Har så inderlig lyst på et barn til.

[Anonym bruker]

Som overskriften sier så har jeg veldig lyst på et barn til. Jeg har tre gutter fra før hvor yngste er 10 år. Kjærsten min som jeg har vært sammen med i snart 1 år, og bodd sammen i ca 6 mnd., har ingen barn men ønsker seg veldig et. Men jeg er veldig usikker på hvor lurt det er. Til tross for aldersforskjellen, han er 27 år og jeg er 41, har jeg aldri hatt det bedre. Han er der for både meg og barna hele tiden. Eldste er snart 20 år og de to er kjempe gode kompiser.

Men selv om jeg har veldig lyst på et barn til er jeg også usikker på hvor lurt det er. Økonomisk sett er det ikke et problem og plass har vi nok av hjemme.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 1af6c...213

[Anonym bruker]

Som overskriften sier så har jeg veldig lyst på et barn til. Jeg har tre gutter fra før hvor yngste er 10 år. Kjærsten min som jeg har vært sammen med i snart 1 år, og bodd sammen i ca 6 mnd., har ingen barn men ønsker seg veldig et. Men jeg er veldig usikker på hvor lurt det er. Til tross for aldersforskjellen, han er 27 år og jeg er 41, har jeg aldri hatt det bedre. Han er der for både meg og barna hele tiden. Eldste er snart 20 år og de to er kjempe gode kompiser.

Men selv om jeg har veldig lyst på et barn til er jeg også usikker på hvor lurt det er. Økonomisk sett er det ikke et problem og plass har vi nok av hjemme.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 1af6c...213

Å hjelp. Kjærsten din kunne jo nesten hvert sønnen din.. Tror egentlig du bare må føle på dette selv. Er det riktig for dere er det jo bare å kjøre på.

 

Anonymous poster hash: e24ca...2be

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han burde funnet seg noen nærmere sin egen alder å få barn med..

 

Men dere står fritt til å gjøre som dere vil.

 

Anonymous poster hash: c70ef...46a

[Anonym bruker]

 

Som overskriften sier så har jeg veldig lyst på et barn til. Jeg har tre gutter fra før hvor yngste er 10 år. Kjærsten min som jeg har vært sammen med i snart 1 år, og bodd sammen i ca 6 mnd., har ingen barn men ønsker seg veldig et. Men jeg er veldig usikker på hvor lurt det er. Til tross for aldersforskjellen, han er 27 år og jeg er 41, har jeg aldri hatt det bedre. Han er der for både meg og barna hele tiden. Eldste er snart 20 år og de to er kjempe gode kompiser.

Men selv om jeg har veldig lyst på et barn til er jeg også usikker på hvor lurt det er. Økonomisk sett er det ikke et problem og plass har vi nok av hjemme.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 1af6c...213

Å hjelp. Kjærsten din kunne jo nesten hvert sønnen din.. Tror egentlig du bare må føle på dette selv. Er det riktig for dere er det jo bare å kjøre på.

 

Anonymous poster hash: e24ca...2be

 

Ingen som hadde sagt "å hjelp" hvis det var mannen som var 41 og damen 27...

 

Det du må kjenne på er vel det alle må; har vi kjent hverandre lenge nok? Kommer det til å vare? Ellers ser jeg ikke noe problem med å få barn sammen hvis du har tid nok til dem du har.

 

Anonymous poster hash: 0bd24...5b2

[Anonym bruker]

Nei, tror du blir for gammel til et nytt barn. Husk at du skal være der 100% for det barnet også, og at barnet ikke får ha deg så lenge. Når det skal konfirmeres er du jo nesten 60.

 

Anonymous poster hash: 2e4a9...5db

[Anonym bruker]

 

 

 

Som overskriften sier så har jeg veldig lyst på et barn til. Jeg har tre gutter fra før hvor yngste er 10 år. Kjærsten min som jeg har vært sammen med i snart 1 år, og bodd sammen i ca 6 mnd., har ingen barn men ønsker seg veldig et. Men jeg er veldig usikker på hvor lurt det er. Til tross for aldersforskjellen, han er 27 år og jeg er 41, har jeg aldri hatt det bedre. Han er der for både meg og barna hele tiden. Eldste er snart 20 år og de to er kjempe gode kompiser.

