Venninne

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som vennskapet har vært i ca 6 år. Venninna mi har mye på panelet og det er ikke uvanlig at det går både uker og måneder uten at jeg hører fra henne, selv om vi bor i samme by. Hun har beklaget dette gjentatte ganger, uten og forbedret seg. Når jeg møter henne, er alt fryd og gammen og jeg storkoser meg i hennes selskap, hun er så hyggelig at jeg faktisk da kan glemme hennes dårlige side som er at det går evigheter uten at hun tar kontakt.

 

For fire uker siden fikk vi baby og jeg har ikke hørt noe som helst fra henne, verken telefon eller SMS, kun en kort gratulasjon på facebook da jeg la ut bildet av nurket.

Jeg føler meg veldig skuffet over at hun ikke kontakter meg etter at jeg fikk barn. Hvis det å få barn ikke er "grunn nok" til å spørre hvordan det går, hva er da "grunn" nok? Føler ikke hun viser noen som helst interesse, orker heller ikke kontakte henne for jeg vil at hun skal kontakte meg denne gangen, vil teste ut hvor lang tid det eventuelt går før hun kontakter meg.

 

Ville dere blitt skuffet over dette? Eller er det jeg som overreagerer?

Anonymous poster hash: 34e37...c71

[*Nøtta*]

Har hun barn selv? For om man ikke har barn så aaaaner man ikke hvor stort det føles å få et.

 

MEN, jeg skjønner godt at du er skuffet, og hadde nok blitt det selv..

[Anonym bruker]

Hun har ikke barn selv. Du har ett godt poeng, man aner ikke eksakt hvor stort det er før man har opplevd det Jeg har også blitt mer sentimental etter at jeg fikk barn, så nå føles alt mer sterkt.

Anonymous poster hash: 34e37...c71

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er litt slik du sier, bare at vi snakker sammen LITT oftere enn dere gjør. Jeg har en herlig sønn, men hun er ikke opptatt av han i det hele tatt. Spør aldri om han og er veldig uinteressert. Hun har aldri møtt han heller, og vi møtes hos henne som regel. Men jeg vet at hun er ufrivillig barnløs og at hun er i en prosess pga det, og tenker at det er forståelig at hun ikke orker engasjere seg i mitt barn når hun selv sliter med å få. Synes selvsagt det er litt trist, men sånn er det og det aksepterer jeg.

Anonymous poster hash: c7772...a08

[Anonym bruker]

 

Jeg har en venninne som er litt slik du sier, bare at vi snakker sammen LITT oftere enn dere gjør. Jeg har en herlig sønn, men hun er ikke opptatt av han i det hele tatt. Spør aldri om han og er veldig uinteressert. Hun har aldri møtt han heller, og vi møtes hos henne som regel. Men jeg vet at hun er ufrivillig barnløs og at hun er i en prosess pga det, og tenker at det er forståelig at hun ikke orker engasjere seg i mitt barn når hun selv sliter med å få. Synes selvsagt det er litt trist, men sånn er det og det aksepterer jeg.

 

Anonymous poster hash: c7772...a08

 

Trist at det skal være på den måten. Kanskje min venninne også sliter med å få barn?

 

Anonymous poster hash: 34e37...c71

[Anonym bruker]

vet du, når du bruker så mye energi (at du til og med lager et innlegg for å spørre) over din venninnes væremåte, så hadde jeg seriøst "dumpet" henne. 

 

Hun kommer ikke til å ta kontakt hvis du ikke gjøre det. 

 

been there!

Anonymous poster hash: b1801...ef9

[Anonym bruker]

Huff, her kjente jeg meg litt igjen (som din venninne).

 

Jeg har mange ild i jernet, full jobb og skole i tillegg, samt oppfølging av barn & hund og egen trening. Jeg ser ikke vennene mine ofte, jeg har en venninne som jeg møter i snitt to ganger i året ellers treffer jeg helst de som ønsker å gå tur/ trene eller henge med like gamle barn. Jeg har innsett at venner er viktig for meg, men at jeg trenger noen som forstår at for at hverdagen skal gå opp slik jeg ønsker, må noe bli prioritert bort. Det er allikevel dumt at jeg ikke er flinkere å ringe eller sende sms til venner for å høre hvordan det går innimellom, og det hender ofte jeg glemmer å svare hvis noen sender tekst fordi jeg er oppi noe annet der og da. Er dette noe som plaget deg stort før du fikk barn? Jeg husker jeg var et hormon-vrak de første to månedene etter min yngste ble født, som gjorde at alt ble oppfattet som om det var myntet negativt mot meg.

Snakk med din venninne, du vil ellers aldri få ett ekte svar, bare synsing fra ett nett-forum

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 2affe...f10

[Anonym bruker]

 

Huff, her kjente jeg meg litt igjen (som din venninne).

 

Jeg har mange ild i jernet, full jobb og skole i tillegg, samt oppfølging av barn & hund og egen trening. Jeg ser ikke vennene mine ofte, jeg har en venninne som jeg møter i snitt to ganger i året ellers treffer jeg helst de som ønsker å gå tur/ trene eller henge med like gamle barn. Jeg har innsett at venner er viktig for meg, men at jeg trenger noen som forstår at for at hverdagen skal gå opp slik jeg ønsker, må noe bli prioritert bort. Det er allikevel dumt at jeg ikke er flinkere å ringe eller sende sms til venner for å høre hvordan det går innimellom, og det hender ofte jeg glemmer å svare hvis noen sender tekst fordi jeg er oppi noe annet der og da. Er dette noe som plaget deg stort før du fikk barn? Jeg husker jeg var et hormon-vrak de første to månedene etter min yngste ble født, som gjorde at alt ble oppfattet som om det var myntet negativt mot meg.

Snakk med din venninne, du vil ellers aldri få ett ekte svar, bare synsing fra ett nett-forum

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2affe...f10

 

Hehe, du høres litt ut som venninna mi. Glemte å nevne at det kan skje at jeg ikke får svar når jeg ringer henne eller sender SMS. Jeg har hatt en "oppvasksamtale" med henne for ca 1 år siden der jeg tok opp at jeg fant det skuffende at hun tok så lite kontakt, hun lovet å skjerpe seg, noe hun gjorde den første tiden, men så dabbet det av. Hun er sånn mot alle sine venner. Når jeg møter henne, har jeg det hyggelig og hun får meg alltid til å føle meg bra, men når hun aldri tar kontakt og jeg kjenner meg skuffet innerst inne, vet jeg ikke om det har noen hensikt å fortsette vennskapet, for hva får jeg egentlig ut av det når vi uansett aldri møtes? Jeg var også skuffet før jeg ble gravid og før jeg fikk barn, så det er ikke bare det at hormonene "bruser" som er problemet

 

Anonymous poster hash: 34e37...c71