er det vanskelig å få slanke operasjon

[Gjest vannballong]

Tenker på min venninne som er langt nede pga vekta.

Hun er bibolar og endelig fått hjelp for det.

hun har sagt til legen sin flere ganger om at hun vill søke på det..

da søkte de en gang men fikk avslag.

de har blitt enige om å søke igjen for legen tok henne ikke på alvor første gangen og ser nå hvor viktig det er for henne.

hun var nylig innlakt på krise psykriatisk pga selvmordsforsøk.

kuttet seg kraftig.

 

Nå som hun virkelig får hjelp skal hun søke igjen.og det virker som legen tar hun virkelig på alvor som jeg har forstått..

 

Jeg bare syntes ikke at hun er så stor..

hun er overvektig men ikke smellfeit om jeg kan si det rett ut.

jeg tror bmi en hennes er på 40 om jeg ikke tar helt feil.

 

jeg vet at dette er den eneste redningen hennes så jeg håper så inderlig hun får den operasjonen.

(Hun har prøvd allt av slankekurer, i mange år..gått opp og ned i vekt flere ganger)

tror det vill redde henne også psykisk..

 

så hvis noen har erfaring : del den gjerne :-)

[Anonym bruker]

Nei det er ikke så veldig vanskelig lenger, i alle fall ikke med så høy bmi. Jeg syntes det var overraskende lett.

 

Men det kan være en utfordring hvis man har psykiske problemer tror jeg. De sa på forkurset at hvis man har det, så vil man helst behandle det først, fordi operasjonen ikke fikser psyken. Men det at hun er bipolar blir hun jo ikke kvitt.

Anonymous poster hash: b208d...629

[Anonym bruker]

Tvilsomt at hun får dessverre med den bakgrunnen...

Dette pga økt selvmordsfare etter en sånn operasjon.

Du skal være nokså mentalt frisk. Dette gjelder også om man velger en privat operasjon i orge, da blir du nektet om du sliter psykisk.

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

[Anonym bruker]

Er nok ikke bare vekten som avgjør, i dette tilfellet er slankeoperasjon helt klart ikke riktig vei å gå. Psyken skal være sterk og stabil for å gjennomgå en slik operasjon, med alt hva det medfører. Uten unntak har de jeg kjenner til som har slitt bittelitt med psyken (milde depresjoner feks) blitt langt verre etter operasjonen. Og det sier jeg som selv er operert og ikke angrer et sekund. 

 

Hun må få hjelp til det som virkelig plager henne (man blir ikke suicidial av overvekt alene) før hun kan, og bør vurderes for operasjon. 

Anonymous poster hash: bd01d...f32

[Anonym bruker]

 

Tvilsomt at hun får dessverre med den bakgrunnen...

Dette pga økt selvmordsfare etter en sånn operasjon.

Du skal være nokså mentalt frisk. Dette gjelder også om man velger en privat operasjon i orge, da blir du nektet om du sliter psykisk.

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

 

Er det noe de har begynt med i det siste? Mannen min ble operert på Aleris for noen år siden, og han gikk til psykolog og var deprimert, men det ble ikke stilt spørsmål om psyken hans i det hele tatt. Han har for øvrig ikke blitt noe verre som noen nevner, heller mye bedre.

 

Selv ble jeg operert i det offentlige i fjor, og måtte utredes av psykolog før jeg ble godkjent for operasjon.

 

Anonymous poster hash: b208d...629

[Anonym bruker]

Jeg har en historikk med dårlig psyke, men i forhold til din venninnes diagnose bipolar og selvmordsforsøk så kategoriseres min situasjon som meget mild. Jeg måtte utredes hos sykehusets egen overvektspsykolog og fikk faktisk avslag på bypass, men ja for sleeve, som er en mye mildere operasjon siden de ikke rører tarmene ved den. Man har en enorm stor risiko for helseproblemer etter bypass, og ved sleeve nesten ingenting. Min psykolog var redd for at jeg ikke ville takle evt. problemer i etterkant, derfor avslaget.

 

Hva var årsaken til hennes første avslag da? Hva er annerledes nå? Min historie er fra det offentlige, kan godt hende at Aleris ikke bryr seg så hardt om psyken. Alternativt går det an å operere seg i utlandet, der tror jeg i allefall din venninnes historikk ikke kommer så godt frem ;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 58a76...a63

[Anonym bruker]

Får ikke så lenge hun sliter med slike tanker. Tror ikke hun vet hvilken belastning det er for kropp å sinn med en slik operasjon. Hun må spise flytende mat i 2 uker, og 2 uker til med most mat. Legen kan vell lage ett opplegg til henne med hjelp til trening?