Men selv om jeg har veldig lyst på et barn til er jeg også usikker på hvor lurt det er. Økonomisk sett er det ikke et problem og plass har vi nok av hjemme.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 1af6c...213

Å hjelp. Kjærsten din kunne jo nesten hvert sønnen din.. Tror egentlig du bare må føle på dette selv. Er det riktig for dere er det jo bare å kjøre på.

 

Anonymous poster hash: e24ca...2be

Ingen som hadde sagt "å hjelp" hvis det var mannen som var 41 og damen 27...

 

Det du må kjenne på er vel det alle må; har vi kjent hverandre lenge nok? Kommer det til å vare? Ellers ser jeg ikke noe problem med å få barn sammen hvis du har tid nok til dem du har.

 

Anonymous poster hash: 0bd24...5b2

Jo det ville jeg faktisk. Syns rett og slett så stor aldersforskjell er unaturlig. Uansett om du heter Gunn eller demi more, eller George cloony for den sak skyld. Men de kan jo være utmerkede foreldre for det. Så skvatt litt av aldersforskjellen. Men når de først er sammen, er det ikke noe rarere om de får barn.

 

Anonymous poster hash: e24ca...2be

[Anonym bruker]

Eldste sønnen din er 20 år og kjæresten din 27? De er veldig gode kompiser? Du er over 40 og dette synes jeg er på grensen til ekkelt, kjæresten er jo nesten like gammel som sønnen din.

 

Anonymous poster hash: 1d863...c45

[Anonym bruker]

Nei, tror du blir for gammel til et nytt barn. Husk at du skal være der 100% for det barnet også, og at barnet ikke får ha deg så lenge. Når det skal konfirmeres er du jo nesten 60.

 

Anonymous poster hash: 2e4a9...5db

Ja. Stakkars babyen min da. Er 41 år og blir nesten 42 før babyen kommer. Tror jeg skal være rimelig godt rustet til dette.

 

HI, kjør på! Men dere bør vel ikke vente mye lengre med å prøve. Kan være vanskeligere å bli gravid når du er så 'gammel' (som meg;-))

 

Anonymous poster hash: 145c1...1f6

[Elza]

Kjør på om dere vil det Ikke bry dere om hva andre mener! Barnet lider ingen nød av stor aldersforskjell på foreldrene og det lider heller ingen nød av at du er 41!

[Trimsi]

Jeg tenker at han burde funnet seg noen nærmere sin egen alder å få barn med..

 

Men dere står fritt til å gjøre som dere vil.

 

Anonymous poster hash: c70ef...46a

Hmm.. Dette var da en snodig tanke. Er det slik du har fått deg barn, funnet en på din egen alder, for så å få barn? Trodde virkelig det var andre kriterier enn at alderen på to bør være lik for at man skal få barn sammen...

[Anonym bruker]

Jeg synes dere har vært sammen for kort. Men ser jo at du ikke har så god tid med tanke på alderen din da.... Uansett ville jeg ventet minimum 1 år til.

 

Anonymous poster hash: edb16...27f

[magica fra tryll]

Selvfølgelig kan du få et barn til, om det er det dere vil. Jeg har fått 3 barn etter 40. Går strålende det:) 

[Anonym bruker]

Hallo, han kunne absolutt IKKE vært sønnen til HI, da hadde hun vært 14 år da hun fikk barn noe som er VELDIG uvanlig! Synes ikke det er noe unaturlig med dette i det hele tatt jeg da, om det fungerer for HI og samboern så hvorfor ikke? Detter jo HELT klassisk om jenta hadde vært yngst, ikke en kjeft som hadde rynket på nesa da!!!kan jeg spørre om en ting HI, hvordan fungerer dere sosialt sammen som par med hans/dine venner? Er det vanskelig å omgåes hverandres sosiale sirkel?

