Gå til innhold

blir oppgitt av barnas lange svar i blant.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hentet på skolen og på turen hjem sier den ene "jeg hadde en marihøne på fingeren i sta jeg mamma! " oi svarer jeg.. så du på den fly avsted du da?

"Nei. Jeg hadde gress på fingeren som jeg plukket på gresset. Jeg rev gresstrået i to og hadde det i hånda. Så la jeg marihøna i hånda mi oppå gresset og da krøp den opp på fingertuppen min." Jøss, hva skjedde da spurte jeg. "Den fløy avgårde".

 

Hvilket jeg hadde spurt om men fikk nei til.. Haff. . Akkurat sånne samtaler blir jeg litt oppgitt av.. sier ikke det til barna da selvfølgelig, til dem smiler jeg og svarer begeistret:-P men inni meg blir jeg ganske matt.. er jo bare teit å bli det da, men er jeg den eneste som blir det??

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det synes jeg er verre enn teit, det er synd både for deg og for ungen sin del.

Skrevet

Det er jo noe av det herligste ved barn! Synes synd på deg HI som ikke finner gleden over slike ting 😞

 

Anonymous poster hash: a527e...760

Skrevet

Oi! Så fantastisk tilbakemelding! Selvfølgelig må det jo være en kritiker som er den første til å svare! Spurte om jeg er den eneste. Ikke hva DU syns er teit!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Skrevet

Sånne samtaler er det beste med hele dagen min :) Elsker å høre på den ivrige stemmen som forteller om opplevelser og spennende hendelser fra dagen ned i minste detalj. Det er så jeg nesten kan føle at jeg har vært der selv. Det er virkelig noe av det koseligste jeg vet!

Skrevet

Altså jeg blir jo ikke oppgitt over alt dem sier heletiden. Det meste ler jeg jo av, fordi det er morsomt og fordi de selv syns det er morsomt, men iblant er jeg vel for sliten til at det er like gøy som de 10 siste historiene. Men for all del syns synd om meg og døm meg du.

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Skrevet

Trist



Anonymous poster hash: 29364...cf0
Skrevet

Det er sånne samtaler som lyser opp dagen synes jeg :)

Skrevet

Det er så morsomt når barna forteller til den minste detalj - synes jeg iallefall :)

Det handler om at de øver seg på språket. Jenta vår er "ekstrem" på slike lange oppdateringer og bruker mange "voksne" ord på ting som hun egentlig ikke forstår bæret av, tenker det er bedre det enn at jeg kun fikk ja og nei svar på alt :)



Anonymous poster hash: 7cb1d...1a0
Skrevet

Jeg forstår deg. Men jeg er utålmodig av natur, og klør i tunga om folk ikke kommer til poenget fort nok.

Men på en annen måte, er jeg som "kritikerne" her. Jeg synes det er veldig trivelig, og de sier jo så mye morsomt! Men er jeg sliten etter en lang dag, kan jeg fort kjenne at disse samtalene blir mye mer langtrukne enn det jeg foretrekker ;-) 



Anonymous poster hash: 55e0a...2f1
Skrevet

Takk! Er sånn det er for meg! Nå skal det jo også sies at det tok omtrent 10 minutter for barnet å si ferdig alt. Utolmodig ja, rett og slett. Det var en mye bedre forklaring enn jeg klarte å komme på;-)

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Skrevet

Husk at det kommer tidsnok en dag hvor du knapt får enstavelsesord til svar når du spør om de har hatt en fin dag. Da tenker jeg at det må være godt å ha en sånn tid som dette å tenke tilbake på, da barna fortalte om dagen med iver og innlevelse, og så magien i å se en marihøne fly :) 

Skrevet

Oi! Så fantastisk tilbakemelding! Selvfølgelig må det jo være en kritiker som er den første til å svare! Spurte om jeg er den eneste. Ikke hva DU syns er teit!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Muligens kunne jeg formulert meg annerledes, men jeg tenkte det var åpenbart at jeg da ikke syntes som deg og at hvis du står ved siden av meg og de fleste andre jeg kjenner er du den eneste som har det på den måten. Og ja, jeg synes fremdeles det høres trist ut.

Skrevet

Jeg tenker som deg HI. Faktisk :-) Jeg er ganske utålmodig jeg også. Og noen ganger tar det bare sååååååååå langt tid og "og så og så og så og så og så". Noen ganger er det søtt, andre ganger er det fryktelig irriterende... 

Har merket i det siste at eldstedatteren ALLTID prøver å avbryte andre sine samtaler for å fortelle om ting som strengt tatt kan vente. F.eks " Mamma jeg må fortelle deg noe! Mamma!" Og jeg "Ja?" Hun "altså.. atte.. istad.. så.... atte...ehh...." og så prøver hun å finne på noe som hun kan si.
Virker som om hun MÅ ha oppmerksomheten hele tiden. Ikke bra utvikling synes jeg... Jeg forstår at det ikke alltid er gøy med 2 andre søsken som også krever sitt, men hun får masse oppmerksomhet og positive kommentarer. Så det er litt dumt at hun hele tiden prøver å snakke bort og avbryte andre sine samtaler... :-/ Vanskelig å ikke bli irritert.. :-/



Anonymous poster hash: 7d80f...567
Skrevet

 

Jeg tenker som deg HI. Faktisk :-) Jeg er ganske utålmodig jeg også. Og noen ganger tar det bare sååååååååå langt tid og "og så og så og så og så og så". Noen ganger er det søtt, andre ganger er det fryktelig irriterende...

 

Har merket i det siste at eldstedatteren ALLTID prøver å avbryte andre sine samtaler for å fortelle om ting som strengt tatt kan vente. F.eks " Mamma jeg må fortelle deg noe! Mamma!" Og jeg "Ja?" Hun "altså.. atte.. istad.. så.... atte...ehh...." og så prøver hun å finne på noe som hun kan si.

Virker som om hun MÅ ha oppmerksomheten hele tiden. Ikke bra utvikling synes jeg... Jeg forstår at det ikke alltid er gøy med 2 andre søsken som også krever sitt, men hun får masse oppmerksomhet og positive kommentarer. Så det er litt dumt at hun hele tiden prøver å snakke bort og avbryte andre sine samtaler... :-/ Vanskelig å ikke bli irritert.. :-/

 

Anonymous poster hash: 7d80f...567

Nå ble jeg litt letta.. etter alle de andre kommentarene føler jeg meg skikkelig crap. Jeg elsker barna mine over alt i hele universet og jeg forteller dem det flere ganger om dagen! Men jeg skulle nok aldri ha delt mine innerste tanker når jeg er utslitt. Da syns jo alle jeg er en dårlig mor.. :'( fint at det er 1 eller 2 der ute som skjønte hva jeg mente.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

Skrevet

Det er nok flere der ute som ikke synes ALT barna gjør er fantastisk og søtt hele tiden ;-)

Jeg kan jo også legge til at jeg blir litt usikker på hva jeg skal gjøre når barna skal vise meg noe fantastisk. Og så er det ikke fantastisk.... Det er for eksempel en dans.  Som mest ser ut som en høye spark og rulling på gulvet. Selvfølgelig smiler man. Men sier man " Å så flink du er til å danse!" ? Selv om det er de IKKE i det hele tatt....?? Mye mine barn er fantastiske til altså. Og veldig snille, oppfinnsomme og flinke på skolen. Men rytme og anelse om dans har de ikke.. :-/

Juger dere til barna deres? Roser dere ting som ikke er noe å rose..?
Så langt så har jeg sagt ting som "Det ser gøy ut vennen:-). Så høyt du kan sparke"



Anonymous poster hash: 7d80f...567
Skrevet

Syns det kommer an på alderen til barna. Er de små er det jo bare søtt. Begynner de å bli litt større kan jeg skjønne et snev av irritasjon. De må jo lære seg å kommunisere mer hensiktsmessig etterhvert. Syns det er fryktelig irriterende med voksne som holder på på samme måte og som skravler i vei uten å komme til poenget;-) Du er sikkert en god mor på tross av dette hi;-)

 

Anonymous poster hash: 80982...6ae

Gjest Antarctica
Skrevet

Det er vel forskjell på å være oppmerksomhetssyk/ ødelegge andres samtaler , og å fortelle med liv og sjel om småting som i barnets liv er store.

Skrevet

 

Jeg tenker som deg HI. Faktisk :-) Jeg er ganske utålmodig jeg også. Og noen ganger tar det bare sååååååååå langt tid og "og så og så og så og så og så". Noen ganger er det søtt, andre ganger er det fryktelig irriterende...

