Dere som var "skolelys", eller har hatt/har barn som er det:

[Gjest Antarctica]

 

 

Han kunne lese før skolestart selv om han ikke fylte 6 før i romjulen, men han har hele tiden satt seg mål. Som å lese tekst på tv, og det å kunne se filmer. Lese raskere- det øves jo på dette og de blir jo presentert for sine resultater etter at de nasjonale testene er gjennomført. Tenker at det å lese/øve til ukeprøve er et ledd i å skape gode rutiner, og det å gjøre sitt beste bør være normalen. Siden han tar ting lett er det ikke galt av han å ønske rett på alt;) Er ikke slik at han blir sur om noe skulle være feil, og han er ingen dårlig taper på andre områder som f.eks spill.Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 Neida enig i at han bør gjøre sitt beste, men at han kanskje også bør jobbe med ting som er litt (eller mye) vanskeligere, slik at "hans beste" ikke alltid er det samme som "100% korrekt". Men igjen, dette er kun ut fra min erfaring.  Anonymous poster hash: e4dff...0e6

Og jeg skal ta det opp med læreren at hun kan gi han mer utfordringer. Han er flink til å logge inn på nettsider de får anbefaling om så han gjør allerede en del ekstra av seg selv.Må innrømme at jeg er litt redd for  at det skal bli for mye ekstra også. Han er jo egentlig glad og fornøyd med å komme hjem, ha jobbet godt på skolen og ikke ha lekser, sånn at han er "fri" etter gjennomgang av leksene.  Om han da skal få ekstra lekser er jeg redd han skal se på dem som en straff. Anonymous poster hash: 96802...8d6

Kanskje han kan få noen helt andre lekser i stedet for "ekstralekser"? Bare regne noe på et annet nivå enn de andre, i stedet for å pløye gjennom ting som er for lette?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har alltid vært skoleflink, og mistrivdes på skolen da jeg ikke fikk utfordringer. Begynte så på Steinerskolen, noe som var helt fantastisk for meg. Der lærer man å lære, på en måte. Nysgjerrighet og iver blir tatt vare på, og det at man ikke har karakterer, men hele tiden måler seg mot seg selv, sine egne evner og potensiale, gjør at læringmulighetene er uendelige.

 

Idag har jeg doktorgrad og er sjeleglad for at min lærelyst ble opprettholdt og ivaretatt, i mitt tilfelle på Steinerskolen.

 

Du kan tenke på å gi gutten din noen flere utfordringer utenfor skolen, for eksempel å spille et instrument. Han høres ut som et genuint lærerglad vesen med mye fin stimulans rundt seg, så du trenger absolutt ikke være bekymret!!

Anonymous poster hash: e0094...7ff

[Anonym bruker]

Det er ikke noen automatikk i at unger blir lei eller at de andre kommer til å innhente ham. Det kommer helt an på hvordan skolen takler det. Men jeg frykter at det morsomme med å være "hjelpelærer" ikke varer livet ut. Og det å gjøre sitt beste blir en parodi hvis kravene som stilles ikke står i forhold til hva han er i stand til - han er kanskje blant de barna som aldri får mulighet til å gjøre sitt beste.

Nei det varer nok ikke livet ut, men han er flink til å hjelpe på et generelt plan og veldig omsorgsfulls så det ligger nok naturlig for han, og ikke noe han presses til. Og som sagt: han vil ikke ha problemer med å si ifra når han er lei.

 

Ang tester: mener du at om en har alt rett på  bør en få vanskeligere tester? Det kan være en hårfin balansegang her slik at ikke en legger opp til et press.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Gjest Antarctica]

Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt nevnte tester, men jeg henviste til at dersom oppgavenes nivå er for lavt, får leven aldri vist sitt beste. Det "å gjøre sitt beste" føles bare merkelig når f eks spørsmålene på en prøve er besvart på 10 minutter, og han ikke får mulighet til å fortelle hva annet han kan om emnet.

[Gjest Antarctica]

*eleven

[Anonym bruker]

 

Hei

 

Jeg har alltid vært skoleflink, og mistrivdes på skolen da jeg ikke fikk utfordringer. Begynte så på Steinerskolen, noe som var helt fantastisk for meg. Der lærer man å lære, på en måte. Nysgjerrighet og iver blir tatt vare på, og det at man ikke har karakterer, men hele tiden måler seg mot seg selv, sine egne evner og potensiale, gjør at læringmulighetene er uendelige.

 

Idag har jeg doktorgrad og er sjeleglad for at min lærelyst ble opprettholdt og ivaretatt, i mitt tilfelle på Steinerskolen.

 

Du kan tenke på å gi gutten din noen flere utfordringer utenfor skolen, for eksempel å spille et instrument. Han høres ut som et genuint lærerglad vesen med mye fin stimulans rundt seg, så du trenger absolutt ikke være bekymret!!

 

Anonymous poster hash: e0094...7ff

 

Han har trent kampsport i mange år allerede, og også her ser jeg jo at han tar nye øvelser lett. Og det er godt å se at han klarer seg fint på flere plan.

