Hvordan få sønnen til å slutte og lyve??

[Anonym bruker]

Altså, det er ikke slik at han gjør det så veldig ofte, men det skjer med gjevne mellomrom. (Han er 11 år)

Ta i dag for eksempel. Han skulle gjøre leksene sine, og kommer ned og viser meg matteboken sin. Han fortalte meg at han hadde jobbet hardt og viste stolt frem hva han hadde gjort. Det han viste meg var en gammel mattelekse. En han gjorde for to uker siden.

 

Det er flere sånne småting. Ikke noe alvorlig, men en løgn er en løgn. Prøver å fortelle han at når man lyve skaper såååå innmari mye trøbbel for seg selv.

 

Amdre eksempler er at han glemte bøkene sine på skolen, at han glemte å si ifra hvor han gikk, han "mistet" matpakken sin osv. Egentlig små løgner, men nok til at jeg blir gal! Han innrømmer det alltid il slutt, for han er så dårlig til å lyve!

 

Men hvordan få en stopp?? Jeg han spilt på samvittighet, blitt sint, fortslt han hbor vondt det gjør når han lyver til meg osv...

 

Anonymous poster hash: 695ad...db5

[Anonym bruker]

Helt tydelig at han ikke skjønner alvoret, her må det hardere skyts til. Ta fra ham goder, trekk ham i ukelønn, gi ham time out. Det virker som dere tar litt for lett på det.

Anonymous poster hash: d330d...a65

[Anonym bruker]

 

Helt tydelig at han ikke skjønner alvoret, her må det hardere skyts til. Ta fra ham goder, trekk ham i ukelønn, gi ham time out. Det virker som dere tar litt for lett på det.

 

Anonymous poster hash: d330d...a65

Ukelønn får han fKtisk ikke. Vi tar fra han goder og han får time-out 😔

 

 

 

Anonymous poster hash: 695ad...db5

[MammantilNurket]

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

[Anonym bruker]

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

[MammantilNurket]

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

Endret 21. oktober 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Det heter å lyve...

 

Anonymous poster hash: 9d4f2...4d8

[Anonym bruker]

Hmm. Jeg tenker at ved å bruke straff som virkemiddel, så lærer ikke gutten at han ikke burde lyve. Men, han "lærer" at han burde bli flinkere til å lyve. 

 

Jeg tror det vil hjelpe mye mere å følge med at han gjør leksene, og rose innsatts og ikke resultat. Om man roser god innsats og ikke resultat så tror jeg dere vill vinne mye på bare det. 

 

Og da kommer han heller ikke til å lyve å si at han har glemt av bøker osv for å snike seg unna. 

 

Meeen, det er jo klart at det vill jo kreve innsats av dere som voksne, og det er ikke en enkel løsning, for dere må endre på hvordan dere har roset barna deres. Og det er jo ikke enkelt etter 11 år! 

 

Anonymous poster hash: eb3a2...78f

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

 

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på.

 

 

Anonymous poster hash: df895...35e

[Anonym bruker]

Enkelt, lyv igjen så han føler det på kroppen.

 

Anonymous poster hash: 352ab...ff0

[MammantilNurket]

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

 

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på.

 

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Når et så stort barn utviser problematferd av typen løgn, tyveri eller vold er ikke det OK. Han bør rett og slett vite bedre. Dersom barnet eksempelvis har kognitive eller emosjonelle vansker er saken selvsagt en annen.

Normalt fungerende 11-åringer som lever innenfor normale, trygge rammer VET at det ikke er greit å lyve.

Jeg mener at det er hensiktsmessig at problematferd får en negativ sanksjon og ikke forstås i hjel.

Jeg har forøvrig til gode å treffe voksne, det være seg pedagoger eller andre yrkesgrupper, som "liker" å gi (sine) barn negative sanksjoner.

Endret 21. oktober 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Altså, det er ikke slik at han gjør det så veldig ofte, men det skjer med gjevne mellomrom. (Han er 11 år)

Ta i dag for eksempel. Han skulle gjøre leksene sine, og kommer ned og viser meg matteboken sin. Han fortalte meg at han hadde jobbet hardt og viste stolt frem hva han hadde gjort. Det han viste meg var en gammel mattelekse. En han gjorde for to uker siden.

 

Det er flere sånne småting. Ikke noe alvorlig, men en løgn er en løgn. Prøver å fortelle han at når man lyve skaper såååå innmari mye trøbbel for seg selv.

 

Amdre eksempler er at han glemte bøkene sine på skolen, at han glemte å si ifra hvor han gikk, han "mistet" matpakken sin osv. Egentlig små løgner, men nok til at jeg blir gal! Han innrømmer det alltid il slutt, for han er så dårlig til å lyve!

 

Men hvordan få en stopp?? Jeg han spilt på samvittighet, blitt sint, fortslt han hbor vondt det gjør når han lyver til meg osv...