 

Så kjekt at dine barn kommer overens med din nye samboer, dette er jo et godt utgangspunt for å få barn sammen. Jeg synes kanskje dere har vært sammen vel kort, i forhold til aldersforskjell OG at du har vært etablert før i forhold til barn, men du er jo over 40, så tiden er ikke på din side.

 

Kanskje det er nå eller aldri? Kjør på og lykke til HI  

Anonymous poster hash: 8e9b1...ec2

[Anonym bruker]

Slik du beskriver det ville jeg kjørt på. Ideelt sett burde dere vært sammen lengre først, men siden du er 41 nå, er det neppe lurt å vente. Dere må imidlertid være realistiske mtp. at det ikke er sikkert at det går, og også at hvis dere skulle lykkes, kan det hende at forholdet ryker. 

Anonymous poster hash: 287f7...a76

[Trimsi]

Nei, tror du blir for gammel til et nytt barn. Husk at du skal være der 100% for det barnet også, og at barnet ikke får ha deg så lenge. Når det skal konfirmeres er du jo nesten 60.

 

Anonymous poster hash: 2e4a9...5db

Hæææ?? Hvor i landet kommer du fra?  Ja huff stakkars konfirmant sier nå jeg  :Og så flaut!! Kanskje mammaen har fått grått hår også. Håper virkelig hun farger håret i hvert fall...

 

Heldigvis er det mange andre ting som er myyye viktigere når en skal skaffe seg barn enn alderen. Jeg ville heller hatt en mor som fikk meg som 41 åring, som var sprek, sunn, ressursterk og ikke minst, ØNSKET meg, enn en røykende 18 åring som blir gravid ved en tilfeldighet

[Anonym bruker]

Go for it! 

Eneste jeg ville bekymret meg for, var alderen din - mtp kromosomfeil. Men er dere klar for å ta den risken (som selvfølgelig alle som får barn tar, men den sies jo å være større jo eldre mann blir, særlig etter fylte 37 år), så er det da ingenting i veien for dere å få barn. 

Anonymous poster hash: bbad6...b4b

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at han burde funnet seg noen nærmere sin egen alder å få barn med..

Men dere står fritt til å gjøre som dere vil.Anonymous poster hash: c70ef...46a

 

Hmm.. Dette var da en snodig tanke. Er det slik du har fått deg barn, funnet en på din egen alder, for så å få barn? Trodde virkelig det var andre kriterier enn at alderen på to bør være lik for at man skal få barn sammen...

Det er slik at jeg mener at like barn leker best, og jeg har hatt en slags plan og prøvd å legge opp livet etter den. Ble sammen med mannen min da jeg var 20 og han var 22. Hadde jeg kunnet fått en crush på en som var mye eldre? Jada, men jeg prøver å bruke fornuften og tror ikke på det der med at man ikke kan bestemme seg for hvem man forelsker seg i, det gjelder i allefall ikke for meg Så da vi var 27 og 29, ferdige med mastergrader og i fast jobb begge to fikk vi det første barnet. Nå venter vi barn nummer to, jeg er 29 og han er 31.

 

Har jeg kunnet blitt betatt av menn på 19 eller 42? Jada. Kunne jeg blitt sammen med en av dem, nope.

 

Jeg mener at jeg har et ansvar ovenfor det barnet vi har og fremtidig(e) barn om å lage et mest harmonisk hjem. Det tror jeg man får når mor og far har mest mulig like referanserammer, det være seg å være i samme alder, å være fra samme kultur, og ha like verdier osv. Jo flere av de som klaffer, jo enklere er det å få til familieliv sammen, man er på samme sted til samme tid,

 

 

Anonymous poster hash: c70ef...46a

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Ser det er litt forskjellige reaksjoner på aldersforskjellen. Aldersforskjellen merker vi ikke noe til. Som han sier så er den bare et tall. I begynnelsen når vi var sammen tenkte jeg en del på dette, men ingen rundt oss har sagt noe på det.

Vi har vært i samme vennegjeng i flere år. Vennegjengen består av mennesker i alle aldere. Er vel egentlig den eldre broren hans som dro han inn i gjengen. .Et par av veninnene mine sa dem ikke var noe overrasket i det hele tatt over at vi ble sammen. De mente at vi hørte sammen. Barna mine har kjendt denne mannen i mange år i og med at han har gått ut og inn av hjemmet vårt i årevis.

Jeg har vært alene i årevis. Har ikke hatt interesse eller lyst til å ha en mann i livet mitt. Har hatt nok med barna etter at jeg ble alene med dem når yngste var 1,5 år.

 

Anonymous poster hash: 1af6c...213

[Trimsi]

 

 

Jeg tenker at han burde funnet seg noen nærmere sin egen alder å få barn med..

Men dere står fritt til å gjøre som dere vil.Anonymous poster hash: c70ef...46a

Hmm.. Dette var da en snodig tanke. Er det slik du har fått deg barn, funnet en på din egen alder, for så å få barn? Trodde virkelig det var andre kriterier enn at alderen på to bør være lik for at man skal få barn sammen...

Det er slik at jeg mener at like barn leker best, og jeg har hatt en slags plan og prøvd å legge opp livet etter den. Ble sammen med mannen min da jeg var 20 og han var 22. Hadde jeg kunnet fått en crush på en som var mye eldre? Jada, men jeg prøver å bruke fornuften og tror ikke på det der med at man ikke kan bestemme seg for hvem man forelsker seg i, det gjelder i allefall ikke for meg Så da vi var 27 og 29, ferdige med mastergrader og i fast jobb begge to fikk vi det første barnet. Nå venter vi barn nummer to, jeg er 29 og han er 31.

 

Har jeg kunnet blitt betatt av menn på 19 eller 42? Jada. Kunne jeg blitt sammen med en av dem, nope.

 

Jeg mener at jeg har et ansvar ovenfor det barnet vi har og fremtidig(e) barn om å lage et mest harmonisk hjem. Det tror jeg man får når mor og far har mest mulig like referanserammer, det være seg å være i samme alder, å være fra samme kultur, og ha like verdier osv. Jo flere av de som klaffer, jo enklere er det å få til familieliv sammen, man er på samme sted til samme tid,

 

 

Anonymous poster hash: c70ef...46a

 

Joda, jeg er i et harmonisk forhold selv som har vart en evighet, og vi er veldig like

Men jeg har også gode venner og bekjente der det er stooor aldersforskjell, og noen har veldig forskjellig bakgrunn, og jeg opplever disse forholdene som like stabile og sterke som par med lik alder, har bodd i samme nabolag og stemmer på samme parti. Mulig dette kan bli for kjedelig og forutsigbart... 

 

Når kjærligheten treffer, så bør man kanskje ikke la ting som alder, familiebakgrunn eller kjønn for den saks skyld ha så stor betydning. Et godt og sterkt forhold, der barn får en trygg og kjærlig oppvekst er noe som både tar tid, og noe man ikke skal ta for gitt. Trist å gå glipp av dette fordi man "luker ut" det man tror ikke passer.

[Anonym bruker]

Har dykk lyst på eit barn, so er det berre ein ting å gjere

Anonymous poster hash: f26aa...4cc

[Anonym bruker]

Nei, tror du blir for gammel til et nytt barn. Husk at du skal være der 100% for det barnet også, og at barnet ikke får ha deg så lenge. Når det skal konfirmeres er du jo nesten 60.Anonymous poster hash: 2e4a9...5db

Jeg er født av en kvinne eldre enn HI. Det gikk helt fint. Konfirmasjonen ble gjennomført, og mamma lagde all maten. Jeg har fått den støtten jeg har trengt. I HI sitt tilfelle er det jo også en yngre mann som kan sette inn kreftene som måtte trenges.

 

Det kunne være litt flaut med eldre foreldre men nå som det er mye vanligere å få barn etter fylte førti, så tror jeg ikke det er annerledes i dag.

 

 

Anonymous poster hash: 1cb5c...e0e