psykisk hjelp til barn?

[Anonym bruker]

Finnes det? Jeg og barne har levd et vanskelig liv. Vi er redde, nervøse for det ukjente og det vi ike vet. Han tar av meg dette her. låser dører, sjekker vinduer, sørger for at ingen kan komme inn uønsket av meg/oss. I dag hørte vi banking på vinduet, jeg spratt opp av sofan. Låste alle dørene og sjekket alle vinduer etter hvem, hva eller hvor som banket. :/ jeg klarer ikke unngå dette alltid. Det er en reaksjon. Hverdagens frykt.

 

Anonymous poster hash: 702cd...c6d

[Anonym bruker]

Familievernkontoret, PPT eller BUP. Jeg ville valgt BUP til barnet. Ta kontakt med helsesøster eller fastlege for henvisning.

Anonymous poster hash: 26548...cc4

[Anonym bruker]

Bup

 

Anonymous poster hash: 7da26...e7c

[Anonym bruker]

er jo ikke barnet som trenger psykiatrisk hjelp, deter eventufllt deg!

 

barnet tar etter deg. om du endrer deg, vil barnet følge etter.

 

Anonymous poster hash: 6e0b3...f18

[Anonym bruker]

Ingen kan hjelpe meg.

 

Anonymous poster hash: 702cd...c6d

[Anonym bruker]

Ingen kan hjelpe meg.

 

Anonymous poster hash: 702cd...c6d

Du skader ditt eget barn pga din psyke.

 

Du burde få hjelp!

 

Anonymous poster hash: ad8cf...529

[Anonym bruker]

Ingen kan hjelpe meg.

 

Anonymous poster hash: 702cd...c6d

 

Du MÅ også få hjelp. Barnet kan ikke endre seg alene og det å hjelpe barnet vil være fånyttes dersom du ikke er med.

 

Anonymous poster hash: 26548...cc4

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å gå te psykolog. Men han sier bare. Ikke tenk på det. det er fortid det nå. Så får aldri snakka om det.. hva er vitsen?

 

Anonymous poster hash: 702cd...c6d

[Anonym bruker]

Det er første og forhåpentligvis siste gang i mitt liv at jeg kommer med dette rådet, men du burde ringe barnevernet. Få et avlastningshjem, og kom deg tilbake i terapi. Dette er så absolutt ikke bra for barnet ditt. Du sier at det ikke hjelper for deg å gå i terapi, hva med barnet? Tror du et barn som har fått denne adferden "inn med morsmelka" klarer å endre det lett? Nei, han vet jo ikke om annet. I mitt hodet virker det viktig at han får være litt hos noen andre som ikke sliter psykisk og er redde. Han må få se å lære hvordan å reagere på ting, mens du også lærer det samme ved å jobbe intensivt med deg selv. Fortsetter du sånn ødelegger du ungen din, og det hjelper ikke å bare sende han i terapi, han kan lære noe der, men så lenge du fortsetter med din adferd, vil han alltid følge deg. Ta ansvar!

Anonymous poster hash: e8f46...411