 

Anonymous poster hash: 50540...80c

[Anonym bruker]

 

 

Tvilsomt at hun får dessverre med den bakgrunnen...

Dette pga økt selvmordsfare etter en sånn operasjon.

Du skal være nokså mentalt frisk. Dette gjelder også om man velger en privat operasjon i orge, da blir du nektet om du sliter psykisk.

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

 

Er det noe de har begynt med i det siste? Mannen min ble operert på Aleris for noen år siden, og han gikk til psykolog og var deprimert, men det ble ikke stilt spørsmål om psyken hans i det hele tatt. Han har for øvrig ikke blitt noe verre som noen nevner, heller mye bedre.

 

Selv ble jeg operert i det offentlige i fjor, og måtte utredes av psykolog før jeg ble godkjent for operasjon.

 

Anonymous poster hash: b208d...629

 

Jeg ble operert i 2012 på aleris, og der var det flere som fikk avslag pga dårlig psyke. Det var de som informerte om at uansett om man valgte offentlig eller privat måtte man ha sterk psyke for å takle bi-effekten av en slankeoperasjon.

Jeg sleit ikke psykisk i det hele tatt før operasjonen, men de første 3 mnd etter operasjonen var for min del et helvete....så jeg skjønner hvorfor de vil man skal være sterk i utgangspunktet..

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

[Anonym bruker]

 

 

 

Tvilsomt at hun får dessverre med den bakgrunnen...

Dette pga økt selvmordsfare etter en sånn operasjon.

Du skal være nokså mentalt frisk. Dette gjelder også om man velger en privat operasjon i orge, da blir du nektet om du sliter psykisk.

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

 

Er det noe de har begynt med i det siste? Mannen min ble operert på Aleris for noen år siden, og han gikk til psykolog og var deprimert, men det ble ikke stilt spørsmål om psyken hans i det hele tatt. Han har for øvrig ikke blitt noe verre som noen nevner, heller mye bedre.

 

Selv ble jeg operert i det offentlige i fjor, og måtte utredes av psykolog før jeg ble godkjent for operasjon.

 

Anonymous poster hash: b208d...629

 

Jeg ble operert i 2012 på aleris, og der var det flere som fikk avslag pga dårlig psyke. Det var de som informerte om at uansett om man valgte offentlig eller privat måtte man ha sterk psyke for å takle bi-effekten av en slankeoperasjon.

Jeg sleit ikke psykisk i det hele tatt før operasjonen, men de første 3 mnd etter operasjonen var for min del et helvete....så jeg skjønner hvorfor de vil man skal være sterk i utgangspunktet..

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

Hva er det som sliter sånn på etter operasjonen? Beklager at jeg er så uvitende...

 

Anonymous poster hash: 49f0e...0bc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tvilsomt at hun får dessverre med den bakgrunnen...

Dette pga økt selvmordsfare etter en sånn operasjon.

Du skal være nokså mentalt frisk. Dette gjelder også om man velger en privat operasjon i orge, da blir du nektet om du sliter psykisk.

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

 

Er det noe de har begynt med i det siste? Mannen min ble operert på Aleris for noen år siden, og han gikk til psykolog og var deprimert, men det ble ikke stilt spørsmål om psyken hans i det hele tatt. Han har for øvrig ikke blitt noe verre som noen nevner, heller mye bedre.

 

Selv ble jeg operert i det offentlige i fjor, og måtte utredes av psykolog før jeg ble godkjent for operasjon.

 

Anonymous poster hash: b208d...629

 

Jeg ble operert i 2012 på aleris, og der var det flere som fikk avslag pga dårlig psyke. Det var de som informerte om at uansett om man valgte offentlig eller privat måtte man ha sterk psyke for å takle bi-effekten av en slankeoperasjon.

Jeg sleit ikke psykisk i det hele tatt før operasjonen, men de første 3 mnd etter operasjonen var for min del et helvete....så jeg skjønner hvorfor de vil man skal være sterk i utgangspunktet..

 

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

 

Hva er det som sliter sånn på etter operasjonen? Beklager at jeg er så uvitende...

 

Anonymous poster hash: 49f0e...0bc

 

 

For min del er det faktisk ingenting. Jeg synes alt er mye enklere enn før operasjonen, og har ingen plager. Men jeg hadde gastric sleeve, der er det mye mindre risiko for komplikasjoner. Syntes ikke det var noe vanskelig å leve på flytende og most mat i noen uker heller, selv om jeg gruet meg veldig på forhånd. Når jeg først var oppi det så gikk det av seg selv.

