Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #1 Skrevet 18. oktober 2014 Og jeg liker det ikke! For det første er jeg selvfølgelig redd for alt som kan skje, både under og etterpå. Men hun lyver til legene om hva hun spiser og om hun trener. Hun sitter på ræva hele dagen og spiser masse mat og godis! Klager og syter på at hun ikke blir operert i går... dytter innpå boller og brus, sjokolade og drit. I kostdagboken skriver hun opp alt hun vet hun bør spise, også skriver hun opp at hun går tur flere ganger i uka... Nå er hun så stor at rygg og bein svikter, og kan bare ikke skjønne hvorfor hun må vente til neste år med operasjon... er det virkelig så lett å få dette??? Lyve litt så er alt bra? Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #2 Skrevet 18. oktober 2014 Hun spiser seg jo ihjel, så operasjon kan vel uansett ikke gjøre det verre enn det er nå. Å lyve om sykdommen er vanlig for denne pasientgruppen til liks med andre misbrukere. Anonymous poster hash: 51b01...575
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #3 Skrevet 18. oktober 2014 BAre la hun gjennoføre operasjonen men den kommer ikke til å hjelpe henne om hun fortsetter sånn. Anonymous poster hash: e1fa9...86b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #4 Skrevet 18. oktober 2014 Ja det er akkurat det jeg også mener. Hun må omstille hodet sitt! Nå eser hun bare ut...akkurat som at hun tenker hun kan spise seg opp og så opereres. Hun har forsøkt å kutte karbohydrater nå da, og det har hatt effekt på kort tid. Så jeg foreslo at hun bare fortsatte med det til hun fikk dato for operasjon neste år, men nei...det kunne hun ikke. Hvorfor???jeg forstår ikke... Hun skal på død og liv ha den operasjonen nå selvom hun for bare 2 år siden var så imot... Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #5 Skrevet 18. oktober 2014 Nå får jeg sikkert mye pepper her.... Hadde det vært min mor som gjorde det der, så hadde jeg faktisk tatt kontakt med lege som vurderer henne for operasjon og fortalt hvordan hun holder på. Jeg hadde fortalt at hun fører den dagboken hun vet de vil se, at hun fører opp at hun går turer hun ikke går osv. Årsaken til at jeg ville sagt fra er at det er helt tydelig at moren din trenger mer oppfølging, HI. Hvis hun velger å nærmest "spise seg opp" til operasjonen, da viser det veldig tydelig at hun trenger mer hjelp i forkant av operasjonen hvis hun skal ha noen som helst mulighet til å lykkes etter en slik operasjon. Fortsetter hun som nå vil også risikoen med operasjonen bli høyere for hennes del, hun risikerer større komplikasjoner. Og det er ingen vits i at det offentlige skal betale en så dyr operasjon for en person som ikke viser noen vilje til å en gang være ærlig med de som ønsker å hjelpe henne. Så for hennes del ville jeg snakket med aktuell lege! Anonymous poster hash: c4047...615
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #6 Skrevet 18. oktober 2014 Det er vel et krav at man må gå ned noen kg på egenhånd før operasjon? Deretter må man leve på shake'er i 14 dager eller noe. Det er vel for å gjøre kroppen "klar" for lite mat antar jeg? At man må gå ned på egenhånd først, vet jeg ikke grunnen til (?) men har trodd at det er for å omstille hodet også, å være mer klar etter operasjonen..Jeg har flere bekjente som har blitt slankeoperert. 2 av dem har blitt slanke og fine, og spiser normalt, men hun siste... Hun legger ut bilder på facebook rett som det er.. Alltid en boks cola i bakgrunnen, godteri, boller og andre bakevarer, pizza osv.. Hun har nok gått ned en del, men tror hun ville gått ned veldig mye mer dersom hun faktisk spiste sunt det lille hun spiser.. Selv om du kan spise lite, så betyr jo ikke det at man skal fylle opp magen med et lite inntak av boller, godis og cola... :S Anonymous poster hash: 6c27f...076
