Ikveld skjedde noe forferdelig

[Anonym bruker]

Huset vårt er på 2 etg, soverom og bad er nede. Barnet på 1 år lå nede i sengen sin og sov.

Jeg og mannen krangelt etter jeg fersket han i en løgn. Jeg gikk dermed på badet og tok en tlf samtale. Mannen kommer etter og banker på. Jeg lukket ikke opp. Like etter hører jeg barnet gråte og tenker at mannen gikk inn så jeg forlot ikke badet. Noen få min etter går jeg opp bare for å dobbelsjekke at han ikke satt i sofaen men var gått til barnet, og han satt ikke der. Jeg satt meg da ned og ventet på at han skulle komme opp igjen. Vi har drevet med ammeslutt på natt så mannen har hatt barnet siste uken på kveld og natt, men vurderte å gå å ta over når barnet ikke ga seg og skrek så inderlig, hulket skikkelig. da bet jeg tennene sammen og tenkte på det helsesøster hadde sagt,- at vi ikke måtte gi opp!

30 min etter kommer mannen gående inn døren!?! Han hadde vært ute å gått tur!!!! Å her har jeg trodd han var hos barnet!!! Barnet mitt var sluttet å gråte for kanskje 2 min siden når mannen kom inn. Hjerte mitt stoppet, og gråten sprutet mens jeg løp til soverommet. Der fant jeg mitt kjære lille barn krøket i sengen sin. Jeg løftet det opp, la meg i sengen og klemte barnet inntil meg mens jeg gråt og strøk på det. Barnet hadde skreket seg i søvn..

Jeg har aldri hatt så vondt i meg i hele mitt liv. Hjertet mitt blør..

Kan dette ha skadet barnet mitt?? Kan det føre til at barnet blir utrygg?? Åh...min kjære lille skatt <\3 hjertet mitt brister

 

Anonymous poster hash: baecc...185

[Kliko]

Uff, har ingen gode råd, men sender en klem!

[Anonym bruker]

Huff stakkars dere, føler så inderlig med både deg og barnet. Jeg kan dessverre ikke svare på det du spør om, men jeg ville sovet sammen med barnet i natt i håp om å få "fylt på" med litt ekstra trygghet...

Anonymous poster hash: a727e...13c

[Anonym bruker]

Ingen skade skjedd bortsett fra i ditt hjerte. Dette har skjedd en gang, ikke vær så streng med deg selv. Forstår at du er lei deg, men det er du som har det vondt her .

 

Anonymous poster hash: b51b8...c07

[Anonym bruker]

Huff... Dette var leit, men det her er veldig tilfeldig da, men jeg har vært hos helsesøster idag faktisk og da snakka vi litt om barnet mitt og utryggheten jeg kjenner i forhold til det å være mor, at jeg innimellom misforstår signaler han gir og at det liksom må gå et lys opp for meg før jeg skjønner hva han trenger (har en baby med spesielle behov) det er vanskelig og sårt til tider for oss begge to. Helsesøster beroliget meg og sa at barn er tilgivende. De bærer ikke nag så lenge den uretten som er begått gjøres opp for. Så jeg tenker at det beste du kan gjøre er å være nær barnet ditt og få barnet til å kjenne godt på tryggheten igjen. Jeg trur ingen skade er skjedd. Men jeg skjønner at det gjør vondt.

 

Anonymous poster hash: 8bad3...275

[Anonym bruker]

Er dere sikker?? (

Tusen takk for trøstende ord.

Bare dette ikke skadet barnet mitt så klarer jeg vell med tiden å tilgi meg selv. Det som betyr noe og det eneste jeg bryr meg om nå er at barnet ikke blir påvirket av denne hendelsen på noe vis.

Jeg ligger her atme den lille kroppen nå med rødsprengte øyne og en samvittighet som tærer så kraftig på nervene. Har så vondt i meg..

Der har alltså mitt lille kjære barn stått i 3 kvart å gråti hjerteskjærende alene på et mørkt rom... Åh...dette river meg i biter (

 

Hi

 

Anonymous poster hash: baecc...185

[Anonym bruker]

Helt sikker på at dette ikke har skadet barnet. Hadde det stått slik hver kveld hadde det vært noe annet, men innimellom/en gang gjør ikke noe. Ta noen dype åndedrag, kos med den lille. Du er ingen dårlig mor pga dette å barnet vil ikke bære nag eller ta skade. Kun du som lider her. Slikt kan skje alle HI. Håper du får en god natt tross alt 😊

 

Anonymous poster hash: b51b8...c07