Hadde foreldresamtale i bhg idag.. Er dette normalt?

[Anonym bruker]

Min datter på strax 5 år er veldig egoistisk i barnehagen. Alt skal gå på hennes primisser, hun blir sur om hun ikke får det som hun vil. Hun er feks urolig i samlingsstudene, fordi hun heller vil leke. Pedleder sier at hun ofte må hentes inn igjen. Hun kan komme hjem fra bhg og si at ingen ville leke med henne sen dagen, men det som er fakta er at de ville leke med henne, men hun nektet å leke det de ville.. Videre, skal de ha lesestund i bhg så følger hun godt med, om hun får sitte nærmest han/hun som leser. Får ikke hun det så bare tuller hun og er urolig. Er det min oppdragelse av henne som har gjort dette?

 

Hun har ingen søsken, men jeg har alltid vært konsekvent og satt grenser for henne.

 

Anonymous poster hash: 0a9f2...044

[Anonym bruker]

Barnet ditt høres helt normal ut! Jeg jobber i bhg og det er alltid minst ett barn i barnegruppa som er sånn, så senk skuldrene dine. Hun har behov for kontakt. Det er oppmerksomhet det går på. Jeg er helt sikker på at du er en strålende mor og så fint at barnehagen tar det opp med deg for da kan drre samarbeide. Nå kjenner jeg ikke barnet ditt, så jeg vil ikke gi for mange råd, men i forhold til barn som ofte søker oppmerksomhet i forbindelse med dårlig oppførsel er det desto viktigere å gi rikelig med positiv feedback på god oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 6ec7c...6d9

[Anonym bruker]

Barnet ditt høres helt normal ut! Jeg jobber i bhg og det er alltid minst ett barn i barnegruppa som er sånn, så senk skuldrene dine. Hun har behov for kontakt. Det er oppmerksomhet det går på. Jeg er helt sikker på at du er en strålende mor og så fint at barnehagen tar det opp med deg for da kan drre samarbeide. Nå kjenner jeg ikke barnet ditt, så jeg vil ikke gi for mange råd, men i forhold til barn som ofte søker oppmerksomhet i forbindelse med dårlig oppførsel er det desto viktigere å gi rikelig med positiv feedback på god oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 6ec7c...6d9

What she said!:-)

 

Hadde hatt litt fokus på det å ikke la henne få "viljen" sin i lek hjemme. Sier ikke at hun pleier å få det, men om dere leker sammen med henne så la det bli et poeng at du også må få bestemme. Og snakk om å ta hensyn til andre barn.

 

Dere skal ikke sette dere ned og gi henne en forelesning om dette, men bare ha fokus på det i lek og samspill!

 

Og det er helt normal, så slapp helt av!:-)

 

Anonymous poster hash: b7200...7bf

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: 0a9f2...044

[Anonym bruker]

Dette høres veldig ut som et "enebarnsyndrom". Det er ikke alltid like lett for enebarn å forstå at alt ikke kan gjøres på deres måte. Hjemme blir det jo ofte slik at det blir gjort slik barnet vil ettersom det ikke er søsken å ta hensyn til. Ser dette ofte på enebarn i bhg.

Snakk med jenta om dette og forklar. Om du er med å leker ikke la henne bestemme alt. Gjør deg litt barnslig å si at nå vil du ikke leke med dukker mer, men tegne osv.

 

Anonymous poster hash: f8b10...aad

[LittLykkelig]

Min datter på strax 5 år er veldig egoistisk i barnehagen. Alt skal gå på hennes primisser, hun blir sur om hun ikke får det som hun vil. Hun er feks urolig i samlingsstudene, fordi hun heller vil leke. Pedleder sier at hun ofte må hentes inn igjen. Hun kan komme hjem fra bhg og si at ingen ville leke med henne sen dagen, men det som er fakta er at de ville leke med henne, men hun nektet å leke det de ville.. Videre, skal de ha lesestund i bhg så følger hun godt med, om hun får sitte nærmest han/hun som leser. Får ikke hun det så bare tuller hun og er urolig. Er det min oppdragelse av henne som har gjort dette?

 

Hun har ingen søsken, men jeg har alltid vært konsekvent og satt grenser for henne.

 

Anonymous poster hash: 0a9f2...044

Hahaha samtlige punkter er relevante for oss også (gutt 4 år) og jeg føler som deg at jeg har vært konsekvent og rettferdig 😄 Faktisk helt sykt lik situasjon. Tror det må være normalt da? 😉

[LittLykkelig]

Dette høres veldig ut som et "enebarnsyndrom". Det er ikke alltid like lett for enebarn å forstå at alt ikke kan gjøres på deres måte. Hjemme blir det jo ofte slik at det blir gjort slik barnet vil ettersom det ikke er søsken å ta hensyn til. Ser dette ofte på enebarn i bhg.