 

Har merket i det siste at eldstedatteren ALLTID prøver å avbryte andre sine samtaler for å fortelle om ting som strengt tatt kan vente. F.eks " Mamma jeg må fortelle deg noe! Mamma!" Og jeg "Ja?" Hun "altså.. atte.. istad.. så.... atte...ehh...." og så prøver hun å finne på noe som hun kan si.

Virker som om hun MÅ ha oppmerksomheten hele tiden. Ikke bra utvikling synes jeg... Jeg forstår at det ikke alltid er gøy med 2 andre søsken som også krever sitt, men hun får masse oppmerksomhet og positive kommentarer. Så det er litt dumt at hun hele tiden prøver å snakke bort og avbryte andre sine samtaler... :-/ Vanskelig å ikke bli irritert.. :-/

 

Anonymous poster hash: 7d80f...567

Nå ble jeg litt letta.. etter alle de andre kommentarene føler jeg meg skikkelig crap. Jeg elsker barna mine over alt i hele universet og jeg forteller dem det flere ganger om dagen! Men jeg skulle nok aldri ha delt mine innerste tanker når jeg er utslitt. Da syns jo alle jeg er en dårlig mor.. :'( fint at det er 1 eller 2 der ute som skjønte hva jeg mente.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: acf1b...912

 

 

Hehe ta det med ro. :) Jeg kjenner ikke en eneste mor i det virkelige liv som ikke blir sliten/lei/utålmodig av og til. Ofte er det søtt og morsomt når barna forteller på denne måten, men det hender også at jeg svarer med en entusiasme som egentlig slett ikke er der. Akkurat som jeg later som jeg synes det er kjempegøy å bygge med duplo eller lese den samme barneboken for femte gang på rad. ;)

 

Anonymous poster hash: 2084f...4c9

Skrevet

 

Det er nok flere der ute som ikke synes ALT barna gjør er fantastisk og søtt hele tiden ;-)

 

Jeg kan jo også legge til at jeg blir litt usikker på hva jeg skal gjøre når barna skal vise meg noe fantastisk. Og så er det ikke fantastisk.... Det er for eksempel en dans. Som mest ser ut som en høye spark og rulling på gulvet. Selvfølgelig smiler man. Men sier man " Å så flink du er til å danse!" ? Selv om det er de IKKE i det hele tatt....?? Mye mine barn er fantastiske til altså. Og veldig snille, oppfinnsomme og flinke på skolen. Men rytme og anelse om dans har de ikke.. :-/

 

Juger dere til barna deres? Roser dere ting som ikke er noe å rose..?

Så langt så har jeg sagt ting som "Det ser gøy ut vennen:-). Så høyt du kan sparke"

 

Anonymous poster hash: 7d80f...567

 

Jeg ville ikke rost noe jeg ikke syntes var bra, men så er jeg ikke fan av å si "så flink du er" heller. Synes det er fint at du sier "så gøy det ser ut" og "nå sparket du høyt" osv i stedet 😊

 

Så viser man jo barna at man ser de. Tror det er mye viktigere at barna skal føle seg sett enn at de skal få høre hvor flinke de er hele tiden.

Skrevet

Skjønner deg jeg. Men jeg har en fireåring som vil ha oppmerksomhet HELE dagen. Og når skravla går på innpust og utpust så kan man bli litt sliten av å høre på. Og hvis dere er ærlige, det er ikke ALT som er like interessant? Min skal ha meg til å høre og se på det samme ti ganger på rad f eks. Men det begynte da han ble storebror.

Skrevet

Søte deg! Ikke føl deg som en crappy mor pga de kvasse, selvglorifiserende(det er vel et ord?) svarene du får her! Du virker som en godt over gjennomsnittet herlig mor:) selfølgelig er det lov å syns at barna kan være slitsomme av og til, ellers tror jeg du går på piller. Seriøst. Det går bare ikke.. Tror jeg iallefall, og jeg forstår akkurat hva du mener med å bli litt utålomodig til tider når barna skravler i vei i sin egen fantastiske verden. Det kan ta sin tid når de først har begynt;) herlig, ja, men det må være lov å bli litt lei av og til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...