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #7 Skrevet 18. oktober 2014 Nå får jeg sikkert mye pepper her.... Hadde det vært min mor som gjorde det der, så hadde jeg faktisk tatt kontakt med lege som vurderer henne for operasjon og fortalt hvordan hun holder på. Jeg hadde fortalt at hun fører den dagboken hun vet de vil se, at hun fører opp at hun går turer hun ikke går osv. Årsaken til at jeg ville sagt fra er at det er helt tydelig at moren din trenger mer oppfølging, HI. Hvis hun velger å nærmest "spise seg opp" til operasjonen, da viser det veldig tydelig at hun trenger mer hjelp i forkant av operasjonen hvis hun skal ha noen som helst mulighet til å lykkes etter en slik operasjon. Fortsetter hun som nå vil også risikoen med operasjonen bli høyere for hennes del, hun risikerer større komplikasjoner. Og det er ingen vits i at det offentlige skal betale en så dyr operasjon for en person som ikke viser noen vilje til å en gang være ærlig med de som ønsker å hjelpe henne. Så for hennes del ville jeg snakket med aktuell lege! Anonymous poster hash: c4047...615 Tro meg, det har jeg vurdert! Problemet er at hun ville lagt meg for hat for alltid. Hun er ikke den personen man snakker imot, for å si det sånn. Hun klager på at hun ikke har tid til å gå på noe diett, ikke tid til å trene, ikke orker, etc etc. Jeg prøver å motivere henne (har gått ned 30 kilo selv og skal ned minst 20 til), men hun er ikke interessert. Det eneste hun prater om er den operasjonen. Hadde hun startet å slanke seg samtidig som meg ville hun ikke trengt det. Hun sier selv at hun må ha operasjon for å kunne spise og bli mett. "Når jeg blir operert så orker jeg ikke mat, så det går fint ".... Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #8 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #9 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #10 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #11 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b Hva tror du er min opprinnelige hensikt da? Skulle gjerne snakket henne fra dette, men hun er helt låst! Jeg vet hun kan hvis hun bare gidder, men hun gidder ikke! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #12 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b Hva tror du er min opprinnelige hensikt da? Skulle gjerne snakket henne fra dette, men hun er helt låst! Jeg vet hun kan hvis hun bare gidder, men hun gidder ikke! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Du høres nesten litt misunnelig ut. Hva er det verste som kan skje? At hun blir tynn og sen blir tjukk igjen. Men tjukk er hun jo allerede så worst case blir hun som hun er nå.... Anonymous poster hash: 09c1c...57b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #13 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b Hva tror du er min opprinnelige hensikt da? Skulle gjerne snakket henne fra dette, men hun er helt låst! Jeg vet hun kan hvis hun bare gidder, men hun gidder ikke! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Du høres nesten litt misunnelig ut. Hva er det verste som kan skje? At hun blir tynn og sen blir tjukk igjen. Men tjukk er hun jo allerede så worst case blir hun som hun er nå.... Anonymous poster hash: 09c1c...57b Misunnelig på hva da? Å risikere livet i jakten på en slank kropp?? Nei takk. Det verste som kan skje er at hun dør under operasjonen fordi hun ikke tåler det. At hun går sykdommer på veien fordi hun dytter i seg alt hun ikke skal. At det går til hodet på henne når hun er operert (som det har gjort med venninna hennes, som nå veier 42 kilo og ikke innser at hun er syk )... og jeg synes det er helt forferdelig at det skal være så lett å lyve til seg en operasjon som er potensielt livsfarlig, som koster samfunnet mange tusen, uten å få noe hjelp i forkant. Hun trenger en psykolog som kan hjelpe henne! Jada, feit kan hun bli, og hvis hun ikke får den oppfølgingen hun trenger så blir hun det iigjen også... Nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg er ikke lenger sykelig overvektig. Jeg har klart det selv og operasjon har aldri noensinne vært et ttema for min del. Alt sitter i hodet! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #14 Skrevet 18. oktober 2014 Nå får jeg sikkert mye pepper her.... Hadde det vært min mor som gjorde det der, så hadde jeg faktisk tatt kontakt med lege som vurderer henne for operasjon og fortalt hvordan hun holder på. Jeg hadde fortalt at hun fører den dagboken hun vet de vil se, at hun fører opp at hun går turer hun ikke går osv. Årsaken til at jeg ville sagt fra er at det er helt tydelig at moren din trenger mer oppfølging, HI. Hvis hun velger å nærmest "spise seg opp" til operasjonen, da viser det veldig tydelig at hun trenger mer hjelp i forkant av operasjonen hvis hun skal ha noen som helst mulighet til å lykkes etter en slik operasjon. Fortsetter hun som nå vil også risikoen med operasjonen bli høyere for hennes del, hun risikerer større komplikasjoner. Og det er ingen vits i at det offentlige skal betale en så dyr operasjon for en person som ikke viser noen vilje til å en gang være ærlig med de som ønsker å hjelpe henne. Så for hennes del ville jeg snakket med aktuell lege! Anonymous poster hash: c4047...615 Tro meg, det har jeg vurdert! Problemet er at hun ville lagt meg for hat for alltid. Hun er ikke den personen man snakker imot, for å si det sånn. Hun klager på at hun ikke har tid til å gå på noe diett, ikke tid til å trene, ikke orker, etc etc. Jeg prøver å motivere henne (har gått ned 30 kilo selv og skal ned minst 20 til), men hun er ikke interessert. Det eneste hun prater om er den operasjonen. Hadde hun startet å slanke seg samtidig som meg ville hun ikke trengt det. Hun sier selv at hun må ha operasjon for å kunne spise og bli mett. "Når jeg blir operert så orker jeg ikke mat, så det går fint ".... Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Det du skriver her kan du si til en lege. Du kan si at du ikke vil at det skal avsløres at du har tatt kontakt og snakket om din mor, at det ikke journalføres, men at du mener de bør vite det. Hvis legene får vite hvordan din mor holder på så har de flere metoder de kan ta i bruk. De kan be henne gå til jevnlig veiing, de kan få henne inn i tettere oppfølging psykisk, de kan - når de vet - stille enda mer spesifikke spørsmål som kan få din mor til å snakke mer om hva hun gjør osv. Det du skriver her: "Hun sier selv at hun må ha operasjon for å kunne spise og bli mett. "Når jeg blir operert så orker jeg ikke mat, så det går fint ".... det viser at din mor trolig vil gå raskt opp igjen i vekt etter at hun har hatt den første vektnedgangen. Hun kommer mest sannsynlig til å spise så mye at hun igjen utvider magesekk, og vil gå opp igjen i vekt. Det er ikke slik at lysten på mat mirakuløst forsvinner ved å ta en slik operasjon! Og mener din mor det, så er hun faktisk ikke kandidat for operasjon i utgangspunktet. En ting til, HI.... hun der annie...57b skal du ikke bry deg om, hun aner jo virkelig ikke hva hun snakker om! Anonymous poster hash: c4047...615
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #15 Skrevet 18. oktober 2014 Nå får jeg sikkert mye pepper her.... Hadde det vært min mor som gjorde det der, så hadde jeg faktisk tatt kontakt med lege som vurderer henne for operasjon og fortalt hvordan hun holder på. Jeg hadde fortalt at hun fører den dagboken hun vet de vil se, at hun fører opp at hun går turer hun ikke går osv. Årsaken til at jeg ville sagt fra er at det er helt tydelig at moren din trenger mer oppfølging, HI. Hvis hun velger å nærmest "spise seg opp" til operasjonen, da viser det veldig tydelig at hun trenger mer hjelp i forkant av operasjonen hvis hun skal ha noen som helst mulighet til å lykkes etter en slik operasjon. Fortsetter hun som nå vil også risikoen med operasjonen bli høyere for hennes del, hun risikerer større komplikasjoner. Og det er ingen vits i at det offentlige skal betale en så dyr operasjon for en person som ikke viser noen vilje til å en gang være ærlig med de som ønsker å hjelpe henne. Så for hennes del ville jeg snakket med aktuell lege! Anonymous poster hash: c4047...615 Tro meg, det har jeg vurdert! Problemet er at hun ville lagt meg for hat for alltid. Hun er ikke den personen man snakker imot, for å si det sånn. Hun klager på at hun ikke har tid til å gå på noe diett, ikke tid til å trene, ikke orker, etc etc. Jeg prøver å motivere henne (har gått ned 30 kilo selv og skal ned minst 20 til), men hun er ikke interessert. Det eneste hun prater om er den operasjonen. Hadde hun startet å slanke seg samtidig som meg ville hun ikke trengt det. Hun sier selv at hun må ha operasjon for å kunne spise og bli mett. "Når jeg blir operert så orker jeg ikke mat, så det går fint ".... Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Det du skriver her kan du si til en lege. Du kan si at du ikke vil at det skal avsløres at du har tatt kontakt og snakket om din mor, at det ikke journalføres, men at du mener de bør vite det. Hvis legene får vite hvordan din mor holder på så har de flere metoder de kan ta i bruk. De kan be henne gå til jevnlig veiing, de kan få henne inn i tettere oppfølging psykisk, de kan - når de vet - stille enda mer spesifikke spørsmål som kan få din mor til å snakke mer om hva hun gjør osv. Det du skriver her: "Hun sier selv at hun må ha operasjon for å kunne spise og bli mett. "Når jeg blir operert så orker jeg ikke mat, så det går fint ".... det viser at din mor trolig vil gå raskt opp igjen i vekt etter at hun har hatt den første vektnedgangen. Hun kommer mest sannsynlig til å spise så mye at hun igjen utvider magesekk, og vil gå opp igjen i vekt. Det er ikke slik at lysten på mat mirakuløst forsvinner ved å ta en slik operasjon! Og mener din mor det, så er hun faktisk ikke kandidat for operasjon i utgangspunktet. En ting til, HI.... hun der annie...57b skal du ikke bry deg om, hun aner jo virkelig ikke hva hun snakker om! Anonymous poster hash: c4047...615 Jeg vet av erfaring fra min jobb på legekontor at man ikke kan bruke informasjon fra andre om man ikke sier hvem man har det fra... men det er nå greit nok. Jeg og mener hun trenger hjelp! Hvorfor er ikke det på banen? Jeg forstår jo at det er vanskelig å være overvektig, jeg er det selv, selvom jeg har vært mye større. Men det må jo være noe psykisk som gjør at hun et helt besatt av dette nå. Virker som om det er alt som opptar henne. Det er alt hun prater om. Et så uendelig redd for at den operasjonen bare blir enda en ting å plages med så hun havner helt i kjelleren :/ Skulle så ønske for hennes del at hun kunne tatt tak i det som virkelig plager henne istedenfor.. ikke at jeg vet hva det er, men noe må det være.. Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #16 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b Hva tror du er min opprinnelige hensikt da? Skulle gjerne snakket henne fra dette, men hun er helt låst! Jeg vet hun kan hvis hun bare gidder, men hun gidder ikke! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Du høres nesten litt misunnelig ut. Hva er det verste som kan skje? At hun blir tynn og sen blir tjukk igjen. Men tjukk er hun jo allerede så worst case blir hun som hun er nå.... Anonymous poster hash: 09c1c...57b Misunnelig på hva da? Å risikere livet i jakten på en slank kropp?? Nei takk. Det verste som kan skje er at hun dør under operasjonen fordi hun ikke tåler det. At hun går sykdommer på veien fordi hun dytter i seg alt hun ikke skal. At det går til hodet på henne når hun er operert (som det har gjort med venninna hennes, som nå veier 42 kilo og ikke innser at hun er syk )... og jeg synes det er helt forferdelig at det skal være så lett å lyve til seg en operasjon som er potensielt livsfarlig, som koster samfunnet mange tusen, uten å få noe hjelp i forkant. Hun trenger en psykolog som kan hjelpe henne! Jada, feit kan hun bli, og hvis hun ikke får den oppfølgingen hun trenger så blir hun det iigjen også... Nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg er ikke lenger sykelig overvektig. Jeg har klart det selv og operasjon har aldri noensinne vært et ttema for min del. Alt sitter i hodet! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Har du hørt om noen som dødd av slankeoperasjon i Norge? Anonymous poster hash: 09c1c...57b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #17 Skrevet 18. oktober 2014 For ei hyggelig datter du er. Måten du skriver dette innlegget, sier alt om deg. Fyssj... Anonymous poster hash: 6dfd9...317 Atte hæ? Jeg er jo livredd dama skal dø, og på veien dit spise på seg både diabetes og hjerte-karsykdommer. Hvorfor gjør det meg fæl? Jeg forstår ikke hvorfor man bare kan få en operasjon uten å virkelig prøve selv først! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Hvis det er din oppriktige hensikt, ( hvilket jeg ikke trur. ), så burde du ta en alvorsprat med moren din. Anonymous poster hash: 09c1c...57b Hva tror du er min opprinnelige hensikt da? Skulle gjerne snakket henne fra dette, men hun er helt låst! Jeg vet hun kan hvis hun bare gidder, men hun gidder ikke! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Du høres nesten litt misunnelig ut. Hva er det verste som kan skje? At hun blir tynn og sen blir tjukk igjen. Men tjukk er hun jo allerede så worst case blir hun som hun er nå.... Anonymous poster hash: 09c1c...57b Misunnelig på hva da? Å risikere livet i jakten på en slank kropp?? Nei takk. Det verste som kan skje er at hun dør under operasjonen fordi hun ikke tåler det. At hun går sykdommer på veien fordi hun dytter i seg alt hun ikke skal. At det går til hodet på henne når hun er operert (som det har gjort med venninna hennes, som nå veier 42 kilo og ikke innser at hun er syk )... og jeg synes det er helt forferdelig at det skal være så lett å lyve til seg en operasjon som er potensielt livsfarlig, som koster samfunnet mange tusen, uten å få noe hjelp i forkant. Hun trenger en psykolog som kan hjelpe henne! Jada, feit kan hun bli, og hvis hun ikke får den oppfølgingen hun trenger så blir hun det iigjen også... Nei, jeg er ikke misunnelig. Jeg er ikke lenger sykelig overvektig. Jeg har klart det selv og operasjon har aldri noensinne vært et ttema for min del. Alt sitter i hodet! Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Har du hørt om noen som dødd av slankeoperasjon i Norge? Anonymous poster hash: 09c1c...57b Ja. Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #18 Skrevet 18. oktober 2014 Jeg vet av erfaring fra min jobb på legekontor at man ikke kan bruke informasjon fra andre om man ikke sier hvem man har det fra... men det er nå greit nok.Jeg og mener hun trenger hjelp! Hvorfor er ikke det på banen? Jeg forstår jo at det er vanskelig å være overvektig, jeg er det selv, selvom jeg har vært mye større. Men det må jo være noe psykisk som gjør at hun et helt besatt av dette nå. Virker som om det er alt som opptar henne. Det er alt hun prater om. Et så uendelig redd for at den operasjonen bare blir enda en ting å plages med så hun havner helt i kjelleren :/ Skulle så ønske for hennes del at hun kunne tatt tak i det som virkelig plager henne istedenfor.. ikke at jeg vet hva det er, men noe må det være.. Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Jeg mener selvfølgelig ikke at lege skal si til din mor at de har fått vite av noen at hun ikke gjør slik og slik. Men om legen får vite dette så får legen grunn til å stille mer konkrete og kritiske spørsmål til din mor, kanskje følge ekstra opp på ulike måter osv. Jeg er helt enig med deg, din mor får tydeligvis ikke den oppfølgingen i forkant som hun trenger. Det virker som om det kanskje er ulik praksis i forkant rundt om i landet. Jeg tror ikke du alene vil greie å endre din mors innstilling, derfor jeg mener du burde snakke med lege om dette. Anonymous poster hash: c4047...615
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #19 Skrevet 18. oktober 2014 Her feks http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bloedde-i-hjel-etter-slankeoperasjon/a/23252446/ Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #20 Skrevet 18. oktober 2014 Annie...57b.... dette begynner å bli pinlig på dine vegne. Du har tydeligvis ikke kunnskaper når det kommer til dette. Før du kommenterer noe mer bør du kanskje sette deg mer inn i temaet. Stikkord for deg: - Risiko ved selve operasjonen. - Risiko for komplikasjoner etter selve operasjonen (infeksjon, vevsdød m.m.). - Risiko for senkomplikasjoner. - Belastning på kroppen ved å gå ned så hurtig i vekt. - Belastning på kroppen å ev. gå (raskt) opp igjen i vekt. - Ernæringsmessige problemer som også kan føre til alvorlige komplikasjoner eller sykdommer. - m.m. Anonymous poster hash: c4047...615
