Ustabil far som forskjellsbehandler barna.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 11 år. Har tre barn sammen. Han har hatt en tidvis vanskelig oppvekst med omsorgssvikt og psykisk sykdom i familien. Han har alltid hatt vanskelig for å innrømme feil og har alltid hatt en tendens til å rette pekefingeren mot alle andre når han får kritikk. Etter vi fikk barn nr en var han en stolt og glad far selv om han ikke deltok mye i omsorgen for barnet, unnskyldte seg med at han var engstelig for å gjøre noe galt.

Greit nok, men barnet hadde store søvnvansker og kolikk, samt låsninger og ammetrøbbel. Jeg var utslitt det første året, men fikk ingen avlastning av far. Barn nr to var en mye enklere baby, viste tidlig de samme tegnene, men kom meg fort til kiropraktor og tok nødvendige grep ifht til kosthold. Temperamentet til baby var også enklere. Fortsatt liten hjelp med avlastning fra fars side, men han tok mer hånd om eldste denne gangen. Tredje var i samme kategori som nr to og er fortsatt en solstråle. 

 

Eldste barnet er i bup systemet og ligger an til å få en autisme diagnose. Jeg føler jeg jobber meg ihjel for dette barnet døgnet rundt med all angstproblematikk og tvangshandlinger som følger med barnets vansker. Far deltar ikke og har tilsynelatende utviklet en motvilje mot dette barnet. Mye grunnet det sterke båndet mellom barnet og meg. Han mener jeg undergraver hans autoritet og ønsker å forandre barnet i form av disiplin. Mener at han skal lære å ta imot en beskjed og at han må forstå at det følger en konsekvens. Greit nok, men metodene er i mine øyne grusomme. Far har vært så hardhendt mot barnet at han har hatt blåmerker i ansikt, på armer og ben. Ikke slag, men kastet barnet i seng, på sofa osv. Kalt han forbanna unge, drittunge osv. Holdt han over munnen når han hyler og klemt til. 

 

Jeg mener at dette er barnemishandling og har sagt dette til far. Han blir da rasende på meg og mener at jeg er altfor snill mot dette barnet. Kan hyle hold kjeft til meg foran barna, gå og skyt deg selv osv. 

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har blitt så smårar av å leve med denne mannen at jeg innimellom lurer på om det er meg det er noe galt med...... Overreagerer jeg muligens.....vet at dette ikke er tilfelle, men blir sprø av å bli fortalt gang på gang at det er meg det er noe galt med. 

 

Jeg har allerede snakket med venner og familie og er på vei til å flytte ut. Eldste barnet er redd for sin far og vil ikke lenger være alene med ham. De to andre opplever ikke faren sin på denne måten. Mot dem er han foreløpig kjærlig og snill. Jeg synes dette er blodig urettferdig mot eldste, men klarer ikke å endre fars væremønster. Han mener konsekvent at barnet selv er skyld i fars utbrudd. Den truende oppførselen kommer kun når han er frustrert eller stresset, men med tre barn, to fulle jobber, hus og hobby så kan man jo skjønne at det blir noen ganger iløpet av en mnd

 

Måtte få ut litt frustrasjon, også hjelper det noen ganger å se det svart på hvitt... 

Anonymous poster hash: 628b4...7d5

[Suppehue]

Hvis du leser det du har skrevet ser du at far har ingenting i nærheten av dette barnet å gjøre. Blåmerker??? Holde over munn?? Han burde vært anmeldt til politiet på flekken!!

[Anonym bruker]

Oi, bor du sammen med en barnemishandler?? Du ser på at barnet ditt får blåmerker av far og blir kalt stygge ting også har du enda ikke tatt barna og dratt? Du vet at du også vil bli dømt for mishandling om dette hadde kommet for retten? Ettersom du lar det skje..... du har ansvar for å beskytte barn under din omsorg!

Anonymous poster hash: 1def5...4bd

[Anonym bruker]

Nei! Du overreagerer IKKE!! Her synes jeg du bør ta bilder av barnets blåmerker og dokumentere alt far gjør/har gjort mot barnet! Det er jo helt sinnssykt! Og han burde ikke få ha samvær med den stakkars gutten!

 

Får frysninger bare av å lese dette, for dette ER barnemishandling!

 

Anonymous poster hash: 18df6...a9a

[DramaMama]

Du overreagerer IKKE. Her må du ta grep snarest. Dette er barnemishandling.

[Anonym bruker]

Dette er alvorlig barnemishandling!!!

 

Du burde reist for lenge siden!

 

Dra så fort du kan og se deg aldri tilbake!

 

Anonymous poster hash: 7a046...fb0

[Anonym bruker]

Jeg har dokumentert i form av bilder, lydfiler og skrevet ned alle hendelser, store som små. Jeg har konkrete flytteplaner og barnet får aldri være alene med sin far som pr dags dato ikke bor hjemme, men hos venner til vi får oss et nytt husvære. Familievernkontor og bup er også informert. Jeg gruer bare veldig for barnefordelingen da far er veldig opptatt av at jeg overdramatiserer hendelsene. Noen ganger lurer jeg nesten selv..

HI

Anonymous poster hash: 628b4...7d5

[Anonym bruker]

Du må ta ungene og gå fra han med en eneste gang. Det finnes ikke noe annet alternativ om du skal redde barndommen til ungene dine. Om din eldste i tillegg er autist så kan dette ødelegge han for resten av livet og forverre tilstanden hans vesentlig. At du i det hele tatt poster en sånn tråd og spørr om råd gjør meg vondt, for det burde ikke vært tvil i ditt hjerte om hva som var det riktige her. En ting er hvordan han behandler deg, men så fort han har lagt en hånd på ett barn så tar man sakene sine og drar! 

 

Anonymous poster hash: a5440...bb7

[Anonym bruker]

.......-bare så det er klinkende klart: han er også en konemishandler pga. det han sier til deg!

 

Anonymous poster hash: efd3f...468

[Anonym bruker]

Åh fy faen!

 

Kom dere bort fra dette monsteret av en mann!!

 

Fantastisk at du har dokumentert mye av det, så vinner du garantert saken slik at de stakkars barna ikke trenger å være alene med ham!

 

Håper dere kommer dere unna fortest mulig!!

 

Anonymous poster hash: 15c94...11f

[Anonym bruker]

Blir du værende hos han en dag til er du like skyldig i barnemisshandling som han.

 

 

Anonymous poster hash: c322c...103

[LillaGorilla♥♥]

Vær så snill, vær en MOR for ungene dine, og få dem vekk derfra!

Det er din plikt som mor å beskytte barna dine mot mishandling. For ja, det er akkurat det dette er. Hvis du ikke evner å se dette, og gjøre noe med dette, trenger du hjelp.

[Anonym bruker]

Du er faktisk skyld i at barnet ditt blir mishandlet, og det er grov omsorgssvikt fra din side.

 

Du er knapt bedre enn far i denne situasjonen, men godt at du endelig tar grep for å redde barnet ditt. Det er ikke et sekund for tidlig.

 

Stakkars liten!

 

Anonymous poster hash: 89ae4...817

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir lei meg inn til ryggmargen av å lese innlegget ditt. Du tar IKKE feil, stol på magefølelsen din!

 

Anonymous poster hash: 3829d...017