Snakk med jenta om dette og forklar. Om du er med å leker ikke la henne bestemme alt. Gjør deg litt barnslig å si at nå vil du ikke leke med dukker mer, men tegne osv.

 

Anonymous poster hash: f8b10...aad

Tja vår gutt ble slik da han fikk søsken 😉

[Anonym bruker]

Dette høres veldig ut som et "enebarnsyndrom". Det er ikke alltid like lett for enebarn å forstå at alt ikke kan gjøres på deres måte. Hjemme blir det jo ofte slik at det blir gjort slik barnet vil ettersom det ikke er søsken å ta hensyn til. Ser dette ofte på enebarn i bhg.

Snakk med jenta om dette og forklar. Om du er med å leker ikke la henne bestemme alt. Gjør deg litt barnslig å si at nå vil du ikke leke med dukker mer, men tegne osv.Anonymous poster hash: f8b10...aad

Tjaaaa, datteren til en god venninne av meg ble akkurat slik etter å ha fått søsken. Så lenge hun var alene var un veldig koselig, nå er hun blitt skikkelig vanskelig å forholde seg til. Min sønn som er enebarn, derimot, er ikke slik i det hele tatt. Han har ganske sterke meninger, men han klarer å tilpasse seg andres ønsker. Og om han ikke ønsker det akkurat de og da (er jo normalt det og), går han bare sin vei og finner på noe på egen hånd uten å plage andre.

 

Jeg tror at du har rett i at det er lett å gi enebarn all oppmerksomheten, men personlighet spiller også en stor rolle, og noen er mer oppmerksomhetssøkende av natur enn andre uansett antall søsken. Og man skal ikke undervurdere oppmerksomhetsbehovet til barn som har fått mindre søsken; som jeg leste et sted, å få søsken for et barn blir nesten som om mannen plutselig kommer hjem med kone nr 2 og sier at nå skal vi alle leve sammen.

 

Anonymous poster hash: 0fe75...3da

[Anonym bruker]

Tja, unormalt er det jo for så vidt ikke, som en annen påpeker er det alltid barn med slike tendenser i en barnegruppe.

Jeg ville dog ikke hvilt meg på at dette er "normalt". For er det en slik unge du vil at datteren din skal være? Det vil gå utover henne selv til syvende og sist, ingen vil leke med en som alltid er vanskelig og skal ha det på sin måte. Ordentlige, greie barn blir dessuten lett skeptiske til barn som ikke følger reglene, f.eks. ikke sitter fint i samlingsstund.

 

Jeg synes dette er veldig enebarn-tendenser. Selv om man gjør så godt man kan for at enebarnet sitt ikke skal bli bortskjemt, blir det veldig fort til at enebarn blir vant til å få mye oppmerksomhet og at mye skjer på barnets premisser - når barnet ønsker at noe skal skje og på den måten barnet ønsker at ting skal skje. Dette kan være helt ubevisst fra foreldrenes side!

Jeg ville bedt barnehagen veilede henne på det sosiale, og jobbet med det hjemme også. Hvis hun begynner på skolen neste høst har dere dårlig tid, det er nå i barnehagetida dere virkelig har mulighet til å få jobbet med det.

Anonymous poster hash: 0141b...2f7

[Anonym bruker]

Jeg har også enebarn, men han er ikke slik nei...

Anonymous poster hash: 5c44e...a17

[Anonym bruker]

 

Dette høres veldig ut som et "enebarnsyndrom". Det er ikke alltid like lett for enebarn å forstå at alt ikke kan gjøres på deres måte. Hjemme blir det jo ofte slik at det blir gjort slik barnet vil ettersom det ikke er søsken å ta hensyn til. Ser dette ofte på enebarn i bhg.

Snakk med jenta om dette og forklar. Om du er med å leker ikke la henne bestemme alt. Gjør deg litt barnslig å si at nå vil du ikke leke med dukker mer, men tegne osv.

 

Anonymous poster hash: f8b10...aad

Tja vår gutt ble slik da han fikk søsken

 

 

vår jente har også litt slike tendenser, og det ble veldig forsterket  da lillebror kom..

 

Vi får også tilbakemeldinger fra barnehagen om at den og den ikke ville leke med henne noe mer, fordi hun skulle detaljstyre leken hele tiden.. 

Og hun prøver å gjøre det samme hjemme hvis vi leker med henne.. 

vi har veldig fokus på å ikke la henne få viljen sin hele tiden.. hvis vi leker med tog sammen, så må jeg få bestemme hvor mitt tog skal kjøre.. 

