4- åring som tenker mye på døden...

[Anonym bruker]

Gutten min på 4 år har alltid vært en som tenker veldig mye. De siste mnd har han vært veldig opptatt av døden, hvor han hatt fått dette fra vet jeg ikke. Han har spurt veldig mye, og jeg har svart så godt jeg kan. Han virker bekymret og sier ofte at han ikke liker døden. Når han får høre om et dyr som dør, spør han og graver så langt det lar seg gjøre. Virker som han er både nysgjerrig, interessert og skremt av døden. Idag viste han igjen sin bekymring

Han: Mamma, jeg vil ikke dø

Jeg: Du skal jo ikke det du, lille venn

Han: Jo, men det er kjempe, kjempe, kjempe lenge til

Jeg: Ja det er veldig lenge til, når du blir veldig gammel. 

Han: Men jeg vil ikke dø, aldri, aldri!

 

Jeg har fortalt han at veldig gamle mennesker dør, men at det ikke er noe vondt med døden. Har også fortalt at veldig syke mennesker kan dø. Har prøvd å forklare at døden ikke er farlig, at det er noe alle mennesker skal når vi blir veldig gamle. Vet liksom ikke hva mer jeg skal si/gjøre for å få han til å ikke være bekymret lenger. Det virker som dette er noe han går og tenker på. Er det normalt at de tenker på slikt i denne alderen?

Anonymous poster hash: c1dad...255

[Gjest ronja røverdatter]

Ja, det er helt normalt.  Det er den alderen hvor de begynner å oppfatte mer av ting som skjer rundt omkring og kanskje selv har opplevd eller har venner som har opplevd at mennesker eller dyr de kjenner har død. Eller de har hørt om det i en fortelling.

[Anonym bruker]

Er ganske normalt ja. Du kan jo lese noen bøker om døden med han, som f.eks. brødrene Løvehjerte eller noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 1c331...8cb

[Anonym bruker]

Helt normalt å være litt opptatt av det i hans alder. Det er jo en nyoppdaget tanke at han skal dø en dag, og det er helt vanlig å oppleve dødsangst og bruke noe tid på å venne seg til tanken.

 

Det er helt ok å snakke med ham om det, lese bøker og gå på en gravplass.

 

Jeg kan anbefale "Farvel, Rune" og "And, Døden og tulipanen". De er passelige for en på hans alder. Brødrene Løvehjerte kan bli litt vanskelig, tror jeg.

Anonymous poster hash: 5800c...21c

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg ville ikke ha lest noe som helst om døden for et barn i den alderen, så sant det ikke var personer i nær familie som døde.  Jeg tror på barns egenterapi gjennom å leke og spørre om det de lurer på, og at vi for all del ikke begynner å avbryte og forklare midt i leken.  Så lenge de ikke leker altfor voldsomme leker med andre barn, selvfølgelig.  Her hos oss har denne typen leker stort sett blitt gjort med dukker, bamser, lekedyr, legoklosser og sånne ting.  Det har vart alt fra et par-tre uker til kanskje 3-4 måneder, og så roer det seg ned og de begynner å bli opptatt av noe annet.  Det er klart det høres brutalt ut når de "skal gjøre bamsen dø" eller at de skal gjøre oss døde når de er sinte nok på oss.  Men det går over det også, og det betyr ikke at de er potensielle drapspersoner.

Endret 22. oktober 2014 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

Nå tenkte jeg på bøker som er skrevet for barn. Idet ligger det at de ikke er for alvorlige eller triste, men behandler døden ut fra et barns øyne. Det som blir snakket om, og ikke fremmedgjort, er heller ikke så skummelt.

Anonymous poster hash: 5800c...21c