Hadde vi hatt en alternativ skole her er det nok mulig han hadde begynt der ved skolestart. Han trives så godt på skolen, både med lærere og sine medelever at å bytte skole nå hadde uansett ikke blitt vurdert.

 

Jeg er jo egentlig ikke bekymret, syns bare kommentaren til min venninne var noe merkelig og en smule ufin, og om det er noe i det kan det jo være greit ha det i bakhodet;))

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Anonym bruker]

 

Det er ikke noen automatikk i at unger blir lei eller at de andre kommer til å innhente ham. Det kommer helt an på hvordan skolen takler det. Men jeg frykter at det morsomme med å være "hjelpelærer" ikke varer livet ut. Og det å gjøre sitt beste blir en parodi hvis kravene som stilles ikke står i forhold til hva han er i stand til - han er kanskje blant de barna som aldri får mulighet til å gjøre sitt beste.

Nei det varer nok ikke livet ut, men han er flink til å hjelpe på et generelt plan og veldig omsorgsfulls så det ligger nok naturlig for han, og ikke noe han presses til. Og som sagt: han vil ikke ha problemer med å si ifra når han er lei.

 

Ang tester: mener du at om en har alt rett på  bør en få vanskeligere tester? Det kan være en hårfin balansegang her slik at ikke en legger opp til et press.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

 

 

Ja det er akkurat sånn det er. I alle fall av og til, for å få brukt/vist evnene sine best mulig.

Da jeg var hos arbeidspsykolog (jeg har falt helt utenfor arbeidslivet), så ble blant annet IQ'en min målt. Deretter ble jeg fortalt at de egentlig ikke hadde de riktige verktøyene til å måle min IQ nøyaktig, de skulle hatt vanskeligere tester siden jeg fikk rett på alt.

 

Nå er jo ikke skolen en IQ-test, men alle trenger noe å bryne seg på.

 

Anonymous poster hash: e4dff...0e6

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt nevnte tester, men jeg henviste til at dersom oppgavenes nivå er for lavt, får leven aldri vist sitt beste. Det "å gjøre sitt beste" føles bare merkelig når f eks spørsmålene på en prøve er besvart på 10 minutter, og han ikke får mulighet til å fortelle hva annet han kan om emnet.

 

Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt nevnte tester, men jeg henviste til at dersom oppgavenes nivå er for lavt, får leven aldri vist sitt beste. Det "å gjøre sitt beste" føles bare merkelig når f eks spørsmålene på en prøve er besvart på 10 minutter, og han ikke får mulighet til å fortelle hva annet han kan om emnet.

Neida, du nevnte ikke tester. Jeg nevnte det som et eksempel.

 

Anonymous poster hash: 96802...8d6

[Gjest Turid87]

Jeg var en sånn. Alle sa det samme til meg/mine foreldre. Sannheten var at jeg seilet gjennom ungdomsskole med topp karakterer (5,5 i snitt), Vgs med gode karakterer (4,9 i snitt) og universitetet med gjennomsnittlige karakterer C i snitt (sivilingeniør NTNU). Har aldri hatt rutiner og har jobbet minimalt med skolen. Som student kun 1-2 timer i snitt hver dag. Kunne nok endt opp med bedre resultater, men kom i mål

[Anonym bruker]

Det gikk aldri over, men jeg ble nok sløv ja. Alt kom jo gratis. Fikk elendige studievaner. Begynte på et av Norges mest krevende studier og slet med de dårlige vanene mine! Kunne gjort det mye bedre om jeg hadde hatt bedre studievaner, men endte opp midt på treet og det er jo ikke dårlig det heller.

 

Jeg brukte også å hjelpe venninnene mine mye. Lærte sikkert noe av det, men er i ettertid skuffet over at jeg ble brukt som klasseassistent i stedet for å få undervisning tilpasset meg.

 

Anonymous poster hash: fcb0b...88f

Bare av ren nysgjerrighet: Hva slags studie er det du kategoriserer som et av Norges mest krevende studier?

 

 

Anonymous poster hash: 2d6ab...767

[Anonym bruker]

 

Jeg har ingen erfaring, men jeg har hørt og lest. 

De som ikke får utfordringer, de som synes at skolen er lett, lager ikke gode rutiner på lekselesing og skolearbeid, siden de ikke har behov for det. Dermed blir det vanskelig og til tider umulig å innarbeide de gode rutinene når behovet melder seg etterhvert som de blir eldre, og skolearbeidet blir mer krevende.

 

Så sant gutten din får utfolde seg på sitt nivå og må jobbe litt med skolearbeidet, og ikke bare leke, går det nok  bra.

 

 

 

Siterer; Jeg har ingen erfaring, men jeg har hørt og lest. 

De som ikke får utfordringer, de som synes at skolen er lett, lager ikke gode rutiner på lekselesing og skolearbeid, siden de ikke har behov for det. Dermed blir det vanskelig og til tider umulig å innarbeide de gode rutinene når behovet melder seg etterhvert som de blir eldre, og skolearbeidet blir mer krevende.

 

 

AKKURAT! Jeg var et slikt barn. Vi hadde ikke leksehjelp, men jeg gjorde unna alt arbeidet som skulle gjøres på skolen OG lekser, mens jeg var på skolen. Allikevel fikk jeg også med meg det lærerne sa. Lå i toppen hele grunnskolen, og begynte og dale karaktermessig på videregående. Hvorfor? Fordi jeg ikke var i stand til og disponere tida mi til og gjøre lekser,- og jeg var i hvert fall uvandt med og måtte bruke tid på og funder over ting jeg ikke skjønte med en gang! Jeg gikk ut høyere utdanning med helt gjennomsnittlige karakterer.

 

Jeg tenker i ettertid at jeg kunne blitt og gjort så mye mer. Siste året på vgs, og da jeg skulle studere så hadde jeg også en del ønsker, men mine dårlige studievaner gjorde at jeg ikke turde "ta meg vann over hodet".. Rett og slett.

 

Så tenker jeg på diskusjonen om leksefri skoler,- og blir veldig redd. Om en skoleflink og "klisterhjerne" kan falle fra skolen om lekser ikke blir innarbeidet, hvordan vil det gå videre med de mindre skoleflinke??? Mulig det på grunnskolen er bedre og IKKE ha lekser, men når vgs og utdanning ut over det er et mål, er leksefri en meget skummel vei og gå.

 

Så lenge gutten din blir stimulert og oppmuntret til og jobbe med oppgaver han faktisk må "slite litt med" og fra ung alder kjenne den tilfredshet det er og KLARE en slik oppgave, så skal du se de beholder iveren! Et godt hode er verdt og passe på, og jeg ville glatt byttet en kveld med trening (fotball, turn, mm) med en kveld man kunne bruke like mye tid på "hodebry" sammen med gutten. Vil bringe ham mye lenger frem i verden enn en fotball vil, for og sette det på spissen. Altså. Fysisk aktivitet er et must, men i stedet for 3 kvelder i uka med idrett, bytt ut en med en "hodebrykveld" . Enten i samarbeid med lærere som hjelper dere med oppgaver, eller du finner noe selv, på nett ol....

 

Anonymous poster hash: f11f8...d25

[Anonym bruker]

Jeg var "skolelys" i visse fag, men siden den norske skolen fremmer at "alle skal være like, ingen skal være flinkere enn de andre for det er så trist for de svake elevene", underviste læreren på et mye lavere nivå enn det jeg var på.

 

Og på gruppearbeid ble jeg alltid plassert med de svake elevene for å "dra de opp", noe som gjorde at jeg måtte gjøre alt arbeidet og aldri ble dratt opp selv.

 

Noe som selvsagt førte til at interessen fir skolen dalte kjapt.

 

Anonymous poster hash: 2dff5...091

[Anonym bruker]

 

var/er det slik at dette garantert ikke varer?

 

Har en fjerdeklassing som er veldig flink. Ligger best an i de fleste fag, elsker skolen og virker ha en skikkelig klisterhjerne. Idag var en venninne av meg på besøk når han kom hjem fra skolen og jeg spurte om han hadde lekser. Nei,sa han- han hadde vært ferdig tidlig i leksehjelpen så han hadde hjulpet de andre etter forespørsel fra læreren. Han syns dette er veldig gøy og gjør det ofte. Han stakk så ut med noen kompiser og da sa venninnen min at denne iveren er garantert å gå over. At det var dumt han brukte opp all energien nå da han antagelig kom til å bli veldig lei og raskt kunne ende blant de som har en gi f.. holdning

 

Ble egentlig så sjokkert at sa lite, hun var akkurat på tur å dra uansett.

 

LIgger det noe i det? Og om det gjør det: hva kan en gjøre for å inngå det? Om dette skjedde med deg- hvilke kritiske punkt fikk deg til å endre holdning til skolearbeidet?

 

Han hatet barnehagen og jeg har vært så glad disse årene alt har gått knirkefritt. Han er født i romjulen så han er yngst så jeg var jo redd det skulle være en hindring bde sosialt og faglig.

 

Anonymous poster hash: b068d...751

Jeg tok alt lett på skolen. Men følte meg som den dårligste. Min mor var flink til å kommentere feilene mine. Om alt var rett og lærer bare kunne skryte, så skrev jeg for stygt, hadde for mye rot i oppgavene mine. Kunne svart mer utfyllende osv. Husker jeg ofte kom hjem med m+, m/s og S-. Kommentaren hjemmefra var alltid: Det var ikke akkurat en S da.

 

Jeg fikk aldri gode rutiner, ikke på høgskole og universitet heller. Har aldri jobbet hardt for å tilegne meg kunnskap. Men det ble da folk av meg også. Har 2 mastergrader og koser meg med studier ved siden av full jobb.

Men selvtilliten min ble knust. Tror fortsatt aldri jeg er god nok.

 

Anonymous poster hash: c479f...896