 

 

Anonymous poster hash: 98e2d...42c

[Anonym bruker]

Tja, unormalt er det jo for så vidt ikke, som en annen påpeker er det alltid barn med slike tendenser i en barnegruppe.Jeg ville dog ikke hvilt meg på at dette er "normalt". For er det en slik unge du vil at datteren din skal være? Det vil gå utover henne selv til syvende og sist, ingen vil leke med en som alltid er vanskelig og skal ha det på sin måte. Ordentlige, greie barn blir dessuten lett skeptiske til barn som ikke følger reglene, f.eks. ikke sitter fint i samlingsstund. Jeg synes dette er veldig enebarn-tendenser. Selv om man gjør så godt man kan for at enebarnet sitt ikke skal bli bortskjemt, blir det veldig fort til at enebarn blir vant til å få mye oppmerksomhet og at mye skjer på barnets premisser - når barnet ønsker at noe skal skje og på den måten barnet ønsker at ting skal skje. Dette kan være helt ubevisst fra foreldrenes side!Jeg ville bedt barnehagen veilede henne på det sosiale, og jobbet med det hjemme også. Hvis hun begynner på skolen neste høst har dere dårlig tid, det er nå i barnehagetida dere virkelig har mulighet til å få jobbet med det. Anonymous poster hash: 0141b...2f7

Debatten om enebarns skavanker blir nok aldri avsluttet, men jeg tror at akkurat det problemet HI har blir veldig avhengig av hvordan barnet plasseres i familien i tillegg til barnets personlighet. Dersom barnet er satt i midten og hele verden spinner rundt han, blir det selvsagt vanskelig å unngå å oppdra en liten konge eller en liten dronning. Dersom barnet plasseres rundt sirkelen og behandles på lik linje som de to andre familiemedlemmene, blir det lettere å unngå. Oppmerksomhetssyke og maktsyke barn finner man også i familier med søsken, det kan være barn som får for lite (i barnets øyne) oppmerksomhet hjemme eller barn som lever i familier der absolutt alt er på barnas premisser. Jeg kjenner en del enebarn (vi bor i et land der det er vanligere enn i Norge) og en del 3-barns familier (i Norge og her), og fordelingen mellom små tyranner som er enebarn og de som har søsken er nokså lik.

 

Men jeg er helt enig med deg at det er nå man kan hjelpe barnet med å komme ut at denne sirkelen, og at der burde foreldre og bhg samarbeide om tiltak.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0fe75...3da

[LittLykkelig]

Anbefaler deg og dere alle å kjøpe boken "hvordan være foreldre med god samvittighet" av Hans Inge Knudsen. Fantastisk bok, fikk mye innsikt på slike områder

[Anonym bruker]

Alltid minst ett barn i en barnehagegruppe som er slik! Akkurat nå har vi ei helt lik jente i 5 års gruppa. Veldig egoistisk. "My way or the highway" mentalitet. 

Vi driver med veldig mye positiv feedback, men har aldri sett noe effekt. (Inkl. klistremerker med premier for god oppførsel) 

Ikke enebarn. Hun er ufin mot barn og voksne, svarer frekt, kaster ting hvis hun ikke får viljen sin osv. Mor ringer også barnehagen ofte for å høre hvordan dagen har gått. Så jeg er sikker på at man ikke kan legge skylden på oppdragelsen. Mor ønsker endring.

Akkurat denne jenta jeg kjenner liker ikke å leke typiske jenteting over tid. Hun skiller seg litt ut fra resten av jentene rett og slett. 

Hun kan leke med dukker, men avslutter lenge før de andre. Hun krever at andre jenter eller gutter skal disse med henne, når de ikke vil. Da kan hun kaste en spade mot barnet som sier nei, i sinne.

Etter 5 min i samlingsstund er hun ferdig og sliter seg gjennom resten av de 20 minuttene. Hun lager ofte så mye uro at hun må taes ut.

 

Jeg hadde neppe sett dette i privaten, ganske sikker! Kanskje tenkt hun var slitsom og uoppdragen, ikke annet.

 

Datteren din sliter med noe. Hva det er, er vanskelig å si. Klarer hun alle sosiale koder barn seg imellom? Føler hun det er noe hun ikke kan? Trenger ikke være noe stort som lager uroen i barnet.

 

Hva med å ta deg en dag i barnehagen å observere?

Snakk med pedagogisk leder og spør om de kan se hvor det går galt? Hva mener egentlig barnehagen? Har de en anelse? La dem skrive ned episoder, så kan dere prate om de hjemme etterpå?

 

Anonymous poster hash: 83e62...695

[LittLykkelig]

"Om barn fremstår som vrange, skyldes det ofte et behov som ikke er dekket eller en ferdighet som ikke er på plass". Hentet fra boka jeg nevnte lenger opp. Hun sliter sikkert med de sosiale kodene ja, evt syn eller noe som gjør at hun kommer til kort i enkelte aktiviteter.