 

Jeg vet om flere som sliter, men de har alle tatt større operasjon der man fjerner tarm. Det er diverse plager med magen, magesår, mye oppkast, noen tåler nesten ikke å spise i det hele tatt, noen går ned altfor mye. Kjenner til og med ei som sier at hun ikke har noe å leve for lenger fordi hun aldri kan kose seg med mat lenger. Men vet jo også om noen som har tatt den store operasjonen og er fornøyd, som f.eks. min mann.

 

Selv om jeg ikke har gått ned så mye som jeg ønsket, så er jeg glad for at jeg bare fikk sleeve. Det er så deilig å slippe alle problemene.

 

Anonymous poster hash: b208d...629

[Anonym bruker]

En slankeoperasjon er ikke å annbefale for psykisksye personer. Det skjer så mye med kroppen, du må holde en diett, trene,  du må bli kjent med deg selv på nytt.

Anonymous poster hash: 8076f...b9d

[Gjest vannballong]

Hei! Takk for alle svar dere.

tror nok ikke jeg skal nevne for henne at jeg lagde en tråd her om det.

 

jeg hadde kanskje trodd det ville være lettere hvis man hadde psykiske

problemer..

alle historier er jo unike. Men hun er på vei til å spise seg større til å få den hun..

hu ser på dette som eneste utvei, noe jeg også tror det er for henne selv om det ikke er en quick fix. Som jeg har sagt til henne å det vet hun.

 

hun utredes nå for bipolar er vell mer rett å si. Og selvmorsforsøket var grunnet noe annet..

 

Hun blir værtfall tatt mer seriøst av legen nå. Derfor en ny søknad. Tror ikke legen la sjela si i søknaden sist da...

hun har greid å gå ned maaaange kilo før og var tynn og lykkelig!!

Så trene,spise lite og sunt klarer hun og er klar over at det må bli sånn for resten av livet.

hun klarer supper og most mat det blir ikke ett problem.

hun kommer til å få ett nytt liv. Bedre enn ikke liv...?

Det må legene/psykologer/aleris forstå??

 

Hun fortjener jo å ha et bra..

[Anonym bruker]

Hei! Takk for alle svar dere.

tror nok ikke jeg skal nevne for henne at jeg lagde en tråd her om det.

jeg hadde kanskje trodd det ville være lettere hvis man hadde psykiske

problemer..

alle historier er jo unike. Men hun er på vei til å spise seg større til å få den hun..

hu ser på dette som eneste utvei, noe jeg også tror det er for henne selv om det ikke er en quick fix. Som jeg har sagt til henne å det vet hun.

hun utredes nå for bipolar er vell mer rett å si. Og selvmorsforsøket var grunnet noe annet..

Hun blir værtfall tatt mer seriøst av legen nå. Derfor en ny søknad. Tror ikke legen la sjela si i søknaden sist da...

hun har greid å gå ned maaaange kilo før og var tynn og lykkelig!!

Så trene,spise lite og sunt klarer hun og er klar over at det må bli sånn for resten av livet.

hun klarer supper og most mat det blir ikke ett problem.

hun kommer til å få ett nytt liv. Bedre enn ikke liv...?

Det må legene/psykologer/aleris forstå??

Hun fortjener jo å ha et bra..

Hun er heldig som har deg som venn som bryr seg om henne!

 

 

Anonymous poster hash: 8076f...b9d

[Anonym bruker]

Jeg er gastric bypass-operert... var jeg som ble operert på aleris i 2012.

 

flytende og most mat gikk greit, problemet mitt var at jeg sleit med å drikke! Følte at magen skulle eksplodere, kunne bare smånippe og det er grusomt når man er skikkelig tørst!

Jeg ble også syk av alt jeg spiste. Brekninger etter hvert måltid, og til slutt fikk jeg en form for spisevegring fordi det ga meg så mye ubehag.

 

Snakket med legene og de sa at dersom kvalmen skulle bli bedre måtte jeg tvinge meg selv til å spise... det var hardt! Jeg raste ned i vekt og var blå under øynene, mista masse hår og så rett og slett syk ut!

 

Nå i dag derimot er jeg veldig glad for at jeg gikk gjennom dette. Jeg må fortsatt være forsiktig med en del mat....f.eks mye fett, sukker osv.. men jeg spiser nokså normal og kan drikke som normalt.

 

Jeg var 127 kg, i dag er jeg 67! Vekta har vært stabil siden januar

Anonymous poster hash: dd8c8...1d9

[Gjest vannballong]

Siste anonym! Wow så bra :-) gratulerer. Tenker du er stolt.

jeg håper virkelig venninna mi får operasjonen uansett.

