.

 

Hvis du er student, får du penger av lånekassen. Jeg var student selv, da jeg fikk min første, og mener det var ca 9000 i mnd, alt som stipend. Det er ikke så veldig mye, og foreldrepenger fra NAV kommer i tillegg, så det kan være lurt å jobbe en del deltid.

[Bella100]

Har dessverre ingen råd å komme med da jeg er "førstegangs-gravid" selv akkurat nå. (24 år) Ønsker deg lykke til i tiden fremover

[Nr2i2015]

Hei:)

Jeg er selv 26 år med en datter på 4, og en i magen. Kjenner meg igjen i din beskrivelse siden jeg selv var 21 da jeg ble gravid med datteren min;) Jeg er gladelig her for råd og støtte. Men vet ikke helt hvor jeg bør begynne, siden jeg syns det et sykt mange tips/råd man har på lager. Er spesielt noe du lurer på? Husker selv at jeg syns alle rådene jeg fikk underveis ble litt slitsomme:p Hehe.. Følte at alle hadde en mening, og må innrømme at på slutten ble jeg irritert hver gang noen hadde råd.(la oss skylde på hormonene:p)

I første del av svangerskapet slukte jeg all info jeg kunne, men etterhvert begynte jeg og "finne min egen vei". Alle har nok sin måte og gjøre ting på, reagere, osv..

Jeg kan gjerne snekre sammen et liten sammendrag jeg synes er nyttig og sende det på PM i morgen?

[Spire nr3 i magen=)]

Send meg gjerne en melding med spørsmål;-) jeg var 17 da jeg ble gravid første gang med kjæresten som er 5 år eldre enn meg. Nå er jeg 24 år, gift med mannen som er far til alle mine barn og venter barn nr 3 i begynnelsen av juni 2015;-)

 

Noen råd nå:

*ta folsyre

*slapp av

*sjekk ut hva du ikke burde ha i deg, bruk google.

*ikke google alt mulig, da blir du bare unødvendig skremt.

*ikke gru deg til fødsel. Det er fantastisk å føde og du er bygd for å klare det;-)

*er du hormonell og "klikker" på kjæresten så unnskyld deg og forklar hva hormoner gjør med humøret. Det er ikke lett for en mann og forstå hva som skjer med deg. Kommunikasjon generelt er veldig viktig. :-)

 

Som sagt, send meg gjerne spørsmål:-) lykke til med graviditeten og gratulerer! :-D

[***Curious***]

Ehm... en fødsel er ikke BARE en fantastisk opplevelse vel...? Ingen vits i å grue seg, men de fleste vil vel oppleve det som "noe smertefullt". Ei nabodame sa det ganske så enkelt før jeg fikk vår første: "Det verste med en fødsel er ikke at man tror man skal dø, men at man faktisk ikke får lov til å dø.... men når du har kommet så langt er du snart ferdig...!" Den beste beskrivelsen jeg har fått til nå Uten å skremme noen Skal sies at alle fødsler er ulike, og det vil ALLTID være verdt det etterpå

[Somle]

Ehm... en fødsel er ikke BARE en fantastisk opplevelse vel...? Ingen vits i å grue seg, men de fleste vil vel oppleve det som "noe smertefullt". Ei nabodame sa det ganske så enkelt før jeg fikk vår første: "Det verste med en fødsel er ikke at man tror man skal dø, men at man faktisk ikke får lov til å dø.... men når du har kommet så langt er du snart ferdig...!" Den beste beskrivelsen jeg har fått til nå Uten å skremme noen Skal sies at alle fødsler er ulike, og det vil ALLTID være verdt det etterpå

 

Haha, den likte jeg! Så utrolig sant

 

Ellers... Som de andre sier, for all del, skaff deg en jobb ja, hvis du ikke har det. Det med hus og bil og sånt kommer på plass etterhvert. Prøv også å holde deg i aktivitet, gå turer og få masse frisk luft! Det hjelper på kvalmen når den evt. kommer også... Et annet tips er å ikke unne deg alt mulig godt bare fordi du er gravid - det kan bli så trasig å få "alt det gode"-kiloene bort igjen... Man skal selvfølgelig kunne kose seg, men i hverdagen bør en prøve å finne sunne og gode alternativer til godteri og brus.

[***Curious***]

 

Ehm... en fødsel er ikke BARE en fantastisk opplevelse vel...? Ingen vits i å grue seg, men de fleste vil vel oppleve det som "noe smertefullt". Ei nabodame sa det ganske så enkelt før jeg fikk vår første: "Det verste med en fødsel er ikke at man tror man skal dø, men at man faktisk ikke får lov til å dø.... men når du har kommet så langt er du snart ferdig...!" Den beste beskrivelsen jeg har fått til nå Uten å skremme noen Skal sies at alle fødsler er ulike, og det vil ALLTID være verdt det etterpå

 

Haha, den likte jeg! Så utrolig sant

 

Ellers... Som de andre sier, for all del, skaff deg en jobb ja, hvis du ikke har det. Det med hus og bil og sånt kommer på plass etterhvert. Prøv også å holde deg i aktivitet, gå turer og få masse frisk luft! Det hjelper på kvalmen når den evt. kommer også... Et annet tips er å ikke unne deg alt mulig godt bare fordi du er gravid - det kan bli så trasig å få "alt det gode"-kiloene bort igjen... Man skal selvfølgelig kunne kose seg, men i hverdagen bør en prøve å finne sunne og gode alternativer til godteri og brus.

 

Signerer på den. Gikk opp 20 kg med forrige. (Ganske mye når det skal fordeles på bare 162 cm) Ikke at det var noen krise ettersom jeg er ganske tynn i utgangspunktet, men det ble FORFERDELIG tungt de siste 2 mnd. Og verre å komme i gang med mer aktivitet etterpå ettersom kilo og påfølgende smerter hadde gjort meg ganske passiv på slutten av graviditeten. Så denne gangen stritter jeg imot fett- og søtsuget så godt det går! Klok av skade MÅ holde meg i bedre form til våren og sommeren også for å henge på en aktiv unge på snart 3 år

[Spire nr3 i magen=)]

Ehm... en fødsel er ikke BARE en fantastisk opplevelse vel...? Ingen vits i å grue seg, men de fleste vil vel oppleve det som "noe smertefullt". Ei nabodame sa det ganske så enkelt før jeg fikk vår første: "Det verste med en fødsel er ikke at man tror man skal dø, men at man faktisk ikke får lov til å dø.... men når du har kommet så langt er du snart ferdig...!" Den beste beskrivelsen jeg har fått til nå Uten å skremme noen Skal sies at alle fødsler er ulike, og det vil ALLTID være verdt det etterpå

Var det siktet til det jeg skrev? I såfall kan jeg si med erfaring at jo en fødsel er en fantastisk opplevelse. Klart er det smertefullt til tider, men det sier seg vel selv? Det er alikevel ingen grunn til å grue seg. Går du inn på fødestua og forventer at alt skal være jævlig så får du en dårlig opplevelse der alt blir vondt, kjipt ol. og man glemmer helt å tenke på at du skal føde barnet du har ventet på i 9 mnd. Er man derimot på glede seg siden når man kommer inn så er det lettere og virkelig være i øyeblikket og få med seg hele fødselen. Og det folkens, det er en fantastisk opplevelse.

[***Curious***]

 

Ehm... en fødsel er ikke BARE en fantastisk opplevelse vel...? Ingen vits i å grue seg, men de fleste vil vel oppleve det som "noe smertefullt". Ei nabodame sa det ganske så enkelt før jeg fikk vår første: "Det verste med en fødsel er ikke at man tror man skal dø, men at man faktisk ikke får lov til å dø.... men når du har kommet så langt er du snart ferdig...!" Den beste beskrivelsen jeg har fått til nå Uten å skremme noen Skal sies at alle fødsler er ulike, og det vil ALLTID være verdt det etterpå

Var det siktet til det jeg skrev? I såfall kan jeg si med erfaring at jo en fødsel er en fantastisk opplevelse. Klart er det smertefullt til tider, men det sier seg vel selv? Det er alikevel ingen grunn til å grue seg. Går du inn på fødestua og forventer at alt skal være jævlig så får du en dårlig opplevelse der alt blir vondt, kjipt ol. og man glemmer helt å tenke på at du skal føde barnet du har ventet på i 9 mnd. Er man derimot på glede seg siden når man kommer inn så er det lettere og virkelig være i øyeblikket og få med seg hele fødselen. Og det folkens, det er en fantastisk opplevelse.

 

Er vel mange varianter av en fødsel, og man får ta imot det man får med åpne armer. Uansett en situasjon man ikke kan unngå nå, så man må bare gjøre det beste utav det