"Venner" som ikke bryr seg så mye?

[Anonym bruker]

Ja, tittelen sier vel sitt. Har ikke mange venninner, men jobber med saken. Er snart ferdig i permisjon, skal på min første lagtrening idag (jippii) og jeg er med i barselgruppe der jeg jevnlig er sammen med en dame til som har en sønn som er like gammel som min. Vi er på babysang, kafe ++ og treffes 1-2 ganger i uka, oftere enn jeg treffer mine såkalte nære venner. Har mistet kontakten med flere ved flytting osv. Jeg er altså ikke ASOSIAL selv om jeg ikke har så mage venner.

Så har jeg to nærme da, men de er barnløse. Jeg fikk selv to, mitt siste for 6,5 mnd siden. De har nærmest aldri vært på besøk her hjemme etter vi flyttet hit i starten av juli, hun ene har vært her 1-2 ganger på besøk. Hun andre 1 gang ifb med dåp. Jeg bor ca 45 unna dem med bil, helt greit.. Men så har hun ene kjæresten sin 10 minutter unna herfra, og hun har jo bil selv om avstandene er lange. De jobber og er mye opptatt, den kan jeg se. Får kun sett de ifb med fester om jeg blir invitert! Inviterer ofte hun ene med på trening (hun andre liker ikke å trene) da vi har trent en del sammen tidligere. Ofte sier hun "kanskje, si fra når du drar". Så sender jeg henne en SMS og da gidder hun ikke fordi hun er så slapp og sliten. Oftest er dette søndager, så da regner jeg med hun har drukket en del vin dagen før. Igår kunne ikke jeg trene sammen med henne da det var midt i hentetid i barnehage. Idag kan jeg ikke siden jeg har annen trening. Og slik var det når jeg fikk mitt første barn også, jeg var ikke intressant nok for dem det første leveåret hennes - hvertfall. Selv om jeg har en samboer som stiller opp om jeg vil på kafe eller lignende! 

 

Skal jeg bare gi det opp? Det er så trist å være uten venninner som stiller opp. Hva hvis jeg blir forlovet en dag, ingen vil jo stille opp da med utdrikingslag? Hilsen Vera Venneløs

Anonymous poster hash: 1d09a...bc1

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver!! Vi var en trio som var sammen hele tide. De var også veldig gode venner med samboeren min!! Etter jeg fikk barn og ikke kunne ut på fest hver helg, mistet vi kontakten sakte men sikkert.. De tok bare initiativ til fyllefest, og det passet ikke meg så godt akkurat på det tidspunktet. Etterhvert som barnet mitt ble eldre, og jeg var klar til å være med ut på byen, reise på jenteturer osv sluttet invitasjoner å komme.. Jeg prøvde virkelig å holde kontakten, men ble lei av å være den som alltid tok initiativ. Jeg ble så lei av å bruke energi på dette, så jeg ga dem opp. Orket ikke å bli så skuffet gang på gang! Nå var vi svææært lite kontakt, men kjenner det ikke betyr så mye. Får heller være sammen med de jeg har noe til felles med, og som forstår seg på livet som småbarnsmor - selv om de ikke kan måle seg med vennskapet jeg hadde til de to tidligere. Alt til sin tid tenker jeg, man kan alltids ta opp igjen kontakten senere om det føles naturlig.

 

Lykke til!! Det er iallefall ikke poeng å bruke energi på folk som ikke bryr seg!

 

 

Anonymous poster hash: 8019f...912

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver!! Vi var en trio som var sammen hele tide. De var også veldig gode venner med samboeren min!! Etter jeg fikk barn og ikke kunne ut på fest hver helg, mistet vi kontakten sakte men sikkert.. De tok bare initiativ til fyllefest, og det passet ikke meg så godt akkurat på det tidspunktet. Etterhvert som barnet mitt ble eldre, og jeg var klar til å være med ut på byen, reise på jenteturer osv sluttet invitasjoner å komme.. Jeg prøvde virkelig å holde kontakten, men ble lei av å være den som alltid tok initiativ. Jeg ble så lei av å bruke energi på dette, så jeg ga dem opp. Orket ikke å bli så skuffet gang på gang! Nå var vi svææært lite kontakt, men kjenner det ikke betyr så mye. Får heller være sammen med de jeg har noe til felles med, og som forstår seg på livet som småbarnsmor - selv om de ikke kan måle seg med vennskapet jeg hadde til de to tidligere. Alt til sin tid tenker jeg, man kan alltids ta opp igjen kontakten senere om det føles naturlig.

Lykke til!! Det er iallefall ikke poeng å bruke energi på folk som ikke bryr seg!Anonymous poster hash: 8019f...912

Takk for svar de støttet meg gjennom mye trøbbel med min eks, men har primært i det siste kun tatt kontakt når det passer dem. Jeg dro hjem til en av dem når hun hadde en utro kjæreste med snop og en trøstende skulder hun kunne gråte på. Jeg har vært igjennom mye med dem, men jeg orker ikke skuffelsene. Kan sikkert telle på en hånd hvor mange ganger de har sett babyen min, som de er gudmødre til!! Og vi bor mer eller mindre i samme by...

 

Anonymous poster hash: f5af1...caf