 

Anonymous poster hash: 695ad...db5

Jeg hadde ikke lagd noe big deal ut av det. Hadde bare sagt noe sånt som "jasså, fra i dag sier du? Men har ikke jeg sett denne før da?" Og så hadde jeg kalt han en tullebukk og dulta han i siden. Hadde ikke lagd noe mer oppstyr enn det.

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

 

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på.

 

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Når et så stort barn utviser problematferd av typen løgn, tyveri eller vold er ikke det OK. Han bør rett og slett vite bedre. Dersom barnet eksempelvis har kognitive eller emosjonelle vansker er saken selvsagt en annen.

Normalt fungerende 11-åringer som lever innenfor normale, trygge rammer VET at det ikke er greit å lyve.

Jeg mener at det er hensiktsmessig at problematferd får en negativ sanksjon og ikke forstås i hjel.

Jeg har forøvrig til gode å treffe voksne, det være seg pedagoger eller andre yrkesgrupper, som "liker" å gi (sine) barn negative sanksjoner.

Nei, nå må du gi deg. Du kan da ikke sammenligne løgn om mattelekser med vold?

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

[Anonym bruker]

Det enkelte over her hevder om at 11-åringer vet at man ikke skal lyve stemmer for så vidt ikke helt. Mennesker lyver hele tiden. Du lyver, jeg lyver, alle lyver. Vi lyver hver dag og vi lyver flere ganger om dagen, både bevisst og ubevisst. Så det å lyve er ikke ulovlig eller galt i seg selv. 11-åringen din er ikke unormal som lyver, han har bare ikke skjønt "kodene" enda. Han har ikke forstått hva vi lyver om, når vi lyver om det og til hvem, hva som er nødvendig å lyve om og når det lønner seg å være ærlig. Han holder på å finne ut av det nå. Og han trenger ikke straff eller sure miner. Han trenger veiledning, men du trenger ikke lage oppstyr av det. En ting er sikkert og det er at det ikke er fordi han har skeivt moralsk kompass og han er ikke slem, han har som sagt bare ikke knukket de sosiale kodene enda.

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

[Marriet]

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på. Anonymous poster hash: df895...35e

Kan ikke du heller komme med eksempler på hva du ville ha gjort i stedet for å kritisere andres metoder? Er sikker på at hi er glad for alle forslag.

[MammantilNurket]

 

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på. Anonymous poster hash: df895...35e

Kan ikke du heller komme med eksempler på hva du ville ha gjort i stedet for å kritisere andres metoder? Er sikker på at hi er glad for alle forslag.

Kanskje hun kan spørre sin søster?

[Marriet]

 

 

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på. Anonymous poster hash: df895...35e

Kan ikke du heller komme med eksempler på hva du ville ha gjort i stedet for å kritisere andres metoder? Er sikker på at hi er glad for alle forslag.

Kanskje hun kan spørre sin søster?

Ja...pedagogen

[gale damen]

Det enkelte over her hevder om at 11-åringer vet at man ikke skal lyve stemmer for så vidt ikke helt. Mennesker lyver hele tiden. Du lyver, jeg lyver, alle lyver. Vi lyver hver dag og vi lyver flere ganger om dagen, både bevisst og ubevisst. Så det å lyve er ikke ulovlig eller galt i seg selv. 11-åringen din er ikke unormal som lyver, han har bare ikke skjønt "kodene" enda. Han har ikke forstått hva vi lyver om, når vi lyver om det og til hvem, hva som er nødvendig å lyve om og når det lønner seg å være ærlig. Han holder på å finne ut av det nå. Og han trenger ikke straff eller sure miner. Han trenger veiledning, men du trenger ikke lage oppstyr av det. En ting er sikkert og det er at det ikke er fordi han har skeivt moralsk kompass og han er ikke slem, han har som sagt bare ikke knukket de sosiale kodene enda.

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

KNUKKET?

Jeg er uenig i det du sier, men da "knukket" kom på bordet klarte jeg ikke lengre å ta det alvorlig..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når jeg tar et barn i noe som åpenbart er løgn pleier jeg å konfrontere ham eller henne umiddelbart. Jeg kan f.eks. si: "Jeg tror at du ikke snakker sant. Nå skal du få én sjanse til å fortelle meg sannheten".

Som regel benytter de sjansen. Dersom jeg gjentatte ganger hadde tatt mitt eget barn i løgn ville jeg gitt sanksjoner i form av inndragelse av privilegiet, spill, telefon, PC, leker e.l.

Inndragelse av goder? Jeg trodde du hadde pedagogisk bakgrunn, men mulig jeg har misforstått?

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Hva mener du man skal gjøre? Gi ham klistremerker når han sier sannheten??

Det er ikke OK at en 11-åring lyver.

Dersom jeg hadde hatt er slikt problem med eget barn ville jeg ikke hatt problemer med å ta fra ham f.eks. spillkonsoll.

Når det gjelder elever vil jeg kontakte foresatte og satt anmerkning. Flere anmerkninger gir nedsatt karakter i oppførsel.

He he morsom du! Jeg hadde forventet meg en litt mer reflektert måte å håndtere det fra en pedagog.

 

Min søster er pedagog og hun liker ikke den primitive straff/inndraging av goder måten å oppdra barn på. Jeg er ikke pedagog selv, men bruker heller ikke denne metoden på mine barn. Liker ikke den måten å gjøre det på.

 

 

Anonymous poster hash: df895...35e

Når et så stort barn utviser problematferd av typen løgn, tyveri eller vold er ikke det OK. Han bør rett og slett vite bedre. Dersom barnet eksempelvis har kognitive eller emosjonelle vansker er saken selvsagt en annen.

Normalt fungerende 11-åringer som lever innenfor normale, trygge rammer VET at det ikke er greit å lyve.

Jeg mener at det er hensiktsmessig at problematferd får en negativ sanksjon og ikke forstås i hjel.

Jeg har forøvrig til gode å treffe voksne, det være seg pedagoger eller andre yrkesgrupper, som "liker" å gi (sine) barn negative sanksjoner.

Så det er kun to alternativer: forstå ihjel eller negative sanksjoner?

 

Dyktige pedagoger har som regel et annet alternativ, noe som "gir litt mer mening", altså henger sammen med det å lyve.

 

Anonymous poster hash: df895...35e

[Anonym bruker]

Det heter å lyve...Anonymous poster hash: 9d4f2...4d8

Det heter "å slutte" også. Det er to verb i infinitiv, de bindes sammen med en "og".

 

Anonymous poster hash: 08504...fff

[Anonym bruker]

 

Det enkelte over her hevder om at 11-åringer vet at man ikke skal lyve stemmer for så vidt ikke helt. Mennesker lyver hele tiden. Du lyver, jeg lyver, alle lyver. Vi lyver hver dag og vi lyver flere ganger om dagen, både bevisst og ubevisst. Så det å lyve er ikke ulovlig eller galt i seg selv. 11-åringen din er ikke unormal som lyver, han har bare ikke skjønt "kodene" enda. Han har ikke forstått hva vi lyver om, når vi lyver om det og til hvem, hva som er nødvendig å lyve om og når det lønner seg å være ærlig. Han holder på å finne ut av det nå. Og han trenger ikke straff eller sure miner. Han trenger veiledning, men du trenger ikke lage oppstyr av det. En ting er sikkert og det er at det ikke er fordi han har skeivt moralsk kompass og han er ikke slem, han har som sagt bare ikke knukket de sosiale kodene enda.

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

KNUKKET?

Jeg er uenig i det du sier, men da "knukket" kom på bordet klarte jeg ikke lengre å ta det alvorlig..

 

Ja? Å knekke-knekker-knakk-har knukket er den intrasitive bøyningsformen, skulle ikke vært brukt her, riktignok, her skulle det vært knekket. Hadde det derimot vært brukt som intrasitivt verd er det helt riktig.

 

Anonymous poster hash: d8766...089

[Anonym bruker]

 

 

Det enkelte over her hevder om at 11-åringer vet at man ikke skal lyve stemmer for så vidt ikke helt. Mennesker lyver hele tiden. Du lyver, jeg lyver, alle lyver. Vi lyver hver dag og vi lyver flere ganger om dagen, både bevisst og ubevisst. Så det å lyve er ikke ulovlig eller galt i seg selv. 11-åringen din er ikke unormal som lyver, han har bare ikke skjønt "kodene" enda. Han har ikke forstått hva vi lyver om, når vi lyver om det og til hvem, hva som er nødvendig å lyve om og når det lønner seg å være ærlig. Han holder på å finne ut av det nå. Og han trenger ikke straff eller sure miner. Han trenger veiledning, men du trenger ikke lage oppstyr av det. En ting er sikkert og det er at det ikke er fordi han har skeivt moralsk kompass og han er ikke slem, han har som sagt bare ikke knukket de sosiale kodene enda.

 

Anonymous poster hash: 34219...3c9

KNUKKET?

Jeg er uenig i det du sier, men da "knukket" kom på bordet klarte jeg ikke lengre å ta det alvorlig..

 

Ja? Å knekke-knekker-knakk-har knukket er den intrasitive bøyningsformen, skulle ikke vært brukt her, riktignok, her skulle det vært knekket. Hadde det derimot vært brukt som intrasitivt verd er det helt riktig.

 

Anonymous poster hash: d8766...089

 

Å knekke, knekker, knakk, har knekt. har aldri hørt "knukket"

 

Anonymous poster hash: e24c1...6c1