Jeg innså nettopp at jeg har sluttet å smile

[Anonym bruker]

Og le. Jeg kan ikke huske sist jeg lo hjertelig av noe som helst. Herregud så trist!

 

Anonymous poster hash: 12ed7...682

[Anonym bruker]

Samme her. Hvordan har du det da? Noen bekymringer?

 

Anonymous poster hash: a3075...366

[Anonym bruker]

Og le. Jeg kan ikke huske sist jeg lo hjertelig av noe som helst. Herregud så trist! Anonymous poster hash: 12ed7...682

Det er dumt og henge med hode om man står til halsen i dritt

 

Forsøk på å få deg til og smile virket det?

Nei seriøst, kjipt å ha det slik. Hva kan du gjøre for å få humøret tilbake? Hva gjør deg glad? Prioriter det en stund.

 

Anonymous poster hash: 658cf...733

[Anonym bruker]

 

Og le. Jeg kan ikke huske sist jeg lo hjertelig av noe som helst. Herregud så trist! Anonymous poster hash: 12ed7...682

Det er dumt og henge med hode om man står til halsen i dritt

 

Forsøk på å få deg til og smile virket det?

Nei seriøst, kjipt å ha det slik. Hva kan du gjøre for å få humøret tilbake? Hva gjør deg glad? Prioriter det en stund.

 

Anonymous poster hash: 658cf...733

Ler bittelitt inni meg:p

 

Alt jeg har lyst til er å flykte fra livet mitt. Jeg føler at jeg henger fast i en jobb jeg hater og et stressende familieliv mrd barn jeg elsker og en mann jeg ikke elsker lenger. Slitsomt!

 

Anonymous poster hash: 12ed7...682

[PrinsesseHengepupp]

Førstehjelp: http://www.damnyouautocorrect.com/ 

 

Uansett hvor innmari nedsauset i dritt livet mitt har vært så har jeg faktisk klart å finne ett eller annet som har fått tårene til å sprute -i latter. Om så bare for noen sekunder, eller i beste fall minutter. Det renser systemet. Så kan man heller, i det små, arbeide med årsaken til at det er blitt så nedsauset. Men man må starte et sted, enten med å le, eller finne ut hvorfor man ikke ler. Og jeg pleier å begynne med latteren og ta det derfra. Overraskende ofte kan man da se at det rett og slett ikke var en årsak, bare et fastlåst, litt trist, spor.