Hvordan takle unge som klager og syter

[Anonym bruker]

Hele tiden?! Jeg orker ikke mer!!!!!!

Han er 13 mnd, og har egentlig alltid vært sånn. Sover lite gjør han og, og det klarer jeg ikke å gjøre noe med dessverre.

 

Han begynte i barnehagen da han var 1 år, og til og med de har nevnt hvor lite tilfreds han er. Jeg prøver å unnskylde han med "sovet dårlig, tenner, forkjøla" osv men det er ALLTID noe.

Jeg gleder meg faktisk til å levere han i b.hagen bare for å slippe den konstante klaginga, sånn skal det vel ikke være? 😕

 

Jeg går rundt å misunner de som har blide og fornøyde småbarn, det gjør vondt!

 

Anonymous poster hash: 87f38...01c

[Anonym bruker]

Gjør den stakkars ungen din en tjeneste og meld deg selv til barnevernet. Du trenger tydeligvis hjelp til å takle barnet, foreldrerollen og litt mer.

Med en negativ og sur mor, så får man en negativ og sur unge.

Søke hjelp, så får dere det så bra tilslutt.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: a3954...ac6

[Anonym bruker]

Gjør den stakkars ungen din en tjeneste og meld deg selv til barnevernet. Du trenger tydeligvis hjelp til å takle barnet, foreldrerollen og litt mer.

Med en negativ og sur mor, så får man en negativ og sur unge.

Søke hjelp, så får dere det så bra tilslutt.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: a3954...ac6

Virkelig det jeg trengte!

Du vet ingenting om hvordan jeg takler foreldrerollen. Både jeg og mannen har holdt humøret oppe og har aldri vist frustrasjon foran barnet. ALDRI!

Alltid vært god mot han. Men når han allikevel bare er misfornøyd så er det ikke så forbanna lett.

 

Anonymous poster hash: 87f38...01c

[Anonym bruker]

Uff, ingen god situasjon dette..

Har du sjekket om det kan være noe annet som plager han? Ørene, trange bihuler slik at han har ubehag når han skal sove?

Hadde fått han sjekket på helsestasjon og nevnt at han er mye uttilpass.

 

Anonymous poster hash: e2cbb...ae9

[Anonym bruker]

Akkurat sånn hadde jeg det også. Hvis det er noen trøst så er han nå en skikkelig solstråle av en 3-åring. Er jo i trassalderen da, så ikke alltid like blid når han ikke får det som han vil, men stort sett er han fornøyd, og det skal veldig lite til for å glede ham.

 

Men det stikker fortsatt litt når jeg treffer på en strålende fornøyd 1-åring som bare nyter livet og koser seg med alt og ingenting. Da tenker jeg "hvis jeg bare kunne vært garantert å få en sånn som deg så skulle jeg jammen turt å få en til". Jeg elsker selvfølgelig barnet mitt, og er glad for at jeg fikk akkurat ham, men jeg orker det rett og slett ikke en gang til.

 

Jeg vet forresten om mange foreldre som har hatt en (eller flere) av hver type, så jeg kan ikke tenke meg at sånt alltid må være foreldrenes feil.

Anonymous poster hash: 06ee7...f57

[.Lillemy.]

Huff ikke lett.

 

Har dere sjekket at kan ikke plages av noe? Hals, ører osv?

Låsninger i rygg, nakke?

[Chl85]

Har du tatt dette opp på helsestasjon eller hos legen??? Noen barn kan jo ha slike personlighetstrekk, men det kan også faktisk være at barnet er plaget med noe. Låsninger som gir konstant ubehag, fordøyelse, osv, osv. Jeg ville ihvertfall undersøkt at det ikke er noen fysiske faktorer som gjør at han klager å syter.

 

Kan også hende at sytinga roer seg med når han får til språket skikkelig. Kan være en liten som vil veldig mye, men er veldig begrenset for øyeblikket.

 

Føyer du deg for mye til sytingen? Hvis barnet ser at syting fungerer så å si alltid, så slutter det jo gjerne ikke heller. Ros han de gangene det ikke er syting/klaging. For da kan det være at det er grunnen. Eller at du ignorerer det for mye og at barnet da tyr til klaging for å få en reaksjon.

 

Sjekk med hs, lege, hør med ped leder i bhg om hva de erfarer og tror kan hjelpe. Lykke til.

[Anonym bruker]

Min nevø var veldig utilfreds også. Det ble til slutt en helsjekk hos legen, og det viste seg å være et problem med tarmen, altså han hadde vondt. Min søster hadde ingen anelse at det kunne være noe galt, side bleieaktiviteten var normal og han spiste godt og la på seg, men han lå et par uker på riksen med dette for behandling. Så min tanke om din sønn går den veien, at det kan være at han har vondt...

Anonymous poster hash: 0965f...5b5

[Anonym bruker]

#5 her igjen, jeg er også ganske sikker på at det var noe som plaget min sønn, men ikke ha for store forhåpninger til å finne ut av det.

 

For all del, prøv, bare vær forberedt så du ikke blir altfor skuffet hvis det ikke fører noen vei. Vi var hos manuellterapaut, kiropraktor, helsesøster, lege og barnelege uten å finne ut noenting. Mistenker at det var mye fordi den motvillige henvisningen til barnelegen nok inneholdt noe om "hysteriske foreldre" for han gadd knapt å ta en titt på gutten.

 

Heldigvis ser det ut til at han vokste av seg hva det nå enn var, og det var egentlig holdningen vi møtte mange steder også, at småbarn og babyer ofte er plaget med ting de vokser av seg, og derfor er det ikke så nøye hvor mye de plages i mellomtiden.

Anonymous poster hash: 06ee7...f57

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er ikke unormalt at småbarn sutrer og klager innimellom, men når til og med barnehagen bemerker det er det mer enn normalt.

 

Jeg synes du skulle prøve å få undersøkt han grundig, for noe må det være som plager han. 

 

Hold ut! Hadde det vært bare noe med deg hadde ungen vært mer tilfreds i barnehagen, så slapp av Du er helt sikkert en god mor som vil det beste for barnet ditt

[Anonym bruker]

Sånn opplever vi det og, dog med en på 16 mnd. Generelt sett misfornøyd hele tiden med oss, mye syting, ekkel oppførsel (slår, sparker, hiver, ødelegger), men er ikke noe fysisk galt. Jeg har tenkt at det bare er alderen (hun var en vanskelig baby også), men...

 

Anonymous poster hash: f44bc...7ba