Å dele.....

[Anonym bruker]

Vi voksne er veldig opptatt av å lære barna vår om det å dele.

Skal 4 åringen bruke nettbrett mens det er gjester her, må han dele. 

Han må dele leker, dele godtri. Dette er noe de bare må lære seg enten de vil eller ikke.

Men i kveld ville 4 åringen låne mobilen min for å spille siden nettbrette var tomt for strøm. Jeg sa nei, fordi den er min. Han sa jeg måtte dele, men nei, jeg ville ikke dele for den var min. Ente med han han gråt sårt lenge fordi jeg ikke ville dele med han. Og det er jo ofte sånn at barna får beskjed om at nei den er min. 

 

Så det slår meg at vi lever jo ikke opp til det vi bruker mye energi på å lære våre barn. For vi vil jo ikke dele det vi anser som kun vårt. 

 

Hvorfor er det slik at vi ofte oppdrar barna etter " gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" isteden for å gå foran som ett godt forbilde for barna og leve etter samme regler som vi forventer av de?

Anonymous poster hash: 8ff87...fb5

[Anonym bruker]

Ja, si det... 

Har ikke noe godt svar på det spørsmålet, men våre barn har i alle fall også noen få ting som er kun deres. 

Et eksempel er kosedyrene, de trenger de ikke å dele på. 

Ang telefoner så er det i jo en privat eiendel som ofte inneholder ting som ungene ikke skal ha tilgang til. De må også lære seg at noen ting er kun for voksne.

Anonymous poster hash: dbddc...1c0

[Anonym bruker]

Godt spørsmål. Jeg ville nok ha latt ham låne den hvis jeg ikke skulle bruke den selv. Hvis jeg skulle bruke den selv hadde det vært grunnen til å ikke dele, og da hadde jeg forklart ham hvorfor.

 

Men jeg mener jo det er forskjell på at han må dele med noen som er på besøk for å leke med ham, og noen som bare er i samme huset. Jeg forlanger ikke at sønnen min skal dele alt med meg f.eks., men hvis bestevennen fra barnehagen er på besøk, så er jo poenget at de skal leke sammen. Dessuten har ikke vennen noen leker her selv, og er avhengig av at sønnen min deler med ham. Men det er kanskje vanskelig for en 4-åring å forstå disse forskjellene.

 

Sier ikke at jeg sitter på fasiten, dette er bare funderinger jeg gjorde akkurat nå. Har ikke tenkt over dette før.

Anonymous poster hash: fb5fb...cb0

[Anonym bruker]

Du bør også lære barnet at det er forskjell på barn og voksne.

 

Anonymous poster hash: 3fff9...8f5

[Anonym bruker]

Jeg har det rett og slett ikke slik. Om barnet ikke får låne en iPhone er det fordi han ikke er stor nok, ikke fordi den er min.. Jeg kan ikke se for meg noe jeg eier jeg ikke er villig til å låne bort til noen jeg vet vil behandle det pent. At du ikke kunne låne bort telefonen din fordi den er din, er litt rart og sier egentlig en del om deg.

 

Anonymous poster hash: 198b6...821

[Anonym bruker]

Jeg har det rett og slett ikke slik. Om barnet ikke får låne en iPhone er det fordi han ikke er stor nok, ikke fordi den er min.. Jeg kan ikke se for meg noe jeg eier jeg ikke er villig til å låne bort til noen jeg vet vil behandle det pent. At du ikke kunne låne bort telefonen din fordi den er din, er litt rart og sier egentlig en del om deg.

 

Anonymous poster hash: 198b6...821

 

Samme her egentlig, bortsett fra trusene mine og tannbørsten min.

Sønnen min på 3 tror ipaden min er hans fordi det er han som bruker den mest, og omtaler den som "ipaden min". Jeg gidder ikke å rette på ham, den kan godt være vår. Jeg bruker den nesten aldri uansett.

 

Anonymous poster hash: fb5fb...cb0

[*Nøtta*]

Skjønner hva du sier her, men å bruke uttrykket "den er min" for å slippe å låne bort noe.. det er jo DET som er feilen her, ikke at du ikke lånte bort telefonen.  Mener nå jeg.

 

Det er sjelden jeg låner bort telefonen min til min datteren (fordi jeg er redd for den og den er min )  men jeg sier aldri "Den er min, så den får du ikke låne."

Men forklarer så godt det lar seg gjøre for en 4 åring at jeg er redd for den, og at telefoner er for større barn og voksne, og/eller at det er jeg som bestemmer når det er greit for henne å låne den.

 

Jeg mener det er forskjell på voksne og barn og at det er nesten like viktig for et barn å lære at man ikke alltid kan få låne alting.

 

[Anonym bruker]

Jeg få faktisk skryt fra bhg og eller om at mine barn er så flinke til å dele (minste er den eneste som gjør dette på sin avdeling. Grunnen til at jeg innleder med dette er fordi jeg kjører et helt Annet prinsipp enn dere som har svart, og ikke for å skryte.

 

Mine barn får lov til å ikke dele. Det er lov til å ha ting, leker osv som de rett og slett ikke vil at søsken, jeg eller venner skal bruke. Grunnen kan være forskjellig, alt fra favorittbamsen til en venn som så ofte ødelegger så de tør ikke la vennen leke med de "beste" lekene.

 

Det er helt greit. Vi voksne er jo også slik.

 

Men - de får ikke lov til å spise godteriet foran venner uten å dele, da må de vente. De får ikke leke med fde lekene de ikke vil dele på så lenge vennene er her osv. De får altså lov til å bestemme at denne leken leker vi ikke med nå.

 

Jeg har derfor ikke noe problem med å si at mobilen er min og den får dere ikke leke med - for den er jeg redd for at kan gå i stykker.

 

Anonymous poster hash: 8fc5b...877