Kjæreste/svigers

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år.

Min søster (som er 2 år yngre enn meg) har vært sammen med sin samboer i 5,5 år.

Jeg og min samboer har en baby, mens min søster og hennes samboer ikke har barn.

Det første min søsters samboer sa til min samboer da de møttes første gang, var "Det skal ikke bli lett for deg å bli like godt likt av svigers som meg".

 

Jeg og min samboer, spesielt han, føler at mine foreldre gir sterkt uttrykk for at de liker min søsters samboer bedre, spesielt moren min, som f.eks. stiller min søsters samboer mange fler spørsmål enn til min samboer. Moren min har også flere ganger åpenbart rost min søsters samboer opp i skyene mens alle har vært til stede, uten og sagt noe om min samboer. Moren min virker helt bergtatt av min søsters samboer, mens min samboer ikke fullt så mye.

 

Min samboer føler seg ofte ekskludert i deres nærvær og det gjør at han ikke lengre er gira på å besøke foreldrene mine sammen med meg (de bor en flytur unna). Når jeg, min samboer og vår baby møter foreldrene mine, er stemninga god, men så snart min søster og hennes samboer er med i bildet, er stemninga en helt annen. Jeg og min samboer føler oss da ekskludert og sist gang vi var sammen alle 7, kjedet jeg og samboer oss skikkelig pga vi følte at de kun satt og snakket til min søster og hennes samboer. Da min samboer fortalte moren min om noe, virket hun totalt uinteressert og da ble han litt irritert (sa ingenting), så det endte med at han følte seg ekskludert og satt og knottet på mobilen sin.

 

Vi begynner og bli mektig lei av dette "opplegget", men det er selvfølgelig verst for min samboer. Noen som har opplevd noe liknende? Er dette noe vi burde ta opp eller burde vi "fiske" litt først?

 

En annen sak jeg reagerer på er at pappa sa "Jeg kan hente deg når du kommer på besøk til oss", han sa ikke "dere", som meg, samboer og babyen vår. Da sa jeg til han "Du mener vel VI?", men da svarte han ikke.

 

Mens mamma gikk rundt og bar på datteren vår (jeg, pappa og samboer satt i stua), sa hun f.eks "der er bestefar", "der er mamma", gjentatte ganger, men hun nevnte ikke "pappa", altså samboeren min. Dette gjorde også at min samboer følte seg ekskludert.

 

Misliker de samboeren min eller overreagerer jeg? Hva kan vi gjøre for å forbedre stemninga?

 

Anonymous poster hash: ceb71...9e2

[Anonym bruker]

Ååååhr, det der er kinkig!

Det eneste du kan gjøre er å ha en ordentlig prat med foreldrene dine, helt uten å anklage dem for noe. Du må gjøre det alene, og du bør forholde deg så rolig som mulig.

 

Bor din søster og hennes samboer i nærheten av dem? Det kan jo ha mye å si, rett og slett hvor mye bedre de kjenner ham. Var de veldig glad i en av dine ekser? Det kan også ha noe å si, selv om det er urimelig å ekskludere din samboer av den grunn.

Igjen - veldig kinkig.

 

Anonymous poster hash: 809b1...431

[Anonym bruker]

Personlig kjemi kan man ikke styre, og så lenge de ikke er direkte uhøflige er det lite dere kan gjøre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 53b36...65c

[Anonym bruker]

En annen ting jeg glemte å nevne er at jeg og min søster bor i samme by, ti minutters gange unna hverandre. Jeg har kun en ekskjæreste og han likte de ikke, fikk også kun møtt han en gang da forholdet var kort og dette er mange år siden.

 

Jeg kan selvfølgelig ikke styre hvem mamma og pappa liker best, men jeg hater at stemninga blir dempet for vår del, spesielt pga mamma som åpenlyst viser at hun like min søsters samboer best, er ikke sikkert hun tenker over det en gang, men får meg og min samboer er det veldig åpenlyst.

 

Nå som jeg og min samboer har en baby, planlegger vi å feire jula annethvert år, altså i år hos hans foreldre og til neste år hos mine foreldre, men sånn som tingenes tilstand er nå er det ikke sikkert samboer blir med jula 2015 til mine foreldre, ergo må jeg og baby dra alene og jeg synes det er synd at dette også ødelegger for baby, som ikke får feire jul sammen med pappaen pga ekskludering. Jeg vil skåne henne for alt dette, men det er ikke sikkert det er mulig - dessverre.

 

En annen sak jeg heller ikke føler meg sikker på, er om min søster baksnakker min samboer til foreldrene mine. Jeg har aldri baksnakket verken min søster eller hennes samboer, selv om jeg flere ganger "kunne" gjort det pga merkelig ting de har gjort.

Anonymous poster hash: ceb71...9e2

[Kathrine.]

Eg hadde valgt å feire jul sammen med samboer/barnefar framfor foreldre.

Kanskje du kan spør mor di på 2-mannshånd om ho Ikkje liker han fordi du synes det virker som de overser han. Ikkje sei noke ned andre til stede da mor di eller foreldrene dine vil føle seg forlenge og la det igjen gå ut over dere.

[Anonym bruker]

Sorry men reagerer veldig på noe du sier på slutten i siste innlegget ditt her.

Om din samboer ikke vil feire jul med foreldrene dine neste år så reiser vel ikke du og ungen.

Du er voksen nå, du har en ny familie. Da feirer man med den nye familien.

Jeg ville tatt opp med foreldrene dine hvordan de får deg og han til å føle seg. Så er det opp til de om de tar det til seg eller  ikke og prøver å gjøre noe med det.

Gjør de ikke det feirer dere hjemme neste år.

Du tar ikke fra din samboer det å feire jul med sitt eget barn, og du tar ikke fra barnet å feire jul med sin pappa.

Ikke når det er dine foreldre som oppfører seg dårlig.

 

Anonymous poster hash: f92f2...23a