 

sånn rent personlig fra min side,så skjønner jeg deg veldig godt med den kvalmen og brekningene.

jeg hadde det sånn i svangerskapet mitt og måtte tvinge i meg mat.. kunne vruke en halvtime på ett knekkebrød.

ville egentlig ikke spise men måtte jo fordi jeg var gravid.

kvalm hele tiden og brakk meg bare jeg så mat omtrent.

helt forferdelig..

men det var jo verdt det og det tipper jeg det er for å bli ett nytt menneske også :-)

 

Krysser fingrene for venninnen min.. ber til gud om at hun får den.

hun bare MÅ få den om du skjønner. Det er den eneste utveien.

Takk for svar ♡

[Anonym bruker]

Det at man ikke får operasjon om man sliter psykisk er feil. Det er mulig at man noen steder ikke får dersom man har en diagnose, men det gjelder i alle fall ikke alle steder. Jeg er bipolar og har gjennomgått en gastric bypass. Diagnosen var kjent før det ble snakk om operasjon, og jeg var under behandling på DPS da jeg ble operert. Både fastlege og sykehuset som opererte var klar over dette, men jeg ble operert. Jeg vil tro de vurderer hvert enkelt tilfelle, det blir litt for lett å bare si at ingen som sliter psykisk kan opereres.

 

Anonymous poster hash: dc231...190

[Gjest vannballong]

Tusen takk for svar siste anonym. Ja helt enig, det blir veldig rart.

så bra for deg at du fikk det:-) har det hjulpet deg psykisk også?

[Anonym bruker]

 

En slankeoperasjon er ikke å annbefale for psykisksye personer. Det skjer så mye med kroppen, du må holde en diett, trene,  du må bli kjent med deg selv på nytt.

 

Anonymous poster hash: 8076f...b9d

 

Hvis man må trene, leve på diett, generelt skjerpe seg NÅR man tar operasjon, hvorfor ta operasjon da? Hvis man gjør de tingene, så vil man jo etter en tid ikke trenge operasjon, for da vil man jo gå ned uansett...?

 

Anonymous poster hash: 49f0e...0bc

[Anonym bruker]

Hei! Takk for alle svar dere.

tror nok ikke jeg skal nevne for henne at jeg lagde en tråd her om det.

 

jeg hadde kanskje trodd det ville være lettere hvis man hadde psykiske

problemer..

alle historier er jo unike. Men hun er på vei til å spise seg større til å få den hun..

hu ser på dette som eneste utvei, noe jeg også tror det er for henne selv om det ikke er en quick fix. Som jeg har sagt til henne å det vet hun.

 

hun utredes nå for bipolar er vell mer rett å si. Og selvmorsforsøket var grunnet noe annet..

 

Hun blir værtfall tatt mer seriøst av legen nå. Derfor en ny søknad. Tror ikke legen la sjela si i søknaden sist da...

hun har greid å gå ned maaaange kilo før og var tynn og lykkelig!!

Så trene,spise lite og sunt klarer hun og er klar over at det må bli sånn for resten av livet.

hun klarer supper og most mat det blir ikke ett problem.

hun kommer til å få ett nytt liv. Bedre enn ikke liv...?

Det må legene/psykologer/aleris forstå??

 

Hun fortjener jo å ha et bra..

Men hvis hun greier trene, spise mindre osv, hvorfor ikke bare gjøre det? Så blir hun mindre og lykkeligere UTEN operasjon. Tror folk at man nærmest blir "lobotomert" av den og plutselig blir helt lykkelig og "perfekt" med seg selv?

 

Anonymous poster hash: 49f0e...0bc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar siste anonym. Ja helt enig, det blir veldig rart.

så bra for deg at du fikk det:-) har det hjulpet deg psykisk også?

Er jo fremdeles bipolar da og har de svingningene det fører med seg. Men mye ble bedre etter operasjon. Bedre forhold til kroppen, bedre forhold til mat, ikke konstant rar i knollen av å tenke på slanking, fikk mer sosialt liv som førte til mann og barn. Men det har vært tøffe perioder med underernæring og utmattelse. Og så er det jo disse vitaminene som må tas hver dag da, ikke alltid jeg er så flink til det når jeg er psykisk dårlig. Og da blir man jo sliten av det også. Men alt i alt har det hjulpet meg ja.

 

Det er utrolig viktig å ha noen rundt seg etter en sånn operasjon, særlig om man er sårbar psykisk. Som følger med at man gjør som man skal med vitaminer, spiser nok osv. Her er det lett å glippe om man ikke er i balanse psykisk.

 

Anonymous poster hash: dc231...190

[Gjest vannballong]

Tusen takk, du har vært til stor hjelp ♥