Depresjon eller 'bare' hormoner?

[Anonym bruker]

Venter barn nr 4 og har aldri følt meg så merkelig i et svangerskap før...

 

Selvsagt har jeg vært litt hormonell, men det har vært på slutten hvor jeg har vært tung og hatt mange vondter.

Nå er jeg bare i 12. uke og tåler ingenting fra hverken mann eller barn. Jeg eksploderer for filleting og eier ikke humor lengre. Klarer ikke se noe morsomt i tilværelsen.

Forsøker vel ikke å fortrenge graviditeten, men jeg har ikke lyst til å forholde meg til alt som venter. Var ferdig med babytid og nattevåk. Syntes det var deilig at ungene ble litt mer selvstendig.

 

Er det virkelig vanlig å ha slike humørsvingninger, eller kort lunte vil jeg vel kalle det?

 

 

Anonymous poster hash: 29df7...bd0

[Anonym bruker]

Venter barn nr 4 og har aldri følt meg så merkelig i et svangerskap før...

 

Selvsagt har jeg vært litt hormonell, men det har vært på slutten hvor jeg har vært tung og hatt mange vondter.

Nå er jeg bare i 12. uke og tåler ingenting fra hverken mann eller barn. Jeg eksploderer for filleting og eier ikke humor lengre. Klarer ikke se noe morsomt i tilværelsen.

Forsøker vel ikke å fortrenge graviditeten, men jeg har ikke lyst til å forholde meg til alt som venter. Var ferdig med babytid og nattevåk. Syntes det var deilig at ungene ble litt mer selvstendig.

 

Er det virkelig vanlig å ha slike humørsvingninger, eller kort lunte vil jeg vel kalle det?

 

 

Anonymous poster hash: 29df7...bd0

ville ha vært åpen med lege, jeg:)

 

tenkte jeg hadde fått en hormonfortyrrelse her om dagen, da jeg tilter på folk når jeg aldri noen sinne ville gjort det... legen var verdens fineste, og spurte: var det rettferdig at du ble sint... jeg svarte ja, men noe jeg ville normalt ha bannet om på innsiden, men ikke sagt noe...

 

da svarte legen min: da er det et sunt sinne, man trenger ikke behandling for å si fra! og det var så deilig å høre!

 

så i ettertid (når du har roet deg ned), hadde du grunn til å bli sint? hvis du har det, så er det greit! man er ikke ustabile eller deprimert om man sier fra:) 

 

Anonymous poster hash: a8171...699

[Anonym bruker]

Noe er vel berettiget, men å klikke fordi ungene tuller litt og ikke kunne le med er forferdelig.

Snakket litt med mellomste (son det har gått verst ut over i dag) og forklarte han at jeg er kjempe sliten for tiden og når jeg er sliten blir jeg fort sint. Men at jeg ikke ønsker å være det og er kjempe glad i han uansett. Han er jo godbiten min.

 

Blir så lei meg etter en sånn dårlig dag...

 

Anonymous poster hash: 74f72...6ad

[Anonym bruker]

Noe er vel berettiget, men å klikke fordi ungene tuller litt og ikke kunne le med er forferdelig.

Snakket litt med mellomste (son det har gått verst ut over i dag) og forklarte han at jeg er kjempe sliten for tiden og når jeg er sliten blir jeg fort sint. Men at jeg ikke ønsker å være det og er kjempe glad i han uansett. Han er jo godbiten min.

 

Blir så lei meg etter en sånn dårlig dag...

 

Anonymous poster hash: 74f72...6ad

men da er du jo ærlig og klar over det, ikke døm deg selv så hardt. du er ærlig med barnet ditt også jeg tror at barn ikke har vondt å høre at voksne er irrasjonelle noen ganger.... det gjør deg mennesklig og elskelig!  luft det til jordmor eller lege! man skal aldri tulle med hormoner, men en god dialog er nøkkelen! 

 

ingen god følelse du har nå, men man kommer så langt med ærlighet for det er noe alle kan kjenne seg igjen i! 

 

Anonymous poster hash: a8171...699

[Anonym bruker]

PS: om du ikke hadde sett det selv eller sett at din egen oppførsel er noe problematisk, da hadde du hatt et problem, men du ser ting helt tydelig selv:) alle gode tanker til deg, du er en flott mamma trass en kortere lunte nå!

Anonymous poster hash: a8171...699