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #21 Skrevet 18. oktober 2014 Jeg vet av erfaring fra min jobb på legekontor at man ikke kan bruke informasjon fra andre om man ikke sier hvem man har det fra... men det er nå greit nok. Jeg og mener hun trenger hjelp! Hvorfor er ikke det på banen? Jeg forstår jo at det er vanskelig å være overvektig, jeg er det selv, selvom jeg har vært mye større. Men det må jo være noe psykisk som gjør at hun et helt besatt av dette nå. Virker som om det er alt som opptar henne. Det er alt hun prater om. Et så uendelig redd for at den operasjonen bare blir enda en ting å plages med så hun havner helt i kjelleren :/ Skulle så ønske for hennes del at hun kunne tatt tak i det som virkelig plager henne istedenfor.. ikke at jeg vet hva det er, men noe må det være.. Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a Jeg mener selvfølgelig ikke at lege skal si til din mor at de har fått vite av noen at hun ikke gjør slik og slik. Men om legen får vite dette så får legen grunn til å stille mer konkrete og kritiske spørsmål til din mor, kanskje følge ekstra opp på ulike måter osv. Jeg er helt enig med deg, din mor får tydeligvis ikke den oppfølgingen i forkant som hun trenger. Det virker som om det kanskje er ulik praksis i forkant rundt om i landet. Jeg tror ikke du alene vil greie å endre din mors innstilling, derfor jeg mener du burde snakke med lege om dette. Anonymous poster hash: c4047...615 Ja sånn ja... det går ann. Hun snakker om at hun skal begynne å trene,kjøpe fine flotte klær, bli så fin og flott...og det er fint det, men hun tenker jo ikke på den generelle helsa! Huff, det er vanskelig det her... Anonymous poster hash: 9e9c0...e1a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #22 Skrevet 18. oktober 2014 Jeg kjenner til to slankeoperasjoner i nær familie. Hun ene hadde råbra oppfølging på forhånd og hadde et realistisk syn på hva som skjedde etter operasjonen. Hun er slank 5 år etter. Hun andre var som din mor, fråtset i godis. Hun drakk cola og spiste smågodt like etter operasjonen. Gikk ned 30 kg, så snudde pila. Nå er hun smellfeit! Se på Jørgen foss, han har ikke gått ned..han tok operasjon privat, så var vel neppe så mye kostholdsveileding....dessverre. Hjelp moren din ved å følge tipset du har fått, tips legen om dette. Hun må på et kurs for å få innsikt i egen lidelse. Anonymous poster hash: 57d73...29a
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #23 Skrevet 18. oktober 2014 Jeg kjenner faktisk 3 stykker som er operert, han ene (en nabo) har holdt vekten nede i mange år nå. Han har lagt om livsstil og kosthold og er innstilt på å leve sånn resten av livet. Han er nok rundt 10-15 kg over normalvekt, men har lagt seg der og holdt seg der. De to andre (pappaen til en av sønnens beste venner og fetteren til mamma) gikk begge ned 30-40 kg, men så snudde nåla igjen og de begynte gå opp igjen. De har begge to sakte men sikkert spist seg opp igjen i vekt og er feitere enn noen gang. Det de to siste har til felles er at de så på operasjon som en quick-fix. De innrømmer ganske ydmykt nå at de bare jatta med og tenkte bla-bla-bla, jadda, jadda, jadda når det kom til den psykologiske oppfølgingen og bare gledet seg til å bli slanke. Jeg tipper din mamma kommer til å havne i gruppen med de to jeg kjenner. Som går ned i vekt fordi de ikke klarer spise så mye om gangen, men som langsomt venner kroppen til større og større biter sjokolade, mer og mer brus osv igjen..... Anonymous poster hash: 3d135...93b
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2014 #24 Skrevet 18. oktober 2014 Jeg har ikke lest de andre svarene her. Jeg har en bekjent som gjorde noe lignende. Hun var 15 kg fra å kunne få operasjonen dekket av staten, så vet dere hva hun gjorde? Åt. Og hun åt. Åt og åt... Hun sa også at det ikke gjorde noe at hun spiste seg i hjel nå, for hun skulle likevel opereres... Til slutt fikk hun operasjonen, og er faktisk blitt flinkere. Men hun er også blitt mor, jeg vet ikke om det har noe med endringen hennes å gjøre. Hun er fremdeles stor, men langt ifra like stor som tidligere. Anonymous poster hash: f